I dag var jeg innom laben til Matteus, som er studass i faget jeg underviser. Han er veileder på en oppgave om lyd, der man finner lydfarten på tre forskjellige måter, ingen av hvis inkluderer å løpe rundt med pistol og stoppeklokke. En av disse måtene er at man har en stemmegaffel og et plastrør som er delvis fylt med vann. Man monterer stemmegaffelen over plastrøret, og så varierer man vannhøyden til man får resonans. Da vet man at man har en luftsøyle i røret som er enten en kvart bølgelengde, eller trekvart, eller femkvart, ogsåvidere.

Ved å merke av dette punktet på røret kan man da rett og slett måle bølgelengden til lyden med linjal, og når man i tillegg vet at stemmegaffelen svinger med 440 hz er det en smal sak å regne ut lydfarten.

I dag gjorde vi imidlertid en liten vri på denne oppgaven. Etter å ha markert hvor vi fikk resonans, helte vi litt flytende nitrogen i røret. Dette blir liggende oppå vannet, og så lenge det er nitrogen igjen vil den koke lystig, og sende kald luft opp gjennom røret. Dermed får man antagelig en temperatur på rundt minus 190 grader i hele røret.

Når man så gjentar forsøket finner man at stedet der man får resonans har flyttet seg merkbart. Grunnen til det er at lydfarten er avhengig av temperaturen, og den er lavere ved lavere temperatur. Hvis vi tar utgangspunkt i mitt øyemål, som sier at bølgelengden ble omtrent 8 cm lengre ...

Jeg har mer enn anstrøk av det lingvister gjerne kaller "preskriptivist"-tendenser. Ikke av den ubegrunnede "du må aldri avslutte en setning med en preposisjon"- eller "du må aldri splitte infinitiv"-typen, men det skjærer meg i sjelen når folk bruker subjektsform der de burde bruke objektsform. Jeg snakker selvsagt om personlige pronomen.

Jeg liker sjokolade.
Han kjøpte sjokolade til meg.

Du er snill.
Jeg liker deg.

Han liker å lese.
Jeg ga ham en bok.

Hun spiste et eple.
Han ga henne en appelsin.

Vi laget en kake.
Hun ga oss marspian.

Dere går på skolen.
Vi liker dere.

De er veldig fine.
Jeg vil ha dem.

Det er ikke komplisert. Den ene formen (den øverste i hvert tilfelle) skal brukes når det er subjektet i setningen, den andre når den ikke er det.

Likevel finner man setninger som "Jeg ga den til han" eller "jeg liker de ikke". Og hver gang dør jeg litt inni meg.

Jeg kan heller ikke unngå å observere at det er først og fremst de to pronomenene man har problemer med (å bruke "oss" som subjekt er vel stort sett begrenset til enkelte dialekter). Jeg vet at Molde-dialekten ikke skiller mellom han og ham, noe som kanskje gjør det vanskeligere å bestemme hva som er riktig i skrift, men er det noen som skriver "Jeg ga hun en blyant"?

Jeg mente å huske at språkrådet hadde gitt etter for "bruk" i dette tilfellet, og det nå er lov å bruke "han" som objektsform ...

Tim og Rebekah introduserte meg nylig til en bok jeg aldri hadde hørt om. Den heter

1066 And All That; A Memorable History of England, comprising all the parts you can remember, including 103 Good Things, 5 Bad Kings and 2 Genuine Dates

og er skrevet av Walter Carruthers Sellar og Robert Julian Yeatman (og illustrert av John Reynolds). Den ble først utgitt i 1931, og erklærer i sin "Compulsory Preface (This Means You)" at

History is now at an end (see p. 113) ; this History is therefore final.

På side 113 får man kapittel LXII, kalt "A Bad Thing":

America was thus clearly top nation, and History came to a .

Første kapittel forteller at

The first date in English History is 55 B.C., in which Julius Cæsar (the memorable Roman Emperor) landed, like all other successful invaders of these islands, at Thanet. This was in the Olden Days, when the Romans were top nation on account of their classical education, etc.

og fortsetter

Julius Cæsar was therefore compelled to invade Britain again the following year (54 B.C., not 56, owing to the peculiar Roman method of counting), and having defeated the Ancient Britions by unfair means, such as battering-rams, tortoises, hippocausts, centipedes, axes and bundles, set the memorable Latin sentence, ``Veni, Vidi Vici,'' which the Romans, who were all very well educated, construed correctly.
...
The Roman Conquest was, however, a Good Thing, since the Britons were only natives at the time.

Nå skal jeg være forsiktig og ...

I går og i dag, og delvis i morgen, er jeg på Oppdal, på en konferanse. Eller en workshop er det vel kanskje, i alle fall heter den «Oppdal Workshop on PV Materials», men det later til å bestå mest av å høre på foredrag, så jeg er ikke skråsikker på hva som skiller dette fra en konferanse. Uansett, jeg velger å tenke på det som min første konferanse, og det er jo ganske kult. Hotell og middag og greier, alt sammen betalt for med dine skattepenger. Og jeg kan forsikre deg om at pengene brukes fornuftig.

