Det har vært en del snakk om iskanten i media i det siste, eller i allefall i forrige uke. Dette fenget interessen min litt mer enn det kanskje ellers ville gjort, fordi jeg har puslet en del med isdata i det siste. Jeg bestemte meg derfor for å ta en kikk på hva som finnes av relevante data på THREDDS-serveren til met.no, og jeg fant blant annet to år med isdata på døgnmiddel og 4 km oppløsning.

To år med data hadde vært litt i tynneste laget til å ta beslutninger på, men det er i allefall nok til å lage en liten animasjon som viser isutbredelsen i 2013 og 2014. Fargen indikerer dekningsgrad, fra 5% (mørk blå) til 100% (hvit). Dekningsgraden sier altså noe om hvor stor andel av en celle på 4km x 4km som er dekket av is i følge modellen. Tykkelse er også tilgjengelig, men det har jeg ikke plottet. Dekningsgraden forteller deg ikke alt, den sier for eksempel ikke noe om hvordan isen er fordelt, 50% isdekning kan være halvparten åpent vann og halvparten små flak, store flak eller kompakt is. Den viser imidlertid det som kanskje er poenget, nemlig at iskanten slett ikke alltid er en kant i vanlig forstand, men en glidende overgang fra åpent hav til kompakt is.

Jeg synes forøvrig Dagbladets Anne Marte Blindheim hadde den beste oppsummeringen av saken. Anbefalt lesing. Og scriptet jeg brukte til å plotte dataene (henter data direkte fra serveren og lager ett bilde for hver dag) kan lastes ned her.

På jobb i dag nevnte noen tilfeldigvis en artikkel i Teknisk ukeblad som hevder at en norsk husholdning har samme energiforbruk som 3000 slaver og 200 trekkdyr. Jeg innså raskt at dette bare er søppel, men i hvor stor grad er det søppel? Følg med, mens Tor lærer deg å tenke som en fysiker.

Energi koster penger, og alt du kjøper må minst betale for energien som gikk til å produsere det. Å sammenligne prisen på to ting er derfor i mange tilfeller en brukbar tilnærming til å sammenligne energiforbruket til to ting. Så hvor mye bruker en gjennomsnittlig norsk familie på energi i året? La oss anta en strømregning på 40.000 kroner i året, for noen med stort hus og elbil. Og hvor mye koster det å brødfø 3000 slaver? Si de lever på vann og 5-kroners kneipbrød. Skal du bygge pyramider (det er dét slaver gjør, er det ikke?) trenger du sikkert fort en hel kneip om dagen. Vann antar vi er gratis, men 3000 kneipbrød om dagen kommer på litt over fem millioner i året, eller to størrelsesordener mer enn enn strømregning på førti tusen. Nå er sikkert ikke kneip den billigste måten å fôre slaver, men jeg ser at havre i bulk fra Felleskjøpet koster 6 kroner kiloen det også, så det er ikke helt tullete.

En annen ting man kan se på er energiforbruk. La oss si den samme familien bruker 40.00 kilowattimer i året. Hvor mye krever en slave? Det sies at ...

Despite the title, this is not an outline of how I intend to get a permanent position at a university.

On this day, in 1892, John Ronald Reuel Tolkien was born, and we celebrate it at 9 p.m. (local time, wherever you are) quite simply with a short toast:

The Professor!

to be delivered while standing, with a glass filled with something good; take a sip, then sit back down to continue your evening. If you are sensible, like we are, said evening will consist of leisurely reading of Tolkien's works.

The new Beowulf translation with the commentary is lovely; though Lord of the Rings is a classic; and On Fairytales is instructive; whereas Mr Bliss is utterly sweet; as is The Hobbit, come to think of it; The Legend of Sigurd and Gudrun is rather impressive; The Father Christmas Letters are beautiful; and The Fall of Arthur is tantalising; whereas The Silmarillion is essential; with perhaps a touch of the Unfinished Tales; -- in fact, read it all.

