Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 2 weeks
Controls
Register

En vanlig dag på kontoret / The dungeon of death

Endelig er jeg tilbake i Oslo By, og praksisrapporten skal leveres innen klokka tre. Fem over: man stryker. Det er det de sier. Heldigvis er det ikke nøyaktig klokka tre, slik som sist, det ble et kaos med 160 elever og ett minutt på deling. Likeså skal den leveres i to eksemplarer, og jeg, som har vært så lur å skrive den ferdig for lenge siden, skal bare kopiere hele greia, så er saken biff. En smal sak. Men vent! Jeg har glemt livets viktigste regel: Sett alltid av en ekstra dag til tekniske og viktige ting! For jo, da: Kopimaskinen later ikke til å reagere på noen stimuli, men oppfører seg som en gråstein. Jeg spurter inn på biblioteket og spør etter en ny. Eller, rettere sagt, læringssenteret. (De har bestemt av bibliotekene skal hete «læringssentra».)

Damen bak skranken på læringssenteret forteller meg at det er en kopimaskin i P48, og én i P50. (De har bestemt at bygningene skal hete P1-P100, i stedet for lett gjenkjennelige navn som Henrik Ibsens Hus og Ole Høilands Hus og Rudolph Muus' Hus og slikt som andre høgskoler og universiteter har.) Etter å ha hørt på henne i et kvarter, resonnerer jeg meg frem til hva som må være P48 (eller kanskje P50), sier høflig takk, og spurter dit.

«Læringssenteret i P50» (også kjent som biblioteket ved kantina) har ikke bare kopimaskin, men eget kopirom. Hurra! Jeg lukker døra, blar fram oppgaven, flekker opp kopikortet, og oppdager en skjebnesvanger plakat på insert-card-luka: Hva ellers? I ustand. En lapp med støv på. Jeg går og spør den skjeggete læringssenter-ansatte om de har flere kopimaksiner, mens jeg ser bekymret på klokka. Sannsynligvis er dette bare toppen av isfjellet, og jeg vurderer å gå gatelangs gjennom hele sentrum for å støte på en kopibutikk i stedet.

-Jeppers, mumler den skjeggete fyren i skjegget: Såre enkelt: Bare gå til P42, opp til «Agora» og ned til «Aurora» og gjennom gangen til P59. Etter å ha tvunget ham til å fortelle i klartekst hvilke ting det ligger i nærheten av, går turen enda en gang over plassen og gjennom snøen. Etter å ha prøvd alle dørene og alle kombinasjoner av høyre og venstre og opp og ned, finner jeg en ensom kopimaskin i en korridor. Det avanserte touch-screen multi-function panelet har tydeligvis blitt for mye for noen, for alle femti kopimulighetene blinker om hverandre og samtidig, og det er umulig å få igang en eneste en av dem. Heldigvis satt det en person i en skranke lenger nede i korridoren.

-Ja, kan han fortelle, de har to kopimaskiner: én i tredje etasje, og én i kjelleren. Det er vel enklest å fortelle om den i tredje. Det er opp ei trapp litt, og inn til høyre, og så inn på «Alexandra» og gjennom igjen til «Nippur». (De har bestemt at læringssenter-underavdelingene i enkelte av P-ene skal ha navn fra egyptisk bibliotek-tradisjon.) Vel framme på «Nippur», også kjent som biblioteket i tredje etasje, etter å ha vært innom både «Alexandria» og «Memfis», finner jeg en kopimaskin hvor to Bærum-berter har sitt fulle hyre med å kopiere oppgaven sin om igjen og om igjen på A3-papir, mens de høylytt klager over at det ikke kommer vanlig papir snart. Jeg vurderer å tilby meg hjelp, selvsagt kun for egen vinning, men det går etter hvert fram at det vil ta lenger tid å gjøre seg forstått enn å fikse problemet. Etter hvert vokser også køen med flere av samme slag. De kommer kanskje fra økonomi- eller helse-avdelingen. Det blir umulig å tenke og klokka går. Fy faen, tenker jeg til slutt: Kjelleren.

Som sagt så gjort, og uten en eneste kaudervelsk skrankehjelpers bidrag går jeg ned alle trappene jeg kan finne, til jeg begynner å møte færre og færre folk, og til slutt er det ingen å se. Det begynner å bli mørkere i trappegangen, det lukter råte og mugg, og jeg må bruke strekkodekortet flere ganger for å komme gjennom forskjellige typer gitterdører. Til slutt finner jeg en bunkerdør som det står "Atlantis" på. Tydeligvis nok et læringssenter, altså bibliotek. Riktignok føler jeg meg mer som han fra Wolfenstein 3D, med tidsklemma på kjøpet.

