Jeg har en distinkt følelse av at dette er en av de siste dagene mine som en uansvarlig ungdom, i den grad jeg noen gang har vært en uansvarlig ungdom. Jeg begynte jo teknisk sett på doktorgraden min den 1. desember, men så langt har det vært utrettet lite, og løpt mye rundt for å snakke med forskjellige mennesker om forskjellig.

I morgen, derimot, begynner det på alvor. For det første regner jeg med at datamaskinen min har kommet, som gjør at pulten min vil se litt mer seriøs ut. For det andre holder jeg første forelesning på onsdag, som betyr at jeg må forberede meg, samt gjøre ferdig hjemmesiden for kurset, begynne å tenke seriøst på øvingsopplegget ogsåvidere. Definitivt ekte arbeid.

Dessuten, som bare ti dager skal jeg ta over leiligheten jeg har kjøpt, og da må jeg først til Molde for å hente alt skrotet mitt, og det blir masse stress, men så skal jeg gjøre seriøse og voksne ting som å legge parkett og kjøpe hvitevarer. Er ikke det seriøst og voksent, ja da vet ikke jeg.

Følg med, følg med. Den spennende fortsettelsen får du semi-daglig eller deromkring, kun på calcuttagutta.com.

-Tor Nordam

Tor har som kjent et alkoholproblem: Han får ikke alltid kjøpe det.

Dette er kanskje ikke et helt stort problem i Norge, hvor man gjerne bærer rundt på bankkortet likevel. Men briter er rare dyr, og de forstår ikke alltid vårt niftige system. Om man ikke vil bære rundt på pass har man dermed som utlending et begrenset antall alternativer:

a: la være å kjøpe alkohol (event. bare kjøpe dyr vin (for guds skyld unngå cider!), da det later til å være allmen enighet om at mindreårige ikke kjøper dyr alkohol).

b: bruk evig lang tid på å argumentere for at fødselsnummeret ditt faktisk viser alderen også, selv om det ser ut som en tilfeldig samling tall.

c: se voksen ut.

Forleden gikk vi innom en pub på jakt etter middag, hvorpå Tor da han gikk for å spørre om de serverte mat fikk beskjed om at bare folk over 18 hadde lov til å være der. Jeg trakk konklusjonen at det skyldes at han ser ut som om han er 14 år gammel når han har på seg lue.

Så langt har jeg sørget for å ta av ham luen hver gang vi har kjøpt vin, og så langt har det fungert bra. Tor later imidlertid ikke til å godta empirisk testing i så liten skala. Her følger derfor to bilder, og en avstemningsdevice til venstre.

Jeg nevnte tidligere at Camilla og jeg dro til Edinburgh til dels for å spise julemiddag med venner, og til dels for å feire nyttår på tradisjonelt britisk vis, med kalkun og gode greier. Julemiddagen var jo, som jeg allerede har berettet, utmerket, men det med nyttårsmiddagen viste seg å være en misforståelse. Jeg har alltid sett for meg at alle siviliserte mennesker spiser en eller annen tradisjonell middag, gjerne med familien, før man eventuelt går ut og feirer det nye året på mindre sivilisert vis med venner. Og jeg holder en knapp på at denne hypotesen er korrekt.

Omtrent klokken 14.00 på nyttårsaften fikk vi berettet planen for kvelden, som var å møtes hos Ben, og kanskje bestille pizza eller noe. Jeg ble naturligvis svært sjokkert, og innså straks at drastiske tiltak måtte settes i verk for å forhindre denne forbrytelsen mot menneskeheten, og ikke minst mot meg. Dessverre var det allerede for sent å fly hjem til Norge, og jeg slo raskt fra meg håpet om å finne pinnekjøtt på Tesco. Camilla og jeg diskuterte frem og tilbake, og kom frem til at det beste vi kunne gjøre ville være å tilby oss å lage mat, og så lage et laksemåltid.

Laks, kom vi frem til, ville være et godt valg av flere grunner. For det første er det lett å lage, og godt. Dessuten er det lett å lage til 8-9 personer, hvis man tilbereder laksefileter i ildfast form i ovnen, og sist, men ikke minst ...

Vel. Årets jul føltes uvanlig kort for min del. Vanligvis har jeg jo pleid å være i Molde minst til tredje eller fjerde januar, men i år dro Camilla og jeg til Edinburgh allerede fjerde juledag. Og det betyr jo ikke nødvendigvis at julen er over, bortsett fra at jul er en tradisjonsgreie, og det tradisjonelle for meg har vært å være hjemme. Menmen.