Akkurat nå er det 10 år og 20 minutter siden jeg postet min første post på calcuttagutta.blogspot.com. Målet jeg satte meg den gangen var å skrive en post hver avisdag, noe jeg holdt på ganske lenge, men mens jeg satte meg et konkret mål for frekvens tror jeg ikke jeg reflekterte noe særlig over hvor lenge jeg hadde tenkt å holde på. I 2005 var jeg jo fortsatt bachelorstudent, og jeg vet ikke om jeg egentlig hadde begynt å tenke så mye på fremtiden i noen særlig grad av detalj. Det var litt mer leve i nuet, og med det mener jeg vel egentlig å ta fag som virker spennende uten å tenke for mye på nytteverdien.

Nå, derimot, har jeg blitt en voksen og seriøs fyr, som tenker på nytten av ting. Jeg planlegger for eksempel å ta faget TFY 4275 Klassisk transportteori, fordi transport (som i diffusjon og denslags) er nettopp kjernen i det jeg jobber med. Videre planlegger jeg å fortsette å blogge regelmessig fremover, da jeg finner nytte og glede i å kunne gå tilbake og se hva jeg drev med og hva jeg tenkte om ting for noen år siden. En positiv bieffekt er naturligvis at interesserte lesere også kan oppdatere seg på hva jeg driver med. Jeg er jo ikke så fryktelig hard på sosiale medier, jeg holder meg til Instagram og Untappd, og et bilde i ny og ne pluss en liste over hvilke øl jeg smaker gir nok et noe ...

Last year, I resolved to read more women writers. And I did. Going from 20% to 50% was surprisingly painless (as I suspect getting rid of casual sexism generally is if you are willing to just take a moment to think about your choices). There are still fewer women than men in my library, but when we have gone off the rails in bookshops this past year, we have kept an eye on the gender of the authors we are buying (and if, as a result, we have had to buy more books than normal, that is a consequence I am willing to suffer).

In fact, reading more women was so easy, there is no real sense of achievement in having managed it. I suspect that would have been different if I had resolved to read only women this past year; but my aim is not a one-time gimmick, but a more balanced way of reading overall. On that note, I have also realised I would have had a greater sense of achievement if nearly all the writers I have read were not white Westerners of the anglo-American persuasion.

On the whole, setting out to read more women highlighted the fact that I read only one type of women (and men). I intend to do better in 2015. While I will keep up my reading of women's writing, I will try to include a greater percentage of non-Western writers. Having looked through my bookshelf, I confess I find this ...

GODT NYTT ÅR!

01.00: Karoline pakket nå sammen Passport (riktignok etter å ha tatt bilde av brettet slik at vi kunne fortsette i morgen) og erklærte at hun var trøtt og ville legge seg. Det kan være fordi jeg er syk og har smittet henne.

00.45: Dere bør imidlertid legge merke til at Calcuttagutta har en helt egen overskrift 1. nyttårsdag hvert år.

I mellomtiden: Det er tid for nyttårsforsettene! (Etter å ha lest og ledd av fjorårets.) Vi diskuterer forøvrig hvorvidt nyttårsforsett gjelder kun for ett år eller for resten av livet.

Vi begynner med Karoline: Samme som i fjor. Hun greide det i fjor, så hun kjører copy/paste. I tillegg skal hun få besøk av mormor (veldig ambisiøst).

Tor: Han nedjusterer aikido-ambisjonen sin til én gang i uken (fordi han feilet stort i fjordårets -- han gikk ved en feil to ganger i året istedet for to ganger i uken). Og i år skal han lese Hobbiten på tysk (på ordentlig). Han vil også søke Forskningsrådet. Han skal dessuten publisere en artikkel fra sitt nye fagfelt: oljesølgrafs. Og fortsette å bade i iskaldt vann. Og blogge to ganger i uka!

Anja: Skal lære seg HTML-koding og lage sin egen hjemmeside. Og så skal hun lære seg å navigere rundt i FL-studio (et musikkprogram). Og gi ut minst fire låter til! (Vi andre blir helt svette.) Og hun skal ikke være så tung i hjertet. Hun skal forøvrig fokusere all sin energi på musikk (med litt til ...

2014 has in many ways been a bit of a shit year, globally; and I suspect we won't really be sorry to see the back of it. Books, however, are friendly things, and I suspect a review of the year in books is fairly safe. Even more so when most of the ones I've read were rather good and I think you should read them, too.

At the beginning of the year I resolved to read more women writers in 2014, and I am currently kicking myself for not having done something like that a long time ago; because as it turns out, reading 50% women writers is no hardship at all.

