Jeg må tilstå at jeg mange ganger har akket meg over momsfritaksgrensen på 200 kroner. Spesielt har jeg ergret meg de gangene jeg har bestilt ting til under 200 kroner for så å oppdage at porto brakte det over, og at tollbehandlingsgebyret koster mer enn momsen faktisk gjør. Det hender at jeg da har latt falle ord om en utdatert momsfritaksgrense.

Men.

Som vanlig når jeg tror jeg er enig med Høyre og FrP viser det seg at jeg ved nærmere ettertanke nok tar feil. Jeg har jo visst det en stund, som gammel frihandelsmoststander: Det er for eksempel en (forkledd) miljøsak, da toll og moms i større grad oppfordrer til å handle mer lokalt og dermed kutte ned på transport av varer. Dette blir desto viktigere i en verden hvor vi har så stor tilgang til internasjonal netthandel. Jeg vet det, for jeg er en kjempesynder i så måte: Det er ikke moms på bøker, og ViaLibri spenner den vide verden.

Jeg leste i tillegg en artikkel på NRK i dag om hvordan vi risikerer at nisjebutikkene vil forsvinne, og det er jo enda en av mine kjepphester. Gud forby at vi blir sittende igjen med valget mellom Amazon og Hennes og Mauritz (skjønt jeg tviler ikke på at det er en FrPers drømmeverden). Og her kommer vi endelig til grunnen til at jeg sitter og skriver et blogginnlegg før jeg i det hele tatt er ferdig med frokosten.

Svaret til Forbrukerrådet irriterer meg grusomt:

– Det er en bevegelse i riktig retning at forbrukere nå får tilgang til flere varer til en lavere pris, mener derimot Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.

– Det kan høres ut som forslaget dømmer hele handelsstanden til døden, men det er jo rimelig å anta at den må omstille seg hvis dette går igjennom.
Mesteparten av nordmenns netthandel foregår i dag på norske nettbutikker, minner han om.

Det er tydelig at Forbrukerrådet i denne saken har tunnelsyn.