Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 5 months, 3 weeks
Romjulen 2018
Camilla, 1 year
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 2 years
Jogging og blogging
Are, 3 years
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 3 years
Reading in dark times
Are, 3 years, 2 months
Moldejazz 2016
Camilla, 3 years, 5 months
Dørskilt
Karoline, 3 years, 6 months
Melody Gardot
Camilla, 6 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 9 months, 1 week
50 book challenge
Camilla, 2 weeks, 3 days
Controls
Register

Mordechai Vanunu

Da jeg overvar åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde i dag ble Mordechai Vanunu nevnt flere ganger. Han er en av de inviterte, selv om han naturligvis ikke kommer, og Ebba Haslund snakket om at hun synes det var slapt at vi ikke ga ham asyl i norge. Så hva er egentlig greia med denne mannen?

Vanunu flyttet til Israel fra Marocco sammen med familien sin da han var 10 år. 18 år gammel avtjente han verneplikt, og begynte så på universitetet, hvor han studerte geografi og filosofi, og engasjerte seg i politikk. Etter studiene fikk han jobb som tekniker på atomanlegget Dimona. Han oppdaget at det antagelig foregikk utvikling av atomvåpen, så han tok bilder av anlegget, og dro til England via Australia. I England gikk han til Sunday Times med informasjonen sin, og de sa seg villige til å publisere, forutsatt at de fikk sjekke med forskjellige eksperter. Dette tok imidlertid ganske lang tid, så Vanunu, som forventet at Mossad var etter ham, ønsket å dra fra London. Jeg sakser inn fra en artikkel i The Guardian, som er kilden til informasjonen over:
"It was a race between me and Mossad, so my concern was to publish immediately. When the Sunday Times delayed publication I decided to leave London," he said. But despite his realisation that Mossad must have known his movements, he was persuaded by the blonde American woman he met in Leicester Square - who pretended to be a tourist and critical of Israel - to accompany her to Italy for a romantic break. Once there, he was overpowered, drugged, bound and shipped back to Israel where, after a secret trial, he was jailed.
-www.guardian.co.uk/israel/Story/0,2763,1351324,00.html


Så da spør jeg: Hva er egentlig problemet med denne saken?

Det burde ikke komme som noen overraskelse på noen at man lett kan bli arrestert om man selger statshemmeligheter til utenlandske aviser, og selv om Vanunu anket og stod i, og hevdet blant annet at det ikke hadde noen hensikt å holde på ham, for han hadde ikke noe mer informasjon enn det som allererde var offentliggjort, synes jeg behandlingen av ham virker nokså rimelig. Du slipper ikke ut av fengsel hvis du har drept din eneste bror i et arveoppgjør bare fordi du hevder at det ikke er sannsynlig at du vil drepe noen flere. Nå har han riktignok blitt nektet å forlate Israel etter at han slapp ut av fengsel i 2004, og har visstnok et lass med restriksjoner på seg, og man kan jo spørre seg om det er nødvendig å hindre fyren i å dra til utlandet etter at han har sonet straffen, men jeg kan fortsatt ikke se at denne mannen er en forfulgt forfatter.

Jeg kan faktisk ikke se at han er noen som helst form for forfatter. Jeg søkte på amazon på navnet hans, og fant kun boken Faith under siege: Letters from a Christian prisoner-of-war: Mordechai Vanunu writes to his Anglican priest. Prisoner-of-war? Jeg synes hele opplegget virker litt snuskete. Det er naturligvis mulig at han har skrevet bøker som ikke finnes på amazon, eller at han har skrevet under et annet navn, eller eventuelt at han har skrevet artikler som ikke er utgitt som bok, og i såfall innrømmer jeg gjerne at fyren er forfatter.

Han er forresten også æresdoktor ved Universitetet i Tromsø, og kan når som helst komme dit for å jobbe på fredsstudiene, om han skulle slippe ut av Israel. Dette til tross for at han i følge engelsk wikipedia aldri fullførte studiene. Og han er forresten heller ikke atomforsker, som blant annet dagbladet.no later til å tro.

Så for å oppsummere, så er dette antagelig en flott fyr, han sier i allefall at han offentliggjorde informasjonen han satt på fordi han fryktet en atomkrig, men jeg trenger litt mer info for å anerkjenne ham som forfulgt forfatter.

-Tor Nordam

Comments

Kristian,  30.08.06 23:17

Jeg imponeres stadig over din evne til å se ting i forskjellige perspektiv Tor!

Det hele berører selvsagt den klassiske problemstillingen med tanke på hva man skal gjøre når samvittigheten ikke stemmer overens med det loven sier. Svaret er langt fra åpenbart.

Camilla,  30.08.06 23:57

Jeg må si meg enig. Jeg har tenkt en del på hvorfor Vanunu-saken kunna ha noe som helst med ytringsfrihet å gjøre, og det eneste jeg kunne komme på var at han etter å ha sonet straffen, og uten å ha noe mer å fortelle om Israelske atomhemmeligheter, fortsatt nektes adgang til utenlandske aviser...
Forfatter er han vel ikke. Men han nektes ytringsfrihet.

