Såh. Hvorfor har jeg egentlig vært så slapp med å skrive artikler i det siste? Vel, primært på grunn av et fag jeg har tatt. IT8801 Sub-symbolske metoder i AI. Jeg har nevnt det flere ganger i vår, i forbindelse med at jeg har hatt innleveringer, som typisk har vært ganske når arbeidskrevende, spesielt når du bare er sånn middels til å programmere, slik som meg.

I går var det imidlertid slutt. Fristen for innlevering av både hjemmeeksamen og siste innlevering var i natt klokken halv ett, og fordi jeg er feil type lat satt jeg naturligvis og jobbet til da. Med feil type lat mener jeg at jeg er så lat at jeg ikke gjør noe før jeg føler at jeg må, men samtidig er jeg ikke lat nok til at jeg lar være å gjøre ting jeg må. Så da blir det slik.

Men jo, jeg kommer nok sterkt tilbake. Blant artikler jeg planlegger å skrive er for eksempel

Linux - fy faen for noe skrot

Hva i alle dager tenker de på? II - En kommentar til videregående opplæring

Hvordan legge parkett?

Hvordan sette opp en vegg?

Sub-symbolske metoder i AI

Og sikkert noen til som jeg ikke kommer på i farten. Så det er bare å kjøpe popcorn og rigge seg til i godstolen og vente i spenning.

Dessuten skal jeg på trening på søndag. Det er et passe seriøst ment løfte.

-Tor Nordam

Natt til første mai har noe andre konnotasjoner i Norge enn andre steder. Jeg har alltid hatt en viss aversjon mot denne natten, og jeg må tilstå at jeg ble litt overrasket da det viste seg at folk her ikke hadde det samme forholdet til den. Det er selvsagt ingen grunn til at de skulle ha det -- russen er, heldigvis, et geografisk begrenset fenomen.

I fjor oppdaget jeg imidlertid at Edinburgh har en annen markering natt til første mai: Beltane. I utgangspunktet var jeg noe skeptisk, da neo-paganisme og store folkemengder egentlig ikke er ting som harmonerer med min smak; men jeg hadde lyst til å se hvordan det hele artet seg, og da det viste seg at en venn av meg hadde lyst til å gå ble jeg med. Det var gøy. Kjempegøy. Trommer og ild viste seg å være en kombinasjon Camilla trivdes med. I alle fall en gang i året. Jeg var også positivt overrasket over at jeg selv slapp å danse halvnaken rundt bålet.

Da dette altså kom opp i år igjen (for tiden går av en eller annen grunn), var vi rimelig enige om å gå igjen. Vi, i dette tilfellet, er meg, Tim og Ben (ny av året).

Det første som skjedde var at jeg fikk en gratis billett av en hyggelig gammel mann i kilt: Han kom bare bort til meg mens vi sto i køen, ga meg billetten (sa han hadde bestilt en for mye) og ønsket meg en "happy ...

Siden jeg sitter isolert i Bergen er det få, om enn ingen som kjenner til mitt nåværende depressive punkt i livet. Det involverer i korte trekk det å være arbeidsledig (tydeligvis uønsket av alle arbeidsgivere), blakk (rettere sagt, i gjeld) og uten forventninger for fremtiden. Jeg har da i min nesten uendelige mengde med fritid, foruten å laste ned gigabyte på gigabyte med pornografisk materiale, kunnet pønske meg fram til hva jeg har i vente innen et par år. Og det er ingen positiv lesning skal jeg love. Tillatt meg å ta dere med inn i mine bleke fremtidsvisjoner, hvor gleden og håpet har død.

Versjon nr 1: Jeg tar mitt eget liv
Etter å ha rensket både min familie og venner for så mye penger jeg klarer, har de nå satt en effektiv stopper for nye lån. Et par desperate jobbsøknader sendes ut, men det går sakte opp for meg at jeg må flytte hjem og at jeg vil ikke ha penger til øl. Dagene før jeg flytter, brukes til å pakke sammen alle tingene mine, og for hver ting som legges ned i en eske føler jeg livsviljen min ebbe ut. Jeg mister fullstendig forstanden og knuser speilet hengene på veggen min, jeg finner den største biten og skjærer over strupen min. Jeg faller sammen på gulvet og føler blodet rase ut av såret, jeg gløtter bort på pc-en min som ligger rett foran meg og den siste tanken som streifer igjennom sinnet mitt er ”faen, burde jeg ...

