Da jeg var i Edinburgh nylig besøkte jeg naturligvis Artisan Roast, som jeg vurderer å oppgradere fra min favorittkafé i Edinburgh til min favorittkafé i Europa. Jeg er faktisk så positivt innstilt til den kaféen at jeg ikke lar meg irritere av litt for høy moderne musikk, noe jeg ville hatet på en pub. Det hadde riktignok sammenheng med at jeg var der for å lese, ikke for å snakke, men likevel.

Uansett, det var strålende vær i Edinburgh forrige helg, så jeg spurte om de kunne lage noe kald kaffe. Det kunne de, de måtte bare stikke bort til butikken på hjørnet og kjøpe en pose isbiter først. Jeg gikk for en Gatomboya til Camilla, og, hvis jeg ikke husker feil, en Mugomera til meg selv. Disse fikk vi tilberedt i V60 og servert med isbiter, noe jeg synes fungerte veldig bra. Isen gjorde selvfølgelig en i utgangspunktet tynn kaffe enda tynnere, men det var leskende og samtidig er det helt utrolig hvor mye fruktiget og syrlighet og spennende ting man kan finne i en kaffe når man ikke overdøver den med det jeg tenker på som kaffesmak. Jeg liker fortsatt sterk kaffe, men jeg må innrømme at jeg har fått stadig mer sansen for svak kaffe de siste to årene.

Ved neste besøk begynte jeg å snakke kaffe med baristaen, og overvar hele prosessen for V60-brygging. Jeg har observert dette før, som beskrevet i artikkelen V60, men denne gangen fulgte jeg litt nøyere med på de kvantitative aspektene. Oppskriften han benyttet var å begynne med 15 gram bønner, som han kvernet omtrent som vanlig filterkaffe (basert på mitt øyemål). Han puttet dette i filteret, plasserte hele oppsettet på en vekt, startet stoppeklokken og helte over 50 gram vann. Så rørte han med en teskje en liten stund, før han helte over ytterligere 200 gram vann. Han sa målet var å få alt vannet gjennom på 2 minutter og 20 sekunder, og da han tok av filteret etter 2 minutter og 30 sekunder var det bare så vidt det drypte litt, så jeg vil si han lyktes ganske bra.

Det er ganske imponerende i hvor stor grad man kan tallfeste kaffebrygging, men det virker på meg som om man har en innsats å gjøre når det kommer til malingsgrad. Vanntemperatur, vannmengde, kaffemengde og bryggetid er greit å ha kontroll på med enkelt utstyr, mens malingsgrad ikke har noen åpenbar måleenhet som de fleste er kjent med, og det kan heller ikke måles med letthet med en dings man får for $10 på amazon. Man kan selvfølgelig stille kvernen sin på det samme hver gang, men det er ikke umiddelbart overførbart til en annen kvern.

Uansett. Jeg kjøpte en pose Gatomboya, som jeg synes var en meget funky bønne, og da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å prøve å gjenskape opplevelsen. Jeg har ikke en V60, og jeg er litt usikker på om selvbildet mitt tillater at jeg kjøper en, men mine foreldre har i allefall en kaffetrakter, hvis filterholder burde gjøre omtrent samme nytten.

Jeg fikk alle tallene til å stemme, men kaffen ble likevel langt bitrere og sterkere enn den jeg fikk på Artisan Roast. Jeg skylder naturligvis på malingsgraden, som er den eneste parameteren jeg ikke har god kontroll på, så det er vel bare å prøve seg frem, men jeg vurderer å legge litt arbeid i å lage en slags tester for kornstørrelse. Når jeg tenker meg om er det vel egentlig ikke unsannsynlig at noe slikt finnes allerede, og kanskje tilogmed til $10 på amazon.

Fortsettelse følger.