There is currently a campaign running here in Edinburgh, called We Love Leith. I have been wondering about that ever since I noticed it. The idea is a good one. I was just stumped by the loving Leith bit.

Leith is part of Edinburgh. It wasn't always, but the two have merged over time. It is the port area of the city, and as such it is (in my mind, at least) a bloody scary place. Ports generally are. There is something about them. They seem to attract the criminal element. Of course, this could all be prejudice. And it doesn't help that Trainspotting is set there -- I take most of my cultural information from books.

For some unaccountable reason, most of my friends here in Edinburgh have decided to settle in this scary area. This means I frequently walk through the streets of Leith at ungodly hours, and during these nocturnal wanderings I have seen little to disabuse me of this impression of the place as one of sinister criminality.

Now, fast forward to the last week and a half. As some of you know, we had to move out of my old flat about ten days before we could move into our new one. And in the meantime, our friendly friends provided us with a room. In Leith. The first night, we could hear drunk people shouting and throwing stuff at shop fronts along the street, and we were very happy to be snug indoors. One ...

00:37: Det ser ut som dette går veien, selv om en del forhåndsstemmer ikke er tatt med, og ting i teorien godt kan skje. For eksempel hvis mange Venstre-velgere har forhåndsstemt. Ironisk at jeg sitter her og håper at Venstre ikke kommer over sperregrensa, hadde ikke trodd det. Menmen. Forhåpentligvis er vi i litt større grad kvitt dette tullete sosialistisk/borgelig-skillet om fire år.
Hurra for rødgrønt flertall!


Yay!

00:00: Camilla er med oss!!

Engasjert norsk ungdom, avdeling Skottland

23:40: Dette er hva Møre og Romsdal bidrar med. Jeg skjemmes. http://twitpic.com/hp4f8.

23:16: "Dokker e jo ikkje enig om nokka!!" Johs poengeterer at det ikke er noe grunnlag for regjeringssamarbeid på borgelig side i norsk politikk.

Kan vi bli kvitt dette tullete, fjasete, idiotiske skillet mellom "borgelige" og "sosialistiske" partier?!

22:59: Det er allmenn enighet i forsamlingen om at det er kjipt at Venstre gjør det så dårlig foreløpig. Her er flere som var på Venstre-vippen, men som seifa inn til rødgrønt flertall. Venstre hadde fortjent å gjøre det bedre, men for min egen (Are) sin del må jeg bare si at jeg ikke kunne sjanse på "borgelig" flertall og Frp-innflytelse. Kanskje vi kan få Venstre i koalisjon med Ap en vakker dag?

22:41: Ahhhhh.

Valgbakst.

22:25: Allmenn misnøye med offermentaliteten FrP klamrer seg til. Jensen kan slutte å syte! Vi er ikke ute etter dere, vi synes bare dere går inn for en usedvanlig toskete politikk!

22:23: Stemningen på ...

Jeg dristet meg til å sette opp en uoffisiell valgdagsmåling i venstre kolonne her på Calcuttagutta. Vi har jo hatt denslags tidligere også, og det er jo greit å få bekreftet, sånn innimellom, at Calcuttaguttas lesere jevnt over ligger mer til venstre enn det som er vanlig. Det er slikt som får meg til å føle meg varm og trygg og denslags. Gudene vet at det ikke er mye med valgkampen som har inspirert den følelsen. Og jeg har sett den fra langt unna, trygt skjermet i Skottland.

Like etterpå oppdaget jeg imdilertid denne artikkelen på nrk.no. Den sier at hvis man offentliggjør valgdagsmålinger før klokken ni i kveld, kan man få to millioner i bot. Jeg har ikke to millioner. Det har ikke Tor heller. Og ikke egentlig noen andre jeg kjenner. Hvis Medietilsynet skulle få det for seg at vi har tråkket over grensen, er vi altså godt ute og kjører. NRK sier følgende:

Mediene har lov til å offentligjøre meningsmålinger som er foretatt senest lørdag, på søndag og mandag. Det som ikke er tillatt er å komme med valgmålinger som er foretatt på valgdagene søndag og mandag.

Jeg trøster meg imidlertid med at artikkelen fortsetter,

Forbudet mot å offentliggjøre valgdagprognoser gjelder alle norske foretak, samt privatpersoner. Likevel er det bare foretak som kan bli bøtelagt for overtredelser ... .

Jeg tror jeg regnes som privatperson i dette henseende.
Aftenposten.no, derimot, er kanskje på noe tynnere is med dette innslaget?

