Jeg antar mange har sett Monty Pythons Election Night Special, som Camilla linket til senest i går. Hvis ikke anbefaler jeg at man ser den nå. Veldig morsom. Det var imidlertid en ting jeg ikke var helt med på, og det var dette med «The Swing». Jeg skjønte jo at det måtte ha å gjøre med hvor mange velgere som hadde skiftet side siden forrige valg, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Nå har jeg imidlertid sittet igjennom atskillige timer av BBCs Election Coverage, så nå vet jeg at «The Swing» er noe man er meget opptatt av i britiske valg. Så opptatt, faktisk, at man har laget «The Swingometer» for å illustrere «The Swing» best mulig, og denne urskiven med én viser i Monty Python-sketsjen er en tidlig versjon av dette. Jeg sakser fra Wikipedia:

The swingometer is a graphics device that shows the swing from one party to another on British election results programmes. It was invented by Peter Milne, and later refined by David Butler and Robert McKenzie.

The first outing on British television was during a regional output from the BBC studios in Bristol during the 1955 general election (the first UK general election to be televised) and was used to show the swing in the two constituencies of Southampton Itchen and Southampton Test.

Following this use in 1955, the BBC adopted the swingometer on a national basis and it was unveiled in the national broadcasts for the 1959 general election. This swingometer merely ...

Som nevnt tidligere er dette det mest spennende valget i Storbritannia på veldig, veldig lenge. I den forbindelse satser både Tor og jeg (og eventuelle andre som måtte føle for det) på å holde oss våkne til resultatet er inne. Tim (som er ekte brite) og Rebekah (som ikke er ekte brite, men som i alle fall kan stemme) har invitert til valgfest, så vi håper å kunne fremskaffe noen slags autentiske britiske synspunkter og litt "local colour" etter hvert som kvelden lir mot natt. Denne bloggen vil bli oppdatert på tilfeldige tidspunkter med den nyeste tilføyelsen like under denne introduksjonen. Alt er i britisk tid. Mens dere venter kan dere se denne.

Labour: 258
Conservative: 306
LibDems: 57
Others: 28

16.00: Guardian skriver at Cameron har gitt et tilbud til Clegg som er helt latterlig. Æsj, jeg orker ikke å tenke på det en gang. Hvorfor er Cameron så sleip og ekkel? Tor antyder at jeg kanskje ikke tilfredsstiller forventningene til dyp politisk analyse, så her er en link.

13.57: Buckinghamshire, for de som lurte, gikk til Bercow (som er speaker). Farage ble nummer tre, og nummer to var Buckinghamshire Campaign for Democracy.

13.45: Gordon Brown annonserer at han er villig til å snakke med hvem som helst, men at han helst ser for seg et samarbeid med LibDems om valgreform. Han har tydeligvis skjønt det.

Han takker altså ikke for seg.

12.05: LanguageLogs Geoffrey K. Pullum og Nick Harkaway om valgresultatet.

You want ...

Labour og Conservatives har vel alle en slags idé om. De ligger vel begge til høyre for den norske standarden (selv om Arbeiderpartiet har beveget seg noe til høyre de siste tiårene er de langt fra noe New Labour), og om det er de eneste (kanskje nå i tillegg til LibDems) man har hørt om kan man vel egentlig tilgis det. Som nevnt tidligere er det ingen av de andre som egentlig har noe håp om å ta makten. Det har imidlertid ikke hindret britene i å lage noen meget underholdende kandidater. Jeg lurer på om den mye sterkere tradisjonen for satiriske/sprø partier kommer av nettopp det at de ikke har noe håp om å komme inn.

Jeg orker ikke å snakke om UKIP og BNP. De er bare deprimerende, selv og de til tider klarer å fremstå som parodier av seg selv (for eksempel når UKIPs representant i EU-parlamentet (og generelle hovedmann) lirer av seg denne tiraden eller BNP endelig fikk delta på et respektert debattprogram). Men der disse to er som dårlige parodier som ligger for nært opptil det de parodierer (eller, kanskje mer riktig, sklir ut i selv-parodi uten å være klar over det), finnes det altså partier som tar til seg det absurde og i ekte britisk fashion omfavner det og gjør det til hele poenget.

Ta for eksempel The Death, Dungeons and Taxes Party. Interessant nok sier logoen deres, som dere kan se til høyre, "The Dungeons, Death and Taxes Party", og logoen later ...

