Videoopptakene av forelseningene mine er nå tilgjengelig på intertubene, for de som måtte ønske å lære litt fysikk. Det finnes en RSS-feed, og jeg har også lagt til en oversikt på hjemmesiden til faget. Og i den forbindelse må jeg bare si at OMG! Python! Django! The Shiznit, esse.

Det tok meg ett minutt å finne ut at det finnes en python-modul som heter feedparser, som parser feeds. Så tok det meg 30 sekunder å konstatere at denne modulen er installert på boksen hjemmesiden min kjører på. Deretter brukte jeg et par minutter på å finne ut hvordan feedparser funker, og så kanskje fem minutter på å klø meg i hodet før jeg fant ut hvordan man konverterer en time.struct_time til en datetime.datetime, og så ca ti minutter på å skrive en view og en mal for siden, og dett var dett.

-Tor Nordam

Som ung fysikkstudent begynte jeg i 2003 å lese om elektrisitet og magnetisme i Physics for Scientists and Engineers av Fishbane, Gasiorowicz og Thornton. Lærebøker i fysikk inneholder gjerne små tekstbokser med anvendelser av temaet man snakker om, for å tilby en slags kobling til virkeligheten for de som ikke skal bli scientists, men engineers. Og så lenge anvendelsene er tilstrekkelig gode og helst også langt inn i fremtiden, synes jeg det er spennende med slike ting. Jeg kan fortsatt huske at jeg ble meget begeistret da jeg leste en slik tekstboks som forteller om kondensatorens fortreffelighet som energikilde i en bærbar datamaskin.

For de som ikke er så inne i denslags kan jeg kjapt fortelle at en kondensator er en dings som kan lagre elektrisk energi. Litt som et batteri, med andre ord, men med et par viktige forskjeller. Mens et batteri stort sett vil levere en nokså jevn spenning helt til det er tomt, vil spenningen fra en kondensator synke jevnt mens den brukes. Dette er ikke så heldig for en datamaskin, men med dagens elektronikk er det ikke noe problem å lage en krets som leverer konstant spenning. I tillegg, mens et batteri må lades nokså langsomt, kan en kondensator lades meget raskt, i størrelsesorden noen sekunder. Pluss at en kondensator ikke har samme begrensning i antall ladesykluser som et batteri.

Som om ikke de ovennevnte fordelene var nok presenterer Fishbane, Gasiorowicz og Thornton i tillegg et regnestykke som antyder at en kondensator ladet opp til en ...

På naborommet til kontoret vårt på Gløshaugen er det en undervisningslab for optikk. Paul Anton, som jeg deler kontor med, har sammen med en annen stipendiat ansvaret for å undervise denne laben, og i neste uke, det vil si i morgen, braker det løs. I den forbindelse har han brukt litt tid på å sette opp alt utstyret som skal brukes, samt rote litt rundt for å finne ut hva det egentlig er som fyller opp de tre store skapene som står der inne. For det er i alle fall ikke utstyr som brukes i undervisningen.

Container-vegring, kaller min far det, når han skal forklare hvorfor vi har så mye skrot stående rundtomkring i kjelleren og på loftet og i garasjen. Og antagelig vil han protestere mot at jeg kaller det skrot. Uansett, de som har ansvaret for den aktuelle laben lider av det samme syndromet. Og det er ikke noe galt i det, jeg har det selv også, og det å rote rundt i labutstyr som har blitt samlet opp siden man begynte med fysikk på NTH for over et halvt århundre siden kan egentlig være ganske spennende.

En av de mer interessante tingene som dukket opp var et godt, gammeldags stroboskop. Meget solid utførelse, kommer i en egen boks i panserstål der lokket kan brettes rundt og brukes som fot, og med et digert hjul man vrir på for å stille hvor ofte den skal blitze. Vi gikk naturligvis i gang med å prøve å ta slike bilder ...

Da har jeg endelig, et år etter at jeg begynte å tenke på saken, fått gjennomført demonstrasjonen av Newtons 3. lov med brannslukningsapparat og skateboard. Og resultatet finnes på intertubene!



Videoene av selve forelesningene er ikke tilgjengelig ennå, på grunn av tekniske problemer med serveren de skal ligge på, slik jeg forstår det. Men det kommer snart, og da kommer jeg naturligvis med link og gode greier.

