Sjokk-ingress!
VG er antagelig Norges mest sjokkerende avis. Hvem har vel ikke stått i kø på butikken og fundert på hvor uendelig mange kombinasjoner man kan lage med ordet «sjokk»? Og hvor uendelig mange små trivialiteter som kan gjøres om til en nyhet bare ved å klistre på at noen ble sjokkert? «Knekt tannpirker funnet på restaurantbord!» er ingen nyhet. Men «Kvinne (68) fikk tannpirkersjokk på restaurant!» er med én gang verdt trykksverten og vel så dét. Og hva er egentlig er sex-sjokk?

Statistikk-sjokk!
Vel, nå er svaret her. Svaret på hvor mange kombinasjoner man kan lage, altså. Jeg har ikke greid å finne ut akkurat hva et sex-sjokk er. Men ved hjelp av Norsk aviskorpus (som lagrer all tekst fra nettavisene, blant annet for å registrere nyorddannelser), Atekst (som arkiverer digitale versjoner av trykte avisartikler) og et enkelt regneark, er det mulig å kvantifisere dette absurde sjokksystemet.

For eksempel har vg.no, siden nettsiden ble lansert i oktober 1998 til jeg gjorde mine undersøkelser 20. og 21. desember 2010, brukt ordet «sjokk» og dets avledninger hele 17 342 ganger. I papirutgaven har de nøyd seg med 13 470 tilfeller. Dette tilsvarer at ordet sjokk har vært brukt gjennomsnittlig tre ganger i hver eneste avis i over tolv år. Kjøper du VG, er du altså garantert å få lese om minst én person som har fått sjokk.

I samme tidsrom har VG, både på nett og papir, brukt til sammen 344 unike sammensetninger med ordet sjokk. Av disse har 271 «sjokk» som andre ledd, og 73 har «sjokk» som første ledd. Disse to variantene er noe forskjellige både når det gjelder semantisk innhold og bruksområde. I sammensatte ord på norsk er det andre ordet hovedledd, mens det første er beskrivende i forhold til dette. Ord med «sjokk» som andre ledd beskriver dermed forskjellige typer sjokk, altså en reaksjon, og spesifiserer hvilket tema reaksjonen har grunnlag i. Et sexsjokk kan være alt fra overfallsvoldtekt til å uforvarende skru på fjernsynet midt i en dristig shampo-reklame mens man har svigers på besøk. Et regningssjokk er som regel reaksjonen man får etter å ha åpnet en uventet høy (eller lav) regning. Disse ordene kan masseproduseres og brukes om så og si alt. Det er derfor den største gruppen av ord, men også den med størst gjennomtrekk: Av 271 slike ord er over halvparten brukt kun én gang.

Ord med «sjokk» i første ledd beskriver derimot først og fremst handlinger eller gjenstander, og spesifiserer dernest at disse er sjokkerende. Eksempler er sjokk-avsløring eller sjokk-bryllup. Disse ordene er noe mindre generiske, og har derfor en fastere kjerne av ord som anvendes hyppigere. Representanter for denne gruppen er derfor de mest brukte ordene totalt. De fleste av disse forekommer i sportssidene.

Og bare for ordens skyld: Etablerte, meningsbærende ord som elektrosjokk eller sjokkgranat er ikke medregnet i denne nyord-oversikten. Grunnen til at tallene for nett og papir behandles separat er at jeg har talt antall publiseringer totalt. Det vil si at overlappinger, artikler som har vært publisert både på nett og på papir, ikke skal kombineres.

Ti på topp-sjokk!
De vanligste ordene med «sjokk» i andre ledd er:

Ikke uventet er klassikeren sexsjokk på førsteplass på nett, med nakensjokk som en god nummer to. De tre neste dreier seg om økonomi, før man er tilbake på puppesjokk og pornosjokk. På nett er det altså sex og penger som er konge, med helse og vær som etterdiltere på åttende og siste plass.

Folk som kjøper papir-VG er mest opptatt av penger, og da ikke å tjene eller bruke dem, men å spare dem. Prissjokk handler som oftest om prisen på ting ‒ alt fra pølser til bolig ‒ og er det noe som provoserer «folk flest», så er det at vi ikke kan tjene like mye som vi gjør i Norge og betale like lite som vi gjør i Spania: Et ikke særlig overraskende resultat. Det er heller ikke uventet at strømprisen spesifiseres og oppnår en andreplass. Også her er porno og sex godt representert, interessant nok i omvendt rekkefølge i forhold til nettutgaven. At sex forekommer er ikke nødvendigvis en stor nok nyhet til å få spalteplass i papirutgaven, mens artikler på nett som kjent ikke trenger å handle om det som står i overskriften i det hele tatt. Temperatur er et viktig tema, tabloidene spår jo som regel kuldesjokk hver januar og varmesjokk hver juli. Ikke uventet har disse parhestene derfor nesten like mange noteringer. Grunnen til at kuldesjokk er noe mer omtalt, er kanskje at sommer-nyhetene også er fulle av allergi. Jamt med allergi er det skatter og avgifter vi bekymrer oss for, og helt til slutt på lista kommer nakne folk.