Det er vel ingen tvil om hva som er dagens (og gårsdagens) store tema: Denne nye influensa-varianten som altså har tatt til seg gener fra fugle- og svine-influensa og som er farligere for unge og friske enn for gamle og syke (ta dagens xkcd, for eksempel). Avisene overalt later til å være usikre på om de skal ta på seg rollen som informasjonskanaler eller tjene mer penger på å spre panikk (som når nrk fokuserer på worst case scenario med 13 000 nordmenn døde). Og min lokale Sainsbury's har gått tom for slik desinfeksjons-gelé med alkohol (fungerer det mot virus? Det slår meg at jeg ikke har helt klart for meg akkurat hva det er alkohol tar livet av) på en hylle som var full for et par dager siden.

Aftenposten hjalp ikke akkurat på da de tidligere i dag presterte å annonsere at det er "ingen medisin mot sykdommen" i linken til en artikkel som ikke sa noe som helst i den retning. De har latt linken stå slik hele dagen, men siden jeg regner med at de på et eller annet tidspunkt kommer til å ta til vettet og endre det, legger jeg inn et screen shot:

Hvis dette hadde vært sant, ville ståa vært en helt annen. En pandemi uten medisiner var jo nettopp det Spanskesyken (som alle medier stadig refererer til) var. Men alt tyder på at de anti-virale medisinene man har fungerer rimelig godt på denne typen. Det innebærer at hvis man drar til ...

Av og til lurer jeg på hva folk tenker på. Ta for eksempel Taliban, og det relaterte bråket i Pakistan den siste tiden. Jeg kan virkelig ikke fatte & begripe hvorfor noen skulle ønske å bli med i en så kjip klubb som Taliban. Hva er det som får noen til å våkne opp, og si til seg selv at nei, nå vil jeg la skjegget gro, slutte å høre på musikk eller nyte annen kultur, ikke drikke vin eller annen alkohol, bidra aktivt til å sperre halve befolkningen inne i hjemmene sine, utføre groteske straffer for tøysete forbrytelser, generelt bidra til å senke levestandarden og skakkjøre landet mitt mest mulig, og dessuten posere med en rpg foran vestlige medier ved enhver anledning.

Utenom kanskje det med å bli vist på CNN mens man sitter bakpå en rusten pickup med et stort våpen, som jeg ser for meg kunne blitt en populær russeknute, kan jeg ikke se noe som helst tiltrekkende med denne livsstilen. Og greit nok, man kan kanskje si at mange blir truet til å føye seg etter disse reglene ogsåvidere, men hva med de som truer? Hva i alle dager får de ut av det? Helt sykt, det er det det er.

Og det som er virkelig sykt, er ikke at det finnes mennesker som vil utsette seg selv og alle rundt seg for flest mulig kjipe religiøse og ureligiøse forskrifter, for en og annen finner man alltids. Nei, det som er ordentlig sprøtt er at det finnes så mange av disse menneskene at de faktisk utgjør et problem. Det er sykt det. Oioioi.

Såh. Det var i grunnen det jeg følte for å si.

-Tor Nordam

A few days ago, I came across this post at a forum I go to. It seemed to ask whether there were any television series that were "conservative", but the implication was that none were, that the television business was hijacked by the evil liberals.

Now, my experience has always been the opposite. Whenever I grow attached to a series, it is generally despite the fact that it is clearly of a different political persuasion. I don't know why this is. Perhaps the idea of the hero fighting the system is a more appealing one than the hero working to make people feel better within the system. Perhaps the idea of the individual is easier to grasp, and the fear of the assimilating system is a more accessible one than the idea of the state working on behalf of the people to provide services for the people, the danger in this scenario being the people who only care about themselves and their own gain.

Take Firefly. I adore Firefly. This is not merely a carry-over from Buffy, as I was much more critical of that series; it is, simply put, something in it which appeals to me on a fundamental level. Now, for those of you unfortunate enough not to have seen this show, the concept can be summarised as the following:

There is an evil Alliance which seeks to consume all the planets with human life. This in order to "meddle", as River Tam observes in the beginning ...