Torgar,  31.08.06 09:37

Det er litt suspekt å ikke etterlyse kriminelle via interpool, men kidnappe dem og føre dem til et land hvor de blir kriminelle.

Camilla,  31.08.06 10:55

Hva mener du, Torgar?

Torgar,  31.08.06 15:19

Handlinger som er lovlig i et land kan være forbudt i et annet, for eksempel er kairkaturtegningene av Mohmmed, beskyttet av yttringsfriheten i Danmark, men straffbart ved døden eller værre i noen muslimske land. Veldig få vil forsvare rettslig å kidnappe tegneren, føre personen til Iran for så å dømmes etter deres lover.

Hvis fyren brøt taushetsplikten (solgte statshemmeligheter), er han kriminell og skal etterlyses via Interpool, og må derfor ikke kidnappes og føres til et annet land.

Jeg mener er at Israel i denne sammenhengen har et litt suspekt forhold til noen menneskerettigheter, slik som en åpen rettsak, men hovedsaklig er det utøvet uautorisert maktbruk utenfor nasjonens grenser. (Som først og fremst er en sak mellom landene, men også viktig for rettsikkerheten til Vanunu)
(Ser selvfølgelig behovet for undragelse fra offentligheten når det gjelder sensitiv informasjon)

Are,  31.08.06 16:08

Godt poeng, Tor.

Tor,  31.08.06 19:57

Her tror jeg faktisk du snakker bull, Torgar. Hele poenget er jo at fyren prøvde å selge statshemmeligheter til utlendinger. Altså ønsker du ikke at politiet i et annet land skal anholde ham, og du ønsker ikke at rettsaken skal være åpen, for da vil det jo komme frem hva han vet. Jeg tipper det Israel gjorde her er en ganske vanlig fremgangsmåte når det gjelder spionasje, bortsett fra at mange andre land antagelig bare ville wacket fyren.

Torgar,  01.09.06 09:40

At framgangsmåten som ble benyttet er den beste for staten, gjør ikke at den er riktig eller overholder krav til rettsikkerheten. Ahmed Bouchiki-saken er et godt eksempel på dette.

Anders K.,  01.09.06 13:21

Begge to har rett. Men Vanunu gjorde det etisk rette, som riktignok ofte ikke er det beste for staten. I hvert fall ikke når staten heter Israel. Nå har folk blitt både dømt og drept for å gjøre etisk korrekte ting før, og det vil skje igjen, i alle land, men spørsmålet er ikke den rettslige gyldigheten av Israels og Vanunus handlinger opp mot hverandre; Det er hvem vi skal ha sympati med. Jeg mener nå engang at atomvåpenmakter som institusjon er langt mindre sympatiske enn privatpersoner som prøver å hindre atomvåpenmaktene i å bli atomvåpenmakter.

Camilla,  01.09.06 14:48

Men poenget er at det ikke er et ytringsfrihetspoeng. I første omgang. Det er det nå i ettertid, da han nå ikke har noen andre hemmeligheter han kan komme med men fortsatt nektes kontakt med media.
Torgar,  01.09.06 15:10

Er det ikke fra Israel sitt ståsted nødvendig at disse opplysningene ble lekket?

Den negative siden av dette er hovedsaklig international fordømmelse som Israel stort sett ignorerer på grunn av avtaler med USA. (Norge ville antagelig blitt rammet ganske hardt om lagret av kjernefysiskevåpen var allmenn kjent)

Kjernefysiskevåpen har er i større grad brukt som "krigsbegrenser" enn reel krigføring. Tidspunktet da våpenprogrammet ble avslørt var etter muligheten til å forhindre produskjonen og derfor irrelevant. Og er det ikke mye bedre å være avslørt , enn at Israel selv ærklærer at de har utviklet atomvåpen? Israel har jo aldri bekreftet at de har våpen som er testet, det er heller aldri sagt noe om størrelsen på arsenalet.

Kristian,  01.09.06 17:14

En annen sak gjør denne sak mer interessant. I Isreal finnes det mange som aksjonerer, for eksempel har en sultestreik light, for en eller annen fyr som sitter i fengsel i USA, for å ha lekket amerikanske statsthemmeligheter til Israel. Dette var i forbindelse med den 1. Golf-krig, hvor amerikanerne selv ikke fortalte Isreal om det kommende Schud -regnet over Israel. Aksjonistene mener jo selvsagt at det han gjorde var etisk rett, det ga Isreael tid til å forberede seg.

Paradokset du beskriver Torgar får meg til å tenke på avsluttningscenen i Hero. Helten hadde gjort det keiseren ønsket, men måtte alikevel dø, for at keiseren skulle respekteres. Det er kanskje en knipe av denne typen Vananu har havnet i.

Men som jeg ikke kan se:

Det paradoksale er jo at han ble fengslet for å ha offentliggjort hemmeligheter om et atomprogram som Isreal sier ikke eksisterer.