Rødt blir det siste partiet i denne serien, og i dag skal jeg lese og kommentere Rødts Arbeidsprogram for 2008-2010. Det første som slår meg er at språket er litt proletariatistisk, hvis det er noe, med ord som «historia», «makta», «kjønna», «utarma» og mange andre. Det mangler dessuten et mellomrom både her og der, og formatteringen er ikke helt konsekvent. Nuvel. Jeg har stort sett latt være å rette skrivefeil i de avsnittene jeg har klippet og limt.

Ikke uventet er Rødt litt røffere i stilen enn de andre partiene. Ikke bare ser vi en utstrakt bruk av a-endinger, men også ganske krasse utsagn mot «borgerskapet», «kapitalistene», «imperialistmaktene» og flere andre. Men hva med revolusjon, og spesielt væpnet sådan? Er de fremdeles for dette? Nei, det viser det seg at de ikke er. Eller i såfall har de ikke skrevet noe om det i programmet sitt. Ordet «revolusjon» nevnes bare tre ganger i arbeidsprogrammet, og jeg sakser inn alle tre her:

Kapitalismen må avskaffes og erstattes med et demokratisk, sosialistisk samfunn. Bare et samfunn som avskaffer profitten som drivkraft, og styres av menneskenes behov og naturens tåleevne, kan hindre en ødeleggelse av jorda. Gjennom en sosialistisk revolusjon, med oppslutning fra et flertall i folket, må folk sjøl ta makta og styre utviklinga i retning av et framtidig klasseløst samfunn.

og

Rødt mener klimaendringene viser nødvendigheten av en dyptgripende samfunnsendring, en revolusjon, for å trygge livsgrunnlaget på jorda. En slik revolusjon er mulig, og vil være den mest omfattende i menneskenes ...

I følge dagbladet.no fikk Vigrid 22 av 210 stemmer, altså litt over 10%, i skolevalget ved Ål videregående skole. Jeg sakser fra artikkelen:

Rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående skole mener at det ikke er hans jobb å bli overrasket over hva elevene ved skolen stemmer.

- Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser og at de stemmer, uttaler han.

Ok, jeg er kanskje enig i at det ikke er rektorens jobb å bli overrasket over hva elevene stemmer, selv om jeg sikkert ville tatt resultatet til etteretning hvis jeg var rektor. Men jeg er ikke enig i at det viktigste er at elevene stemmer, det er mye viktigere at de ikke blir rasistiske svinepelser. Og hvis de på død og liv skal bli det ser jeg helst at de ikke stemmer. Og helst ikke forlater huset.


-Tor Nordam

Nå er jeg i Italia. Hva gjør du der, spør du kanskje. Vel, nå skal du høre. Sannheten er vel kanskje at jeg tenkte «Italia, hey!», men den offisielle forklaringen er at jeg er på OSI VIII, eller den åttende konferansen om Optics of Surfaces and Interfaces. Hvorfor tenkte du «Italia, hey!» spør du kanskje. Eller kanskje ikke, de fleste ville vel grepet sjansen til å ta en tur til Italia på statens regning. Men jeg var egentlig litt skeptisk. Sannheten er at jeg trives best i land der ikke alle uniformerte menn, være det seg paliti, tollere eller parkeringsvakter, har bart og en pistol som ser godt brukt ut. Og jeg synes egentlig det er helt greit om drosjesjåføren ikke kjører i 120 forbi skiltet det står 20 på.

Jeg må likevel innrømme at jeg trives ganske godt. Det er ganske greit, når det er en halvtimes coffee break, at det står en italiener som kjapt lager espresso til alle, og at det er en tretimers lunsjpause som man kan tilbringe i godt lag på en av de svært mange sjarmerende spisestedene i nærheten av hotellet. Og det er egentlig helt greit at man kan gå i skjorte uten noe under, uten at det blir for kaldt eller regner, selv ikke når man sitter ute og tar et glass vin klokken 11 om kvelden. Da er det egentlig bare sjarmerende at det viser seg at når det skal gå en «shuttle bus» fra hotellet til konferansen, så betyr det ...

I denne artikkelen, som antagelig blir den nest siste i denne serien, skal jeg lese og kommentere SVs Arbeidsprogram for perioden 2009-2013. Det første som slår meg når jeg åpner dette dokumentet, er at det er på pinglete 36 sider, som er det minste så langt, med god margin. De kompenserer imidlertid ganske mye ved å benytte en djevelsk liten font, som gjør at SV får plass til over 10000 tegn på hver side, mens for eksempel AP hadde bare litt over 3500. Hvis jeg hadde vært en slik fyr som driver med billige ordspill ville jeg sikkert sagt noe om å lese det som står med liten skrift. SV har forøvrig valgt et tre-kolonne-layout, som antagelig er et bra trekk. Hvis ikke ville det blitt fryktelig mange tegn på hver linje. Jeg tror imidlertid, som vanlig, at det ville sett bedre ut med blokkjustering. Jeg begynner faktisk å føle en viss trang til å ta alle partiprogrammene, kopiere teksten inn i LaTeX og typesette på nytt, og sende resultatene til partiene og si «Se her! Slik skal det være!» Nuvel.