-Tor Nordam

Tom got me Hannah Montana: Crush-Tastic for Christmas. With friends like these, as they say …. He requested a thorough analysis with special attention to the socioeconomic implications of the thing. He is a bad man. Did I mention it also comes with ``an exclusive crush guide mini-book, plus 8 pages of photos from the show'', and a reductive description of boys according to how they text?

I'll get back to that. But before I attempt to anything like an impartial observation there are other things to say: the book is atrociously bad. Worse than I would have expected, even from a Disney film-to-book purple, sparkly thing. I have never seen Hannah Montana, and my very vague ideas of the concept were more or less confirmed: it seems to be mainly slapstick comedy relying on the stupidity of stock characters and simplistic plots. I am not sure whether "plot" is actually the word: it is more a succession of random events, none of which appear to be selected for anything other than the spur of the moment or a passing idea. I must also point out (apparently) that physical comedy works rather less well on paper than it does on television (and even there it is a bit hit and miss).

Plot

The story, as I said, is very episodic. It is divided into two main parts, barely connected. The only continuing element is the visit from Miley's Aunt Dolly (who, the pictures in the middle reveal, is Dolly ...

Jeg har nevnt fra tid til annen at jeg har jobbet med et opplegg for hjemmesider for fag, skrevet i django. Nå begynner det å bli såpass at jeg har tatt det i bruk, etter at linux-mannen på jobb satt på kontoret mitt og hacket og bannet i et par timer på fredag, før han fikk det til å virke. Moralen er at alle tilganger må være satt riktig, og at gruppen apache (eller sikkert egentlig brukeren som startet apache) er med i må være assosiert med databasen, og muligens også mappen databasen ligger i. Jeg husker ikke helt i farten, og jeg kommer sikkert til å angre på at jeg ikke skrev dette ned en eller annen gang i fremtiden.

Uansett, man kan nå beundre resultatet på den noe suspekte adressen http://sham.phys.ntnu.no/fy0001. Jeg er litt usikker på hva som er bakgrunnen for at man valgte å kalle en av boksene på linux-klyngen «sham», og da spesielt en av de boksene som kjører en webserver, men jeg ser for meg at det kan være en god idé å endre på dette før jeg prøver å overbevise hele instituttet om å ta i bruk systemet mitt. Jeg tror uansett ikke jeg er den som bør klage på merkelige navnevalg. Tradisjonen på instituttet er å kalle opp maskinene etter kjente fysikere, mens mine to maskiner heter amokk og paradoxx, oppkalt etter 666-låter.

Som tidligere nevnt tar jeg gjerne i mot forslag til endringer og forbedringer på hjemmesidene ...

Canterbury Tales er enda en av disse klassikerne som jeg alltid har planlagt å lese (kanskje delvis fordi den aldri ble avsluttet), men som det altså tok meg en stund å ta fatt på. Men siden studentene mine skal ha om middelalderen og renessansen følte jeg at jeg burde ha kontroll på Chaucer. Jeg var imidlertid veldig klar for å kjede meg gjennom den, for samme hvor mange klassikere jeg leser og finner ut at jeg liker har jeg alltid den forventningen at den neste jeg plukker opp kommer til å være kjedelig. Desto mer fordi dette er middelalderlitteratur (selv om den tydelig er påvirket av den italienske renessansen), og jeg forventer alltid at middelalderlitteratur skal være kjedelige greier som bare handler om Gud og helgener.

Det er helt feil, selvsagt. Middelalderen, i likhet med de fleste "mørke" perioder var tjokk full av kulturelle strømninger som la grunnlaget for den senere oppblomstringen. Og mens eliten kanskje brukte litt vel mye tid på å skrive salmer og lærde utlegninger om Guds natur, har det en motsats i folkekultur på den ene siden og tidlige renessanseimpulser på den andre.

Det er ikke tvil om at Chaucer, selv om han levde på 1300-tallet (altså en stund før renessansen offisielt gjorde sin inntreden i Storbritannia) var sterkt påvirket av italienere som Bocaccio og Petrarca. Han reiste til Italia, og det har vært spekulert i om han faktisk møtte Petrarca, men selv uten et personlig møte er det ingen tvil om at han har tatt ...

