Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years, 1 month
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Controls
Register

Idiotfast

I øyeblikket sitter jeg på Schiphol og irriterer meg. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg irriterer meg ekstra mye når jeg reiser, og i dag føler jeg at jeg har mer grunn enn på lenge. Paul Anton og jeg skulle fly fra Edinburgh til Trondheim, via Schiphol, og KLM hadde noe optimistisk gitt oss 50 minutter fra det første flyet landet til det andre skulle gå. Når man vet, som KLM gjør, at man lander på gate D44, og skal til gate B30, som jeg vil anslå tar nærmere 20 minutter å spasere i vanlig tempo, og at man må gjennom passkontroll og sikkerhetskontroll på veien, virker det litt i knappeste laget. Og det viste deg seg å være. Ca 1 minutt for knapt, i følge damen i gaten som fortalte meg at jeg dessverre hadde mistet flyet, til tross for at Paul Anton, som åpenbart ser mindre skummel ut enn meg, og derfor slapp lettere gjennom sikkerhetskontrollen, hadde sagt at jeg kom og bedt dem vente, noe de hadde gjort, men de kunne dessverre ikke vente lenger, på grunn av lufttrafikken og de andre passasjerene og sikkert en rekke andre ting som er helt greit for meg. Det var uansett ikke damen i gaten sin feil at jeg var for sen.

Jeg gikk for å få ny billett, og forklarte at jeg bare hadde 50 minutter og at det tok 50 minutter å komme gjennom sikkerhetskontrollen, og da var det greit. Damen i ombookingsskranken fortalte meg at neste fly dessverre ikke går før klokken 20.40 i kveld, og jeg sa at det var greit nok, og at det uansett ikke var hennes feil. Hun sa hun skulle ønske alle passasjerer var like forståelsesfulle som meg. Jeg bestemte meg for å prøve å utnytte eventuell goodwill til å spørre etter en matkupong eller to, men det kunne jeg dessverre ikke få, siden det ikke var flyselskapets feil at jeg var forsinket, men folkene i sikkerhetskontrollen, og hun mente jeg burde være fornøyd med at jeg fikk ny billett gratis. Jeg hadde sant å si ikke engang vurdert muligheten for at jeg skulle bli nødt til å betale for en ny billett selv, så jeg ble litt satt ut når hun sa det, og begynte å lure på hvem sin feil det egentlig er at jeg nå sitter i på en ubehagelig stol og drikker en dårlig cappuccino mens Paul Anton er på vei hjemover med brennevinet mitt og iPaden min i håndbagasjen.

Siden jeg bare mistet flyet med omtrent ett minutt er det mulig å identifisere flere enkeltstående ting som alene forsinket meg med ett minutt eller mer. For det første satt vi på seterad 20. Jeg tenkte ikke spesielt over at det kunne være teit, så jeg endret ikke sete når jeg fikk tilbud om det, men jeg innser nå at om jeg hadde sittet på rad 12, eller hva det nå var som var den første raden for økonomiklasse, ville jeg vært av flyet et minutt tidligere.

Videre havnet vi i en idiotisk treg kø i pass/sikkerhetskontrollen. Flere av de andre køene beveget seg raskere, men det kunne jeg naturligvis ikke vite på forhånd. Den kontrollen vi gikk gjennom har en slik irriterende ordning der det er 8 forskjellige køer med passkontroll, og så kommer sikkerhetskontrollen nesten direkte etter passkontrollen, så når du velger kø har du liten eller ingen mulighet til å vite om det er en eller to åpne sikkerhetskontroller passkontrollen du står i kø til. Det å kontrollere bagasjen til folk med lupe tar forøvrig åpenbart mye lengre tid enn å sjekke passet til folk, så de 8 passkontrollørene hadde det ganske avslappende på jobb.

Folkene i sikkerhetskontrollen lot til å tro at de burde ta det like rolig. Rett foran meg stod det en fyr som fiklet lenge med å låse opp håndbagasjen sin (se regel 12), før han tok ut en flaske vann, og så fiklet han jaggu lenge for å låse kofferten igjen før han sendte den igjennom. Generelt virket det som om alle i køen min var iditoer, og vekterne stod bare og kikket på dem med fraværende ansiktsuttrykk, men akkurat denne ene fyren brukte minst ett minutt lengre enn nødvendig, så om han hadde vært en anelse mindre paranoid med låsingen hadde jeg kanskje rukket flyet mitt.