SV har jo en litt spesiell posisjon, ettersom jeg allerede har stemt på dem, både tidligere og ved dette valget. Det sier seg dermed selv at jeg er noe mindre skeptisk til SV enn til de andre partiene. Jeg vil likevel forsøke å se om jeg kan finne noe grums å trekke frem her også, og jeg mistenker at jeg vil finne noe blant annet i skolepolitikken. Men det ...

Man tager to fugler (i alle fall hvis man er to personer). Enkelte lader hagla og trasker til skogs; vi gikk på Farmers' Market og kjøpte dem. Grouse, som er en type rype man finner mye av i Skottland.

Hvis man har skutt den selv må man så foreta seg en del ubehageligheter i retning av ribbing, men våre var stort sett ferdigribbet, selv om Tor påpekte at det at de hadde bena på fortsatt fikk dem til å se ut som en slags Doctor Who-monstre.

Deretter vasker man kjøttet, finner fram en skikkelig skarp kniv for så å ta av flyvemuskelen (bryststykket) og legge det til side. Resten av fuglen renser man så, og deler opp kjøttet i ganske må biter (de skal lage saus).

Når du så har kuttet opp dette sausekjøttet, steker du det lett, har i finkuttet løk, eplebiter (som vi brukte istedet for gulrøtter fordi Tor er sær), litt pepper, timian og einebær. Du trenger ikke tenke så hardt på om kjøttet er helt finrensket, for du skal uansett sile av dette senere, og om du fortsat ønsker å ha kjøttbiter i sausen kan du håndplukke de fineste. Vi hadde fått beskjed om å koke alt dette i vann, men siden vi er dekadente og vi virkelig liker smaken av kjøtt kokt i vin, brukte vi en del vin i tillegg.

Mens ...

Jeg kom i skade for å lese Aftenposten i dag, og hva annet møter mine søvnige øyne enn enda et idiotisk FrP-utspill:

Dersom Frp vinner valget, vil folk kunne kjøpe vin i dagligvarebutikken hele uka.

Det høres veldig fint ut, gjør det ikke? Vel, det er det ikke. Det er tull og tøys og styggedom. Og jeg skal ikke enda en gang gå over de mer faglige grunnene til at dette er en dårlig idé, for det er nok av andre som kan skrive om det, og jeg tviler på at FrP-velgere bryr seg om fakta uansett.

Nei.

I dag snakker jeg for en gangs skyld som forbruker.
Jeg har nå bodd snart tre år i et land hvor man kan kjøpe vin i butikkene. Og jeg kjenner at jeg blir varm rundt hjertet hver gang jeg tenker på Vinmonopolet.

Har noen tenkt over hvor fantastisk det er med en så stor spesialbutikk i en by som Molde? Hvor mange andre steder kan man gå inn, velge blant et så stort utvalg i alle prisklasser og få kyndig rettledning hvis man trenger det?

Jeg skulle likt å se den stakkaren som gikk inn på Rema og sa "hei, jeg skal ha gjester og trenger en vin som passer til hvalkjøtt i sjokolade- og kantarellsaus, og en annen som går til forretten -- reker i lime og kiwi". Jeg vet i alle fall hva som ville skje hvis jeg gjorde det på Tesco. Har dere sett øl-utvalget i butikkene? Jeg er sikker ...

I was 14 the first time I saw Mozart's "The Magic Flute" played. I had listened to very little opera beforehand (and never seen any on stage), and it was rather an experience. It was part of the Opera Ball arranged by some people in Oslo (I recommend it), and was played in the old opera. Everyone was dressed in period costume, and the opera itself was followed by a proper ball and then the only disco I have ever enjoyed (it is strange how the experience of a disco is improved with a bit of crinoline and nice hats) before we had breakfast (still in costume) at the Grand Hotel. In short, this particular opera has had a very special place in my heart.

When I heard
a) that Tor had never been to an opera (which is not altogether surprising, as he has for years claimed to hate all plays where people burst into song -- with key exceptions (the ones he has seen))
b) that Cambridge's Shadwell Opera would be preforming an opera in the old Rosslyn Chapel
and finally
c) that this opera would be "The Magic flute"
there was of course nothing that would stop me going (and dragging Tor along, no matter what he said on the subject).

As it turns out, Tor was not at all opposed to the plan. Perhaps the fun of the Swan Lake had convinced him all this high culture can be well worth the money; perhaps he ...