Grunnen til at vi dro til Edinburgh var for å spise julemiddag på britisk vis hos Tim og Rebekah, og for å ikke få med oss Hogmanay, Edinburghs tradisjonelle og berømte nyttårsfest. Julemiddagen spiste vi i går, og det var eksellente saker. Kalkun, funky grønnsaker, rosenkål med bacon og kastanjer, god saus, potetmos, tranebærsyltetøy og noe tvilsom gugge de kalte bread sauce. Jeg ser for meg at det er omtrent det det høres ut som, altså at man tar brød, og koker det i fløte til det blir saus. Jeg smakte ikke, men enkelte av engelskmennene mente at det var absolutt essensielt, at det ikke var ekte jul uten, og at det dessuten smakte fantastisk.

Til dessert var det naturligvis den tradisjonelle Christmas-puddingen, og is og denslags, og jeg smakte da Christmas pudding for det jeg ser for meg må ha vært første gang. Dessverre har jeg vært syk de siste fem dagene, og på et eller annet tidspunkt etter middagen, men før desserten, gikk forkjølelsen min over i den fasen der jeg kun kjenner grunnsmaker. Alt jeg kan si om denne puddingen er dermed at ...

Jeg vil med dette ønske alle sammen en god jul, og et påfølgende godt nytt år, når den tid kommer. I tråd med det som har vært normen de siste årene er det ikke akkurat hvit jul her i Molde, men det regner i det minste ikke. Og det er jo positivt, vil jeg si.

Jeg er jo såpass gammel at jeg husker den gangen det faktisk var snø om vinteren. Særlig her oppe på fjellet var det gjerne et par meter, og snøfri jul var helt uhørt. Det er i alle fall slik jeg foretrekker å huske det. Jeg var forresten på et foredrag om temperatur og greier en gang, og da var det noen som sa at i 1991 og 1992 var det ekstra kaldt og mye snø, på grunn av et stort vulkanutbrudd et eller annet sted, som sendte masse støv og greier opp i atmosfæren. Og nettopp disse to årene, da jeg var 9 og 10 år, har nok festet seg i minnet som slik vinteren var når jeg var liten.

Nuvel.

I år, som i fjor, og flere år før der igjen, antar jeg at flere av oss gir hverandres julegaver til en veldedig organisasjon. Vi har jo minst én gang før hatt avstemning og greier, men jeg foreslår at vi gir til Leger uten grenser i år, av den enkle grunn at jeg møtte noen derfra som stod på gaten og ville ha meg til å støtte dem regelmessig, og jeg vred meg unna ...

Omtrent på denne tiden i fjor samlet et lite testpanel seg på Elvehavn Brygge for å besmake og vurdere et snitt av fjorårets juleøltilbud. Følgende er de nylig gjenoppdagede notatene jeg tok under drikkingen – antakelig like relevant nå som noensinne.

Dette publiseres med ønske om at Jørgen skanner sin kalligraferte rapport.

1. Dahls juleøl (6,3 %). Karakter: fire.
– Lukter litt sæd.
– Smaker mørkere og mer enn vanlig Dahls og minner generelt lite om den.

Overhørt under drikking:
Trond: «Jørgen-sæd tror jeg smaker ganske creamy, ass!»
Tor: «Blandet med vann smaker det [ølet] som Lysholmer.»
Trond og Ulf diskuterer hvem av dem som er mest jente.

2. Ringnes' juleøl (6,5 %). Karakter: under middels.
– Lukter litt sæd blandet med korn.
– Smaker av gjær (kanskje) og ikke fullt så mørkt som Dahls. Ikke noe å skjenke seg på.

Tor og Jørgen forsøker å pushe resten av glassene sine på Trond, som heller vurderer å drikke rødsprit. Tor tømmer ut glasset sitt og får drittkjeft av Trond. «HÆ?! Helle' du ut alkohol?!»

3. Haandbryggeriets romjul (4,5 %).
– Lukter sterkt av sæd.
– Smaker av natur, slik som mikro'n [sic].

Tor: «Lukter litt som en moden ost.»
Jørgen: «Humle!»
Ulf: «Råttent jordbærsyltetøy.»

Beste smak hittil.

«Sæd lukter verre enn det smaker,» sier Trond. Lang diskusjon om hans nakne kropp. Trond forteller en badstuhistorie. «Det e' heilt greit å ha stor kuk, for all del, men ikkje glis og se på me'!» Temaet skifter umerkelig til 4chan og trassrunking.

4. Nøgne Øs julesnadder (4,5 ...

Det finnes en nettside ved navn Project Euler, som er ganske kul. Den har vel ikke så voldsomt mye med Euler å gjøre, og ikke er jeg sikker på om den kvalifiserer som et prosjekt heller, men det er ikke poenget. Siden inneholder 221 oppgaver. Det er matteoppgaver, men felles for i alle fall de fleste er at de ikke egentlig krever noe avansert matte. Det som derimot skal til er ganske mange regneoperasjoner. Et eksempel på et problem er å regne ut summen av alle primtallene som er mindre enn 2000000.