Vel inne åpenbarer det seg et hvelv fylt av referanselitteratur fra 1800-tallet og 70-talls periodika, alt sirlig organisert i slike stålskap som går på skinner hvis man dreier på et lite hjul på siden. Og midt i rommet: En grå, helt firkantet kopimaskin av det slaget som ligner på en TIKI-100, for dem som husker dem. En slik kopimaskin som har én stor, rød knapp og tilsvarende mange fancy alternativer. Og ikke en levende sjel å se. Det har det øyensynlig ikke vært på tretti år.

Etter å ha slått den på, brummer den seg ut av dvalen mens den ved hjelp av helt firkantede pre-LCD-blokkbokstaver kunngjør at den varmer opp, vennligst vent. Etter en liten stund får jeg alle mine kopier i herlig, fast og høykontrast væsketoner. Etterpå snurrer jeg stålskapene rundt et par runder, de glir silkemykt som små togvogner rundt i rommet, og jeg ler litt av de vittige ordene på en gammel Lappisk Ordbog som seiler forbi.

Comments

Kjellove,  06.02.06 15:10

Herlig, herlig! Jeg formelig ser for meg AQK svinse og svanse, mer og mer rød i topplokket/nøtta, på sin ferd gjennom læresentre og korridorer – før han ender opp i et bortgjemt undergrunnsrom med referanselitteratur som er stuet bort for å dø.

Det er jo slik det alltid ender!

Camilla,  07.02.06 08:01

Så det finnes værre steder enn NTNU.

Torgar,  07.02.06 11:22

Og så sier folk at studentene ikke får utfordringer nok? Dette er jo kroneksemplet på at dette ikke er sant

Jørgen,  07.02.06 14:39

Skulle ønske historien innehold flere sprø karakterer i bortgjemte deler av læringssentra som sa ting som "Vokt dem for trollene i Nippur. De har ispust +4" og "HER! Ta med deg denne Mace +5" eller "I Atlantis voktes skatten du søker. Den magiske gjenstanden som lar deg kopiere alle dine
'spells' nesten gratis" det hadde virkelig gjort seg.

Anders K.,  07.02.06 17:59

Ja, men jeg overvant dem alle uten dramatikk, fordi jeg har +10,000 i MIGHT.

Det skal også nevnes at den gamle kopimaskinen var akkurat en slik jeg brukte til å kopiere Donald-fremsider for å ha noe å gjøre på da jeg var med min far på jobben som barn. En dag skal jeg ned igjen med en Donald-perm.

Kjellove,  07.02.06 21:44

!!!

Som barn lekte jeg sammen med sønnen til sjefen på et butikksenter i Molde sentrum. Hovedaktivitet primero uno var kopiering av Donald-forsider og pengesedler. Vi lagde tilmed pengesekker av grønne handleposer (fra Moldes første supermarked, Oasen). Og i jula fant jeg igjen «aviser» vi produserte på den kopimaskinen.

Anders K.,  08.02.06 14:45

Pengesedler?! Det er ulovlig, unge hr lovbryter! (Nevnte jeg at jeg i jula trykte opp en god bunke Collett-er, bare med en dverg på i stedet for Collett?)

Jørgen,  08.02.06 14:52

Det nevnte du ikke. Kan du ikke sende et par slike, pluss den N.Korea-DVDen?

Anders K.,  09.02.06 14:55

Dessverre. Collettene ligger på Sunnmøre, mens Nord-Korea-DVDen fremdeles er utlånt til et hasjvrak som bor i en båt, og det siste jeg hørte var at båten sank eller noe. Jeg har mer eller mindre gitt opp å se den igjen, men jeg skal fortsette å prøve.

Det kan derimot la seg ordne med noen Colletter på lengre sikt.

Jørgen,  10.02.06 11:45

Hasjvrak som bor i en båt? Båten sank? Høres ut som starten på en halvgod, halvdårlig, nederlandsk spenningsfilm. De Duivel in Amsterdam.

Anders K.,  12.02.06 18:27

Høres mer ut som nederlandsk hverdag, i grunnen:

-Waar is Uw boot, Jaap?
-Het is gesonken, Wim.
-Ak.
-Ja, ak.
-Was doen wij denn, Wim?
-Ik wil maionees eten, Jaap. Enoerme quantitëten van maionees.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
3460