Da er jeg altså offisielt i gang med å forelese igjen, etter at jeg hadde første ekte forelesning i dag. Første forelesning i år gikk en del bedre enn første forelesning i fjor, så det later til at jeg forbedrer meg, og det er jo en bra ting. I fjor hadde jeg ikke nok stoff til å fylle hele tiden, så i år flesket jeg til med ca dobbelt så mye, og jeg kom gjennom nesten alt, og jeg stoppet dessuten på et naturlig sted både før pausen og på slutten, som jeg vil si er litt av en bragd, spesielt i et klasserom uten klokke.

Hittil har jeg vært i R10, men det ser ut til å bli for fullt, så fra neste uke har jeg fått flyttet forelesningene til R7 og R1. Det blir jo litt spennende og kanskje litt rart å forelese i R1, som har plass til 462 personer eller noe slikt, særlig når jeg bare har rundt 50 studenter, men det er bedre med for god plass enn for liten. Og tavlen i R1 er absolutt gigantisk, om jeg ikke husker feil, og det er alltid gunstig.

Jeg kan ellers melde at det tar ca 2 sekunder å glemme at man blir filmet mens man foreleser, i alle fall i et litt stort rom. Borte på multimediesenteret har de også et studio de bruker til å filme forelesninger uten studenter, og jeg tipper man fort kan bli litt mer nervøs når man står i et ...

I dag holdt jeg en tutorial om Arthur-legender. Det er ikke mitt ekspertise-område, kan man kanskje si; men jeg tror det er det jeg kan mest om når det kommer til Middelalderlitteratur, og det er Middelalderen de jobber seg gjennom i begynnelsen av dette semesteret.

Jeg leste Rosemary Suthcliffe da jeg var liten, og det er stort sett der jeg har grunnlaget for alt jeg vet om Arthur fra. Det var to bøker: Én var i roman-form, den andre var en samling historier om ridderne. Det tok noen år før jeg skjønte at det ikke var den autoritative versjonen. At det faktisk ikke finnes en autoritativ versjon. Senere har jeg selvsagt kommet over det i forskjellige varianter. Jeg leste Marion Zimmer Bradleys meget feministisk-orienterte fantasy-versjon, Mists of Avalon (ikke min favoritt), Lady of Avalon (bedre), Forests of Avalon osv. Jeg syntes det mest spennende var hvordan hun koblet det til faktisk (romersk) historie. Senere også Mary Stewarts mye bedre Merlin-trilogi (igjen med meget feministiske innslag, men ikke fullt så plagsomme; og igjen med romersk historie). Jeg så Monthy Pythons and the Holy Grail (kokosnøtter har aldri vært det samme siden). Men det nærmeste jeg kom røttene var Thomas Malorys Le Morte d'Arthur fra 1400-tallet. Det var en av tekstene jeg diskuterte med studentene mine i dag. Men det var den nyeste av dem.

Vi begynte med Geoffrey av Monmouth. Hans History of the Kings of Britain (som jeg forøvrig brøt sammen og kjøpte i dag) var opprinnelig skrevet på ...

Jeg har tidligere nevnt at forelesningene mine i år skal filmes og legges ut på iTunesU og universitetets hjemmesider. Jeg begynner å forelese på fredag, så nå er det ikke lenge å vente for alle som har gledet seg til å høre meg dosere om fysikkens mysterier. Jeg forstod det slik at det vanligvis tar et par dager fra opptaket er gjort til det er tilgjengelig på nette, så tirsdag i neste uke er det bare å benke seg foran datamaskinen for å få med seg første episode. Jeg kommer tilbake med link.

Først må jeg imidlertid planlegge forelesningen. Jeg akter å gjøre ca, men ikke helt det samme som i fjor, for jeg husker jeg tenkte at de par første forelesningene i fjor ikke var helt optimale. Jeg begynner nå å ønske at jeg hadde skrevet ned nøyaktig hva det var som ikke var helt optimalt, og at jeg dessuten hadde tatt litt bedre notater, og tatt litt bedre vare på notatene mine, da dette antagelig ville gjort arbeidet mitt litt lettere nå. Menmen, fordelen med å måtte lage nye notater hvert år er i alle fall at man slipper å bli en slik foreleser som leser høyt fra de samme notatene år etter år. Usammenhengende notater gir jo større rom for improvisasjon og spontanitet og denslags, og det kan jo fort vise seg å være en bra ting.

En annen ting jeg må gjøre er å få tak i et brannslukningsapparat. Jeg nevnte muligens i fjor at jeg ...