Det er ganske mange primtall det dreier seg om, så det er åpenbart at man ikke vil komme noen vei ved å sette seg ned med lommekalkulatoren. Det som derimot må til, er programmering. Det er et prinsipp at selv om det gjerne tar en stund å skrive programmet som skal til, skal det ta under ett minutt å kjøre på en helt vanlig datamaskin, forutsatt at man har funnet en god løsning.

Det er kanskje ikke uventet, tatt i betraktning at utviklingstiden er mye større enn kjøretiden, at python er et veldig populært språk for å løse disse problemene. Et annet vanlig valg er et språk som heter Haskell. Jeg har aldri sett nærmere på det selv, men jeg har hørt at mens Python ofte kalles «executable pseudocode» kalles Haskell «executable math». I alle fall, jeg vil anbefale Project Euler for alle som vil lære seg å programmere og som er mer enn middels matte-orientert.

Forøvrig, jeg ...

I gode gamle dager var det gratis å gå på musikklinjas julekonsert, men etter at jeg sluttet på videregående har det vært noe mer pekuniært utfordrende. Heldigvis har jeg foreldre som forstår at en god tradisjon er verdt å betale for, så både Tor og jeg fikk den med oss i år også. Og siden videregående har jeg også fått bedre kamera, så vi går for bildefortelling-stilen. Jeg må tilstå at noen av de fineste innslagene forblir ufotograferte av meg, da jeg satt og irriterte meg grønn over en tulling som fotograferte i hytt og vær (gjerne med blits, og gjerne i de roligere partiene), og ønsket ikke å bli assosiert med denslags. Jeg tok derfor ikke bilder av noen av de stillere partiene. Det var også noen som hadde for mørk lyssetting, deriblant et spennende Tom Waits-nummer, men det skal jeg komme tilbake til.

Det åpnet, til min store glede, med Herbie Hancocks "Watermelon Man".

Konferansierene opprettholdt også i år en velholdt tradisjon med overdrevne ordspill og sunn ironisk distanse. Tradisjoner er viktige. Særlig i disse førjulstider. Min far hadde helst sett at man sang Deilig er jorden, men jeg sier meg fornøyd så lenge denne blir opprettholdt.

Deretter fulgte et stykke fra et Balkan-ensemble, og så et nydelig stykke med trompet og piano ...

Siden Tor valgte å bare publisere et bilde av en fugl, bakdelen på et ekorn, og en tweed-jakke (som riktignok fortjener all oppmerksomheten den kan få), tenkte jeg først at jeg burde ta meg sammen og prøve å formidle et mer representativt bilde av turen. Når jeg tenker meg om er egentlig svane- ekorn- og tweed-kombinasjonen en ganske god oppsummering, så jeg har kommet frem til at jeg bare vil lage enda en slik bilde-artikkel fordi Calcuttagutta har hatt så lite aktivitet i det siste at den vel er i ferd med å avgå ved døden; og fordi alle kan kommentere artikler med bilder. Gud forby at man skal måtte lese noe.

Jeg nevnte tidligere at tenkte å legge opp eksamensoppgaven jeg lagde til studentene mine på Høgskolen i Molde, og nå tror jeg tiden er inne. Her er den. Eksamen ble avholdt for to uker siden, og i dag leverte jeg inn igjen besvarelsene etter å ha sensurert, så nå burde det være trygt. Jeg er ikke sikker på i hvilken grad det er etisk av meg å diskutere karakterene her, i alle fall ikke før de blir lagt ut av Høgskolen, men jeg kan i alle fall avsløre at ingen strøk, og det er jo ikke verst.

Jeg vil naturligvis oppfordre alle til å sette seg ned i ro og mak og kose seg med oppgavesettet. En matteeksamen i ny og ne er godt for karakteren. Tillatte hjelpemidler er kalkulator, formelsamling, og læreboka, som jeg ikke husker navnet på i farten, men som ikke er spesielt god. Matematikk for økonomi og et eller annet, tror jeg det var.

Som seg hør og bør, i disse moderne tider, har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse om kvaliteten på kurset, og jeg må rett og slett si meg fornøyd med svarene, selv om ikke alle var maks fornøyde. Det var for eksempel én student som var helt uenig i at det faglige innholdet var relevant. I såfall er det jo fristende å spørre hvorfor vedkommende fulgte kurset, tatt i betraktning at pensum ble offentliggjort ved semesterstart.

Jeg sier meg dessuten fornøyd med at et flertall av studentene er uenige i følgende påstand:

Kurset ...