I går snakket jeg fint om Magic Online. Eller, det jeg egentlig ønsket å gjøre var å snakke fint om det å ha muligheten til å spille magic på internett. Det er en del fint å si om Magic Online også, men det er dessverre mye stygt også.

I utgangspunktet ble Magic Online laget av et selskap ved navn Leaping Lizards. Dette selskapet hadde ikke i utgangspunktet noe med Wizards of the Coast å gjøre, med de følte at det burde være mulig å lage en online utgave av magic, og de greide åpenbart å selge idéen sin til Wizards. Og slik ble Magic Online født, for mange år siden. Etterhvert følte Wizards at det ville være bedre om de vedlikeholdt spillet selv, heller enn å betale Leaping Lizards for å gjøre det, så de ansatte sine egne programmerere og datafolk, og forberedte seg på å slippe versjon 2.0, som skulle markere overgangen fra Leaping Lizards. Lanseringen ble mektig hypet, og alt skulle bli så stort og fett med turneringer og events og gode greier, men det hele endte med at serveren bukket under av den store pågangen.

De påfølgende månedene ble brukt til å forbedre og herje, og når man følte at man begynte å få kontroll bestemte man seg for å kjøre en ny helg med turneringer og events, formodentlig for å veie opp for at den første ble ødelagt. Denne helgen, som forøvrig ble kalt Chuck's virtual party (Chuck er formodentlig en eller annen som ...

As you probably know, the three main parties in the UK are Labour, Conservative and the Liberal Democrats. They're standing pretty much everywhere, and Labour are currently in government. Discounting the nation-specific parties that only stand outside England (e.g. the Scottish National Party, Plaid Cymru and the Northern Irish parties), the best known minor parties are: the UK Independence Party (who want to leave the EU), the British National Party (who want to expel non-white people), and the Green Party. So a typical English constituency profile would have the three main parties, probably UKIP, and maybe one or two of the other well-known minor ones. Some places might also have an independent candidate.

Buckingham, on the other hand, looks like this:

• John Bercow – Originally Conservative, but not technically in any party as he's the Speaker of the House of Commons and is standing for re-election as such.
• Colin Dale – Monster Raving Loony Party
• Nigel Farage – UK Independence Party (until recently Farage was UKIP's leader and he is still their best-known face)
• David Hews – Christian Party
• Geoff Howard – Independent
• Debbie Martin – Independent
• Lynne Mozar – British National Party
• Patrick Phillips – Independent
• John Stevens – Buckinghamshire Campaign for Democracy, The
• Simon Strutt – Cut The Deficit Party
• Anthony Watts – Independent

No Labour, no Lib Dem. Technically no Conservative either, although that depends on how you look at it. UKIP's best-known guy. The BNP and the Christian Party (note to people in continental Europe – I know the last one won't ...

Just a small note, for the benefit of my foreign friends, so they can feel that they have made a good choice in settling somewhere, well, foreign.

It is currently snowing here. And if I were foreign too, I would probably say that it's settling. Obviously, it isn't properly settling, as the temperature in the ground is well above zero, and the snow will be gone shortly, but if I were to take a picture right now, you would see that the grass is partially covered in snow in several places.

Just thought I should let you know.

-Tor Nordam

Såh. I dag har jeg jobbet nokså hardt, og jeg har vært kreativ og innovativ og sikkert andre fremmeord også. Jeg har nemlig laget ferdig årets eksamensoppgave. Jeg har dermed brukt opp all min kreative energi for i dag, så jeg tenkte å skrive en artikkel om det samme som i går, nemlig Magic: the Gathering. Bare at i dag skal jeg skrive om Magic Online, eller MODO som det også kalles, uten at noen vet hvorfor.

Magic Online er, som navnet indikerer, en nett-utgave av Magic. At kortspill gjør seg bra på nett er jo noe alle som har spilt MShearts i økonomi-timene på videregående vet, og det er ikke noe annerledes med Magic enn med Hjerter. Magic er naturligvis noe mer komplisert, men det er ikke noe fundamentalt i spillet Magic som gjør at man ikke kan spille det over nettet i stedet for over et bord. Det er dessuten en hel rekke fordeler ved å kunne spille Magic på internett, hvorav den største er at man får tilgang til utrolig mange flere personer å spille mot.

I den virkelige verden kjenner jeg rundt ti personer her i Trondheim som jeg kan spille med. I gamle dager, før Avalon ble nedlagt, kunne vi også gå dit å spille. De hadde små turneringer hver fredag (Friday Night Magic), og større turneringer når det ble sluppet nye sett og denslags. Men selv på de største turneringene var ikke mer enn rundt 40 personer. På Magic Online er det gjennomsnittlig 2 ...

