Kvantemekanikk og linbukser
Årets høst ligger an til å bli en travel, men interessant tid. Jeg har nettopp takket ja til å vikariere som foreleser på Institutt for fysikk, for å forelese kvantemekanikk. Det er en stund siden jeg puslet med denslags selv, men jeg har egentlig tenkt lenge at det er den typen ting jeg burde repetere grundig. Det hører liksom med til dannelsen for en fysiker, føler jeg. Og nå får jeg altså en ypperlig anledning til å gå gjennom stoffet på grundig vis, og jeg får attpåtil betalt for det. Jeg har fått delvis permisjon fra jobb i den perioden det er forelesninger, så det blir en overkommelig arbeidsmengde, og jeg må si jeg ser frem til både å forelese og til å tilbringe litt tid på Gløshaugen igjen.
Han som foreleste faget i fjor, og som nå har sluttet (som er grunnen til at de trenger en vikar), inkluderte noe programmering i faget, og jeg var faktisk innom der i fjor for å holde en forelesning om Monte Carlo-integrasjon. Programmering som en del av undervisningen er noe jeg har begynt å brenne litt for de siste årene. Jeg prøvde å ta med litt programmering det ene året jeg foreleste som stipendiat, men jeg inkluderte det ikke som en integrert og obligatorisk del av kurset, så jeg ser frem til å gjøre dette litt mer skikkelig. Første forelesning er 17. august klokken 16.15 - 18.00, så det er bare å troppe opp om man føler for å få med seg litt allmenndannelse.
I andre nyheter kan jeg melde at det er ubehagelig varmt og fuktig i Edinburgh for tiden, selv om det egentlig ikke skulle være så ille i følge temperaturene på værmeldingen. Dette har ført til at jeg går gjennom en slags krise, der jeg for det første lurer på om jeg er i ferd med å bli gammel og mindre tolerant for varme, og for det andre har begynt å innse at jeg må skaffe meg noe annet enn fløyelsbukser og tweed-jakker. Garderoben min er rett og slett ikke tilpasset varmt vær. Samtidig er nok en del av problemet at jeg prøver å leve opp til et medieskapt ideal som ikke finnes i virkeligheten. Hvis man for eksempel ser på kaptein Hastings i Poirot er han stort sett alltid pent kledt, alltid med jakke, og ser alltid fresh ut, selv i Egypt og Irak og slikt, men det skulle ikke forundre meg om han egentlig svetter som bare det og må tørkes og pudres i ansiktet mellom hver scene de spiller inn. Han går dessuten mye i lin, som antagelig krever, for å se bra ut, et nivå av oppmerksomhet og vedlikehold jeg ikke er klar for å yte. Min erfaring er i allefall at linbukser begynner å se ut som en krøllete pysjamas ganske kort tid etter at man tar dem på. Kanskje jeg rett og slett burde slutte med tullete hobbyer som lesing og fritidsforskning, og heller begynne å ta vare på garderoben min?
Camilla likes this
Comments