Forskningsrådet har de siste årene hatt en tendens til å fokusere aktiviteten sin på ulike sentere. Dere har kanskje hørt begrepet «Senter for fremragende forskning», som er et eksempel på slike. Grunnen til at forskningsrådet gjør dette vet jeg egentlig ikke, men jeg tipper det dreier seg litt om politisk styring, og litt om at håper å oppnå bedre resultater ved å hive mer penger på ett sted, heller enn å spre dem i et tynt lag. Merk at med bedre resultater mener jeg ikke nødvendigvis at man driver industrirettet forskning, men at de som får penger får stabile forhold og støtte over flere år, så de kan planlegge forskningen bedre.

Dette opplegget med sentre er nok ganske irriterende for mange som ikke er store nok til å få støtte, og det er nok en slags ond sirkel-effekt ute og går her, ved at hvis du først har fått støtte og kan ansette ...

Nei, selvsagt skal ikke denne artikkelen handle om et datspill. Dette var bare noe jeg skrev for å pirre interessen til en typisk calcuttagutta-leser, som jeg antar har spilt denne utmerkede klassikeren.

Jeg skal derimot skrive om transport, transport mellom Gøteborg og Trondheim. Ja, jeg skal til Trondheim i helga, så om noen vil ta en dekadent kaffe-knert med meg på en av Trondheims mange kaffer; ta kontakt. Men tilbake til saken.

I forbindelse med reisen kunne jeg selvsagt tenkt meg å reise til Trondheim med fly. Nå sier du kanskje... fly-fy? Faktum er at det spiller ingen rolle hva jeg gjør. Skal man hindre folk å fly så må man sette opp prisene og redusere tilbudet, etikk har ingenting med saken å gjøre. Hvorfor flyr jeg ikke til Trondheim? -det er for dyrt.

Problemet er at Oslo og Gøteborg ligger for nærme, på denne ruten blir fly utkonkurrert av buss og tog mest fordi den effektive reisetiden er omtrent den samme. Og da det ikke går direkte-fly til Trondheim koster det masse.
Fra Oslo til Trondheim flyr jeg derimot. Så hvordan skal man komme seg mellom Gøteborg og Oslo? Og det er det denne artikkelen skal handle om. Tog eller buss?

La oss først se på tilbud: det går 2-3 togturer om dagen, mens det går kanskje 10 bussturer. Pris: jeg reiser nå for 175 SEK fra Gøteborg til Oslo. Skal man ta tog koster dette, om du er veldig heldig og tidlig ute 200 NOK, mens normalprisen er ...

I går gikk jeg ut uten skjerf -- og jeg har ennå ikke fått lungebetennelse! Det er fordi vi plutselig har gått fra vind og regn og dritt til folk i shorts, singlet og flip-flop-sandaler. De er riktignok briter, så det betyr egentlig ingenting. Vi har jo tidligere konstatert at briter mangler det genet som utvikler temperaturfølsomhet, og de går gjerne i småsko, miniskjørt og tynne bluser midt på vinteren (sannsynligvis fordi de har betgynt å drikke i ti-tiden om morgenen).

Men jeg, som kommer fra et land hvor man dør hvis man gjør denslags, har gått rundt godt innpakket siden oktober. Og det faktum at jeg altså gikk ut uten skjerf (og i småsko og sommerjakke) bør stå som en klar indikasjon på at det faktisk er sommer. Det er sol. Jeg ble vekket av småfugler som sang utenfor vinduet mitt for et par dager siden. Det har vært krokus siden i februar, men sol er noe nytt. Mer spesifikt sol som blir værende i mer enn fem minutter. Vanligvis, hvis jeg ser at det er sol når jeg skal forlate huset tar jeg alltid med meg en paraply. Hvis det er overskyet trenger jeg det ikke, for da holder været seg halvdårlig hele dagen. Men sol betyr at det kommer til å hølje ned hvert øyeblikk.

Men nå er himmelen bare blå. Blå med en slik rund flamme-kule.

Slike brå endringer i mine omgivelser gjør meg selvsagt redd og forvirret, og det er sikkert adrenalinet som gjør at jeg ...

I et anfall av veldig aktiv prokrastinering i dag kom jeg over noen notater jeg har gjort meg fra diverse bøker underveis på universitetet. Fordi jeg er et godt menneske tenkte jeg at jeg skulle gjøre dem tilgjengelige for dere her.

Denne fra Palmer (boken heter A History of the Modern World, men jeg har aldri hørt den referert til som noe annet enn Palmer, selv om den i nyere utgaver har minst to andre medforfattere. Jeg tror man bruker niende eller tiende utgave på universitetet nå):

Abdul Hamid reigned for 33 years, from 1876 to 1909. For all this time he lived in terror, fighting back blindly and ferouciously against forces that he could not understand. Once when a consignment of dynamos reached the Turkish customs it was held up by fearful officials, because the contents were declared to make several hundred revolutions per minute. Again, chemistry books for use in the new American college were pronounced seditious, because their chemical symbols might be a secred cipher.