Storbritannia har jo som kjent et "first past the post" system. Det betyr at hver enkelt valgkrets stemmer én person inn i parlamentet. Dette skiller seg dramatisk fra Norge, hvor hver valgkrets stemmer inn flere folk, som får plass omtrentlig etter prosentandel av stemmer, og hvor man i tillegg har utjevningsmandater på nasjonal basis. I Norge vil man altså (litt forenklet) få 30 % av plassene på Stortinget hvis man får 30% av stemmene. I Storbritannia kan man teoretisk sett få 49% av stemmene og ingen plasser i Parliament.

Det er derfor tradisjonelt veldig få som stemmer på noen andre enn de to store, Labour og Conservative. Unntaket er regionale partier som SNP eller Plaid Cymru, for geografisk konsentrasjon av velgerne slår ut positivt. LibDems, derimot, har hatt det veldig vanskelig under dette systemet, og det er det som gjør årets valg så spennende. LibDems har nemlig lenge hatt på programmet at de vil endre valgsystemet til noe a la det vi har i Norge. Og nå ser det kanskje ut til at de kan få nok stemmer til å få nok av sine folk inn i Parliament til å endre maktbalansen. Den store faren er selvsagt at de ender med å ta stemmer bort fra Labour og derfor sørger for at Conservatives vinner, og det har sannsynligvis bidratt til at partiet har fått mindre stemmer enn de ellers ville fått tidligere -- man husker fortsatt Thatcher i Storbritannia -- men fordi meningsmålingene viser at LibDems faktisk har omtrent like stor oppslutning som ...

Following a discussion with Camilla about UKIP, I decided to write to them about a schoolboy error I found on their website a few days ago. I thought this might make interesting reading for those of you who are following the UK general election from a largely Eurosceptic country.

Error on your website.

Hello,

http://www.ukip.org/content/latest-news/1587-eu-criticises-uk-attitude-to-smacking

This news item confuses the Council of Europe with the European Union. The two are very different. The Council of Europe was founded in 1949 with the UK as one of its founder members. It has 49 members (including Turkey, Russia, the former Yugoslav countries and the Caucasian countries) and cannot make laws for the UK. The European Union was founded in 1957 (as the EEC) and has 27 members. The UK joined in 1973. As UKIP is all too aware, the EU can make laws for the UK which supersede those made at Westminster.

This article contains an error which I can only assume is intended to mislead readers into believing that the Council of Europe has the power to ban smacking in the UK against the will of the British people. This is not the case. The alternative is that the error results from simple ignorance, which I find surprising in a party so strongly committed on the issue of European integration. Surely you should know your enemy better than this?

This e-mail will be published online. My opinion of UKIP will greatly increase if a correction to this article is published on the front page of your website before the general election.

Yours faithfully,

Tim Macdonald
School of Law
University of Edinburgh

I dag har jeg stort sett kastet bort hele dagen på å lese hele UGMadness, som er en webcomic med Magic*-humor. Det er antagelig ikke den eneste nettegneserien (som er et mulig norsk ord for webcomic) basert på Magic, men om du vet om flere trenger du ikke fortelle meg om dem. Det vil sikkert bare lede til flere bortkastede dager. Navnet refererer forøvrig til et deck**, blå****-grønn madness, som var populært i Standard***** i 2003 eller noe slikt.

Apropos Magic, jeg spilte faktisk noen runder i lunsjen i går. Det viser seg nemlig at flere andre stipendiater og post.doc.er på fysikk spiller eller har spilt magic, faktisk så mange at jeg mistenker at fysikere er overrepresentert i den Magic-spillende delen av befolkningen. Vi snakker her om personer som, i likhet med meg, har spilt litt av og på på et passe avslappet nivå, som fortsatt har kort liggende og som synes det er god pauseunderholdning å spille et par runder med et eksperimentelt, hjemmebygget deck. I går spilte jeg med Håvard, som jeg greide å denge ganske bra med mitt Turbo-Opposition-deck******. Jeg er rimelig fornøyd med egen innsats, da han har pleid å denge meg tidligere.

Hmm, hvis jeg stopper her vil dette bli stående som en litt rar og usammehengende artikkel. Samtidig vil den ha mer fotnote enn faktisk tekst, og det er alltid noe man bør strebe etter, så da sier vi det.

-Tor Nordam


*Magic: the Gathering

**Magic er et samlekortspill, der ...