Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 9 måneder, 1 uke
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 9 måneder, 1 uke
Reading in dark times
Are, 11 måneder, 1 uke
Moldejazz 2016
Camilla, 1 år, 2 måneder
Dørskilt
Karoline, 1 år, 3 måneder
Halifax
Tor, 1 år, 4 måneder
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 1 år, 4 måneder
Numerikk, takk
Tor, 1 år, 4 måneder
Topp tur
Camilla, 1 år, 6 måneder
Tolkien reading day
Tor, 1 år, 6 måneder
50 book challenge
Camilla, 9 måneder, 2 uker
Ten years ago
Oppdageren Tor
Tor
Controls
Register

3000 slaver!

På jobb i dag nevnte noen tilfeldigvis en artikkel i Teknisk ukeblad som hevder at en norsk husholdning har samme energiforbruk som 3000 slaver og 200 trekkdyr. Jeg innså raskt at dette bare er søppel, men i hvor stor grad er det søppel? Følg med, mens Tor lærer deg å tenke som en fysiker.

Energi koster penger, og alt du kjøper må minst betale for energien som gikk til å produsere det. Å sammenligne prisen på to ting er derfor i mange tilfeller en brukbar tilnærming til å sammenligne energiforbruket til to ting. Så hvor mye bruker en gjennomsnittlig norsk familie på energi i året? La oss anta en strømregning på 40.000 kroner i året, for noen med stort hus og elbil. Og hvor mye koster det å brødfø 3000 slaver? Si de lever på vann og 5-kroners kneipbrød. Skal du bygge pyramider (det er dét slaver gjør, er det ikke?) trenger du sikkert fort en hel kneip om dagen. Vann antar vi er gratis, men 3000 kneipbrød om dagen kommer på litt over fem millioner i året, eller to størrelsesordener mer enn enn strømregning på førti tusen. Nå er sikkert ikke kneip den billigste måten å fôre slaver, men jeg ser at havre i bulk fra Felleskjøpet koster 6 kroner kiloen det også, så det er ikke helt tullete.

En annen ting man kan se på er energiforbruk. La oss si den samme familien bruker 40.00 kilowattimer i året. Hvor mye krever en slave? Det sies at man bør få i seg 2000 kilocalorier om dagen, eller omtrent 3 Gigajoule i året, antagelig nærmere 5 Gigajoule om man bygger pyramider. 40.000 kilowattimer er det samme som 144 Gigajoule, eller omtrent samme energimengde som kreves for å holde 35 slaver.

Nå har jeg selvfølgelig gjort noen antagelser her. Den første er at energiforbruket til en familie er representert ved strømregningen, og den andre er at man ser på energien som kreves for å holde slaver, heller enn energien slavene kan levere. I virkeligheten er det naturligvis slik at alt man kjøper har kostet energi å produsere, og slaver leverer naturligvis mindre energi enn det de spiser. Så hvor mye energi kan egentlig en slave produsere?

Artikkelen nevner at man tar utgangspunkt i en hestekraft, som er ca 750 Watt, og antar at et mennesker leverer en åttendel av effekten til en hest. La oss si 100 Watt for enkelhets skyld, og anta videre at man jobber 12 timer om dagen. Det blir en total energimengde per dag på 4.3 Megajoule. Spiser man 3000 kilocalorier om dagen tilsvarer det 12.3 Megajoule, så omtrent en tredel av energien kan benyttes til arbeid. 3000 slaver leverer altså 4700 Gigajoule på et år, og legger vi til 200 trekkdyr som også jobber 12 timer om dagen er vi på 7000 Gigajoule per år.

7000 Gigajoule med elektrisk energi koster ca to millioner kroner om vi antar at det koster en krone per kilowattime, og en gjennomsnittlig norsk familie har åpenbart ikke råd til å bruke så mye på strøm. Det finnes imidlertid billigere måter å kjøpe energi på. Hvis man kjøper og brenner råolje (til 50 dollar fatet) kommer man litt under 20 øre per kilowatttime, eller 400.000 kroner for 7000 Gigajoule, så det er strengt tatt mulig for en familie å bruke denne energimengden om man virkelig går inn for det.

Som nevnt inkluderer prisen for en ting (nesten) alltid energien som gikk med til å produsere den. Prisen dekker selvfølgelig mye annet også, men om vi antar at en gjennomsnittlig familie har en disponibel årsinntekt på 500.000, og at halvparten av dette går til å betale for energi, direkte eller indirekte, og at denne energien for det meste har kostet 1 krone per kilowattime, så kommer vi faktisk ut på et energiforbruk som tilsvarer det 375 slaver og 25 trekkdyr kan levere. Antar vi halve energiprisen blir det dobbelt så mange, men nå må jeg innrømme at jeg gjetter vilt, både på energipris og på andel av prisen på en vare som går til energi. I Norge, med våre lønnskostnader, vil jeg dog tippe at de fleste tingene jeg kjøper i større grad betaler for lønnen til en eller annen enn for energien som gikk til å lage tingen.

Jeg konkluderer uansett med at anslaget i artikkelen er feil med mellom en halv og to størrelsesordener, avhengig av hvordan man regner. Mindre enn jeg ventet, men fortsatt nok til at jeg står ved mitt opprinnelige utsagn om at dette er søppel. Jeg er dessuten fornøyd med å ha fått bekreftet inntrykket mitt fra før jeg fant ut at man kunne være medlem av Tekna uten å få Teknisk ukeblad i postkassen, nemlig at Teknisk ukeblad er en tabloidavis for ingeniører.
Camilla, Jørgen, Anja likes this

Comments

Camilla,  20.01.15 21:12

Jeg føler at denne slavekategorien er noe udifferensiert. I Romerriket hadde de (særlig greske) slaver som lærere for barn osv. Det er ganske forskjellig fra å trekke steiner og bygge pyramider.
Jørgen,  25.01.15 13:59

Og er det ikke mer eller mindre en myte, stort sett skapt av skriverier gjort av Herodot, at det var piskede slaver som bygget pyramidene? At det trolig, for det meste, var godt trente arbeidere som stod for arbeidet. Og at de som eventuelt var slaver ble verdsatt høyere og behandlet bedre enn slik vi i dag tenker at slaver blir behandlet og verdsatt.
Category
Physics
Tags
fysikk
energiforbruk
Teknisk ukeblad
Views
2000
Last edited by
Tor, 20.01.15 21:10