Den siste uken eller så har det hengt store plakater i Realfagbygget, som oppfordrer til deltagelse i noe som heter The Hydro Challenge, der man kan vinne en MacBook Air. For et par dager foreslo jeg til Paul Anton, som jeg deler kontor med, at vi burde delta som et lag, og det var han enig i.

Da vi var blitt enige om dette, kom vi på at for ca tre måneder siden ba vi om en whiteboard på kontoret. Han vi snakket med sa han skulle skrive det opp på en lapp, og at det var 50% sannsynlig at det ville skje noe med denne lappen. I forigårs sendte jeg så en mail, og minnet ham på denne samtalen, og spurte om det hadde skjedd noe. Det viste seg å være et godt trekk, for før lunsj i går var whiteboarden på plass, akkurat i tide til at vi kunne begynner å skissere idéer.

Hvis man klikker på linken over, får man kanskje inntrykk av at dette er noe som retter seg mer mot de typiske ingeniør-grenene, som bygg og prosessteknikk og denslags, og det er jo ikke akkurat det vi er eksperter på. Men, som fysikere er vi naturligvis utstyrt med en sterk tro på at vi er best i alt, bortsett fra det som ikke er verdt å være best i. Eller som en eller annen kjent fysiker sa, all vitenskap er enten fysikk eller frimerkesamling.

Vi valgte oppgave 2, som handlet om å gjøre smarte ting ...

Oppdatering 19:36: Vedlikehold fullført. Calcuttagutta har fått litt ny funksjonalitet - en Stratos til førstemann som ser hva. Dere må regne med at det er noe bugs når vi legger til noe nytt, så bli ikke sjokka, send meg heller en mail dersom noe ikke fungerer - eller post i lynforumet.
--
Heisann hoppsann, jeg gjør litt vedlikehold på Calcuttagutta den neste timen eller så.

Anbefaler at alt av lengre materiale dere eventuelt måtte skrive på holdes i en tekstbehandler og ikke i en tekstboks her på siden et sted.

Dersom siden oppfører seg rart senere i kveld er det lurt å logge ut og logge inn igjen. Ta kontakt om du har trøbbel av noe slag.

- Your friendly web developer

I dag fikk jeg en videresendt mail via min mor, som instruerte meg til å eksperimentere med følgende bevegelser:

1. Uten at noen ser hva du gjør (ellers vil de tro at du er litt GAL…),mens du sitter der foran pc’en din så løfter du høyre fot fra gulvet og gjør sirkelbevegelser med klokken.

2. Mens du gjør dette, skal du tegne tallet ’6’ i luften med din høyre hånd. Foten din kommer til å skifte retning!!!


Siden jeg alltid har vært av "forsøke å slikke albuen"-typen, gikk jeg selvsagt igang. Og sant nok: Foten skiftet retning. Vel. Det er ofte slik at øvelse gjør mester (jeg er for eksempel en kløpper i å klappe på hodet mens jeg gjør sirkelbevegelser med hånden over magen -- dagens moral, antar jeg, er at Camilla ikke tar det så tungt om hun ser dum ut), så jeg prøvde igjen. Samme resultat. Verre. Det viser seg at bare jeg tenker på å lage et 6-tall med fingeren vil foten skifte retning.

Videre eksperimentering avslørte at om jeg prøver meg på et 6-tall med venstre hånd (fortsatt høyre fot), går det bra, helt til jeg snur 6-tallet speilvendt, og da slutter foten å gjøre som jeg vil igjen. Jeg ender faktisk med 8-tall.

Mailen fortsetter

Både du og jeg vet hvor dumt det ser ut, men før dagen er omme kommer du sikket til å ha prøvd det igjen og igjen.

De glemte å nevne at man kan få vondt i foten av å lage sirkelbevegelser for lenge.

Dette er ikke vanskelig:

Når man står og venter på bagasjen --- hvis alle involverte står minst en meter fra båndet får alle bedre utsikt, og det er likevel god tid til å gå frem og hente bagasjen din når den kommer.