Da det var min tur gikk jeg rett gjennom, men av en eller annen grunn insisterte de på å gå ekstra nøye gjennom kofferten* min. Det var forsåvidt ikke unikt, det så ut til at de sjekket de fleste koffertene ekstra nøye, men om de ikke hadde holdt igjen kofferten min hadde jeg rukket flyet med flere minutters margin. En brite jeg vekslet et par frustrerte ord med mens vi begge ventet på at noen skulle få tid til å finkjemme bagasjen vår mente forøvrig at det kunne være fordi det snart er 10 år siden 11. september, som for alt jeg vet godt kan være sant. Forøvrig, jeg kan ikke få sagt ofte nok at jeg er veldig glad for at jobben min ikke er å forklare japanere som ikke snakker engelsk at de dessverre ikke kan ta med to flasker BBQ-saus ombord på flyet, og jeg har egentlig forståelse for at man blir litt avstumpet når man har jobbet der en stund.

Damen som sjekket kofferten min kikket ekstra nøye på alt, inkludert prøvene jeg hadde i håndbagasjen. Jeg har nemlig med meg noen glassbiter som har en plastfilm med ru overflate, som jeg lånte av folkene jeg jobber med i Edinburgh, og som vi skal få utført noen målinger på. De var nokså godt innpakket i en pappeske med mye polstring, og jeg anslår at damen i sikkerhetskontrollen brukte minst ett minutt på å stirre på dem før hun bestemte seg for at de ikke var farlige. Så om jeg hadde pakket disse i bagasjen jeg sendte hadde jeg antagelig rukket flyet, men det var litt dårlig plass, og jeg tenkte ikke over at jeg sikkert skulle igjennom sikkerhetskontrollen på Schiphol, siden det tross alt burde være fullstendig unødvendig når man kommer av et annet fly, og dermed er sikkerhetskontrollert fra før.

Når det kommer til å fordele skyld tror jeg likevel jeg holder en knapp på KLM. Jeg bestilte jo flygningen i ett strekk, og det var de som foreslo 50 minutter på Schiphol som en god idé. Og merk at 50 minutter betyr 20 minutter fra det første flyet lander til det andre skal begynne å boarde. Jeg anslår at det ville ta meg mer enn 20 minutter å komme meg fra gate D44 til gate B30, selv med optimale forhold og lite kø, så jeg mener KLM forstod eller burde forstått at det var ganske stor sannsynlighet for at jeg ville bli forsinket.

Så nå sitter jeg altså her, i klær jeg har jogget en liten kilometer i, og lurer på hvem jeg kan skylde på. Paul Anton sier at en bekjent av ham sier at når han er irritert pleier han alltid å forte seg å sende en epost før det går over, for epostene blir mye bedre på den måten, og jeg lurer på om jeg skal ta det rådet og sende én til KLM, som gir meg for kort overgangstid, og én til Schiphol, siden det er de som er ansvarlige for den håpløst ineffektive sikkerhetskontrollen.

-Tor Nordam

*Jeg har kjøpt meg en slik frekk koffert som er akkurat liten nok til å gå som håndbagasje. Helt genialt, den har plass til mye mer enn en ryggsekk. Jeg burde gjort det for lenge siden.
Matteus, Jørgen likes this

Comments

men jeg støtter forslaget om opptil flere mailer.

Are,  10.09.11 23:20

Huff. Send dem mail. Vær oppriktig forbannet. Men ikke bli et Siv-offer.
Tor,  10.09.11 23:28

Hva er det?

Anders K.,  11.09.11 12:33

Hvis du skal klage på flyplassansatte må du sende klagen i slutten av desember. Da blir den i det minste lest på julebordet.
Category
Rant
Tags
fly
reise
tullinger
Schiphol
sikkerhetskontroll
Views
2916
Google hits
3
Last google search
overgangstid schiphol