Denne kommer også fra Palmer (jeg ville funnet frem sidetall hvis boken ikke var i Trondheim med Tor. Jeg håper alle tar lærdom av hvor viktig det er at Camilla får ha bøkene sine hos seg):

Citing British abuses of international law in justification, the German government in February 1915 declared the waters surrounding the British Isles to be a war zone, in which Allied vessels would be torpedoed and neutral vessels would be in grave danger.

Three months later the liner ...

Vi har vel alle sammen hørt noen si at det ikke lønner seg å gå sjelden til tannlegen. Hvis du venter lenge mellom hver gang blir det både dyrt og smertefullt, kan man høre folk si, som om det var et godt underbygget eksperimentelt faktum på linje med «Hvis du venter med å ta oppvasken blir den større.»

Jeg har lenge mistenkt at dette bare er tull, og at det er noe folk som går til tannlegen sier til folk som ikke går til tannlegen, fordi de en misunnelige, og skulle ønske de var like tøffe. Og nå har jeg faktisk vært til tannlegen, for første gang siden jeg var 19, og har dermed fått bekreftet at dette bare er tull. Det gikk ikke helt optimalt, jeg hadde to små hull, men han reparerte dem kjapt og effektivt, og hele seansen kostet vesentlig mindre enn ett tannlegebesøk i året i 8 år.

Dermed har jeg altså forkastet regelen om at det ikke lønner seg å vente med å gå til tannlegen. Det lønner seg tvert i mot stort. I alle fall hvis man ikke har noe særlig med hull, og det er ikke noe problem, det er bare å la være å drikke brus og spise godteri og sukker. Brus og godteri er jo ikke godt uansett, så det er ikke noe problem. Whisky, for eksempel, mye bedre. Også for tennene.

Men jo. Da er altså denne gamle tulleregelen ute av verden, men jeg har en annen regel å erstatte ...

I dag er Red Nose Day i Storbritannia. Jeg har vært ute for fenomenet tidligere, men jeg satte meg aldri inn i hva det innebar. Jeg har jo levd uten tv hele tiden mens jeg har vært her. Siden BBC iPlayer har dukket opp har jeg imidlertid vært mer integrert i den offisielle britiske tv-kulturen, og det var i den forbindelse det langsomt gikk opp for meg hva dette dreier seg om.

Det er TV-aksjonen. Men det er morsomt.

Jeg skjønner at det kan være et vanskelig konsept å svelge. Det er noen år siden jeg har sett TV-aksjonen på norsk tv nå (den gangen vi fortsatt hadde tv klarte jeg å unnslippe ved å gå med bøsse), men etter hva jeg kan huske består det stort sett av halvdårlige pop-sanger, folksy folkesanger, nøds-pornografi (i betydningen nærbilder av barn som gråter, ikke pornografi du tar frem i nødstilfeller) og intervjuer med mer eller mindre kjedelige sports-stjerner og andre som liker å være på tv. Det er mulig jeg tar feil. Jeg håper egentlig det.

Poenget er i alle fall at britene har tatt en annen vending.



De har holdt på siden 80-tallet en gang, noe som betyr at man kan takke dem for gullkorn som denne Rowan Atkinson-sketchen (sketsjen?) fra 1989, med diverse politikere

... eller Blackadder -- The Cavalier Years, som også var laget for Comic Relief.

Massene av Geldof-fans (you know who you are) vil selvsagt også sette pris på eksempler som denne sketchen (med en viss Stephen Fry), fra ...

Når man hører/leser ordkombinasjonen "musikal og mordmysterium med romantiske innslag" er det ikke alltid ens første og sterkeste reaksjon er "whoo! Dét er det jeg må bruke min begrensede tid på denne planeten til å se!", men ... .

Denne romantiske mordmysterium-musikalen gikk på NRK for noen år siden, men det er ikke alltid man kan regne med at folk gjenkjenner gull når de ser det. Selv når det har David Morissey, David Tennant og Sarah Parish i hovedrollene. For ikke å snakke om sountracket. Jeg kommer til å snakke om soundtracket. Men ikke helt ennå.

David Morissey spiller Ripley Holden, kasinoeier; Sarah Parish spiller hans ulykkelige kone; David Tennant politietterkorskeren som mistenker Holden for drapet på en mann som blir funnet i spillehallen, og forelsker seg i Holdens kone. Det høres enkelt ut, men det er det ikke. Man vet man ser britisk tv på sitt beste når man har mer plot og karakterutvikling i løpet av seks (6) episoder enn man finner i selv en god amerikans serie i løpet av 22. Det er ingen snille, ingen slemme. Ikke egentlig. Vel, det er én virkelig slesk fyr, men han får som fortjent.

Nå har det seg slik at BBC faktisk har lagt ut biter av serien gratis på youtube. De har selvsagt holdt de beste scenen tilbake, og ingen av syngescenene er tilgjengelige fra dem, men det er likevel veldig snilt av dem. Det betyr at hvis man ikke er alt for redd for spoilere kan man få et ...