In fact, I started the year on a bit of a feminist kick, and read the best named book of the lot: The Girl Who Circumnavigated Fairyland in a Ship of Her Own Making by Catherynne M. Valente, a fairly straightforward fairytale-like story which I would recommend to anyone from 10 onwards. We need more books about plucky young girls fighting their way through a somewhat hostile Fairyland, helped along the way by a half-library Wyvern. I also got a hold of Tone Almhjell's The Twistrose Key, which to my mind fits a similar pattern (and age bracket); though where Valente's allusions came wrapped in puns and language play, I found myself tracing Almhjell's influences where I do not think they were intended to shine through, and the language left a bit to ...

Gingerbread geekery is now firmly established as a Christmas tradition (three iterations and all that Christmas jazz), but after last year's star destroying success, we (Silje, Tor & I, with the occasional encouraging noises from Karoline & Anja) thought we'd change the direction ever so slightly this year. We hereby include Doctor Who in the box labelled "Christmas worthy".Being well versed in gingerbread making, we have learnt the value of a good blueprint. And the internet being what it is, we found one for both the TARDIS and Daleks. Tor also appropriated the measuring device from my mother's knitting kit, and a triangular one from my sister's long abandoned maths stash; and so we set to work.

Still a bit bruised by the utter gingerbread dough disaster that was 2012, we bought the dough ready made this year as well, but that does not mean there was no work involved. While Tor may have been the brains of the operation, I want it noted that I was the muscle.

Stop laughing.
We have yet to learn that gingerbread is an agent of chaos, however; measuring is still very much something we do both before and after baking. The universe refuses to conform to our orderly impulses, probably due to the anarchic influence of the Doctor.

The TARDIS was surprisingly simple to make (we assume the "bigger on the inside" happens once decorations are complete), the only caveat being that you must divide the doors before ...

Høstens bading har nå nådd sitt høydepunkt. Tilvenningen har nå kuliminert i den ultimate mann- (eller kvinn-) domsprøven. I dag gikk nemlig Jørgen og jeg opp til Øverlandsvannet, økset et hull i isen og hoppet uti. Og Jørgen gjorde attpå til dette uten noen form for tilvenning, sist han badet utendørs var nemlig på samme sted i juli i år. Credz.

Egentlig gikk det ikke fullt så smidig som dette. Øverlandsvannet er nedtappet for tiden, så det står skilt om at isen kan være utrygg. Vi begynte derfor forsiktig inne med land, og testet isen med øksa. Vi fant raskt ut at den var omlag 10 cm tykk, med vann under, så vi bestemte oss for et sted og hakket igjennom. Det viste seg at nedtappingen hadde ført til at isen hadde knekt, og at ny is hadde dannet seg oppå, så vi hadde å gjøre med 10 cm is, 30 cm vann og nye 10 cm is. Om noen av våre lesere ikke har prøvd å hakke seg gjennom to lag med is med øks kan jeg fortelle at det er spektakulært irriterende, fordi det spruter is-sørpe i alle retninger når man går løs på det andre laget.

Etterhvert fikk vi imidlertid laget to hull som var store nok til bading. På dette tidspunktet ventet vi fortsatt på at Mr. Tangen og Mr. Hattrem skulle dukke opp for å fotografere og eventuelt trå til med livredning, så da vi sjekket dybden ...

What better book to end this series of Christmas stories than the collected letters of Father Christmas? They were written between 1920 and 1943 to the children of J. R. R. Tolkien.The very first letter was written to Tolkien's oldest child, John, when he was just three years old. It was a short note accompanying a drawing of Father Christmas and his house, as the boy had asked what it looked like where Father Christmas lived. As time progressed, however, the letters grew longer and the stories more involved, detailing life at the North Pole.

Father Christmas' handwriting is terribly shaky, both because of the snow and because "I am nineteen hundred and twenty four -- no! seven! years old on Christmas Day" and therefore cannot keep the pen steady. (I rather like the adjustment of years back from the convention to the speculated earlier date of birth for Jesus, this in a letter to a six-year-old child and his younger brother.)

The 1925 letter introduces the North Polar Bear, whose antics will keep introducing drama in the letters throughout. This year, he has climbed up the North Pole (which is an actual pole) in order to fetch Santa's hat, and in the process breaking the Pole and Santa's house (which he ...