De vanligste ordene med «sjokk» i første ledd er:

Sjokktap må vel bety at et fotballag man forventet skulle vinne, likevel gikk hen og tapte. Dette later til å skje ganske ofte, men så skal jo idrett også helst være litt uforutsigbart, slik jeg har forstått det. Jeg gjetter meg til at å «sjokkåpne» også er et sportsbegrep, kanskje betyr å starte en sportutøvelse på en overraskende måte. Plassering sju til ni ser ut som økonomi, og sjokkstart er vel kanskje bare en variant av nummer to, sjokkåpne.

Det klart mest brukte sjokk-ordet av alle er «sjokkmelding», som jo kan være alt fra «du får ikke være med på landskampen!» (sport) eller «du har aids!» (helse) til «firmaet ditt er konkurs!» (økonomi) og «du tapte valget!» (politikk). Den vanligste setningskonstruksjonen er vel «Solskjær/Schjøll/Sveaas/Sponheim mottok sjokkmeldingen sist fredag». Altså et omvendelig begrep som har all grunn til å score høyt på frekvenslista. Ellers er det flere gjengangere fra sport- og økonomi-seksjonen, med kun én nykommer i forhold til nett-lista: Sjokkeffekt.

Ti på bunn-sjokk!
Som nevnt er en stor del av sjokk-ordene kun brukt én eller to ganger. Disse er ofte de morsomste, og som comic relief skal jeg her liste opp noen av dem som kun har vært brukt én gang:

Dyrerelaterte sjokk:
Biesjokk, vepsesjokk, rottesjokk, grisesjokk, pytonsjokk, selsjokk, krokodillesjokk, kyllingsjokk

Rusrelaterte sjokk:
Ølsjokk, spritsjokk, kokainsjokk, narkosjokk, marihuanasjokk

Fonetisk baserte sjokk:
Sjokosjokk, sjakksjokk, rockesjokk

Klesrelaterte sjokk:
Kjolesjokk, hotpantssjokk, bh-sjokk

Klimarelaterte sjokk:
Snøsjokk, solsjokk

Dessuten kan jeg nevne to nyord som faktisk har blitt så vanlige at de har fått en klart definert betydning og dermed kan kalles ekte ord: Sjokkbrekk, som er en innbruddsmetode basert på å kjøre en bil eller en truck eller noe lignende rett gjennom en vegg eller et vindu, og så karre med seg minibanker, spilleautomater eller andre verdifulle ting på få sekunder. Ikke så subtilt, men effektivt og etter hvert ganske vanlig. Det andre er sjokkrock. Selv om ordet er nytt (fra engelsk shock rocker) er konseptet gammelt: Rockemusikk som fremføres så teatralsk og provoserende at foreldre skal bli sjokkerte og barna deres følgelig skal bli ekstra glad i musikken. KISS hold på for førti år siden, Marilyn Manson dreiv på da jeg var ung, og nå gjør vel alle rockemusikere det i den grad at ingen blir sjokkerte lenger. Sånn kan det gå.

Hvorfor «sjokk»?
Hva er det som gjør at tabloidene har lagt sin elsk på ordet sjokk? Det inneholder jo det meste av det tabloidene ønsker å formidle: Noe overraskende, noe viktig (jamfør tannpirkereksempelet i ingressen) og helst noe publikum kan føle seg en smule forulempet over.

Bokmålsordboka definerer tabloidavis som «avis i tabloidformat, som presenterer stoffet på en lettfattelig og ofte sensasjonspreget måte». Sammensatte ord med «sjokk» gjør en hvilken som helst nyhet både lettfattelig (saken oppsummeres i ett ord) og sensasjonspreget (noen fikk sjokk!) på samme tid. «Sjokk» er også løst definert, og andre alternativer som «skandale» eller «katastrofe» har noe strammere definisjonskrav. «Sex-skandale» bør helst innebære kjente personer i en viktig og ikke sex-relatert stilling, som for eksempel statsledere. «Sex-katastrofe» ligger på neste nivå igjen og kan bety en hel rekke ting, men kan sjelden brukes like vilkårlig som «sex-sjokk». Sjokk er rett og slett et billig og tilgjengelig ord ‒ en gave til alle deskarbeidere.

Hva er et sjokk?
Etter å ha fôret dere med misbruk av ordet sjokk, kan det være på sin plass å avslutningsvis justere med litt informasjon om hva sjokk egentlig betyr. I tabloidspråket brukes sjokk ‒ som vi nå har sett ‒ om nær sagt hva som helst som er litt overraskende eller uventet. I virkeligheten er derimot sjokk en spesifikk medisinsk betegnelse. Det finnes en rekke forskjellige typer fysiske sjokk, som alle har til felles at de er et resultat av svikt i blodomløpet som kan medføre organsvikt. Dette er ofte den rent tekniske grunnen til at man dør av blodtap (eller trauma med indre blødninger), som i sin tur medfører redusert blodmengde til hjernen eller lungene, som så går i sjokk og settes ut av drift.

Videre finnes det psykologiske sjokk, som er den tilstanden tabloid-sjokk prøver å alludere. Et ekte sjokk, eller egentlig en «akutt stressreaksjon» er derimot langt mer alvorlig enn for eksempel et regningssjokk eller et strømprissjokk. Tilstanden har mye til felles med posttraumatisk stresslidelse, og er en mekanisk reaksjon på en sterk mental påkjenning. Vitner til ulykker, mord eller andre svært ubehagelige situasjoner vil i mange tilfeller bli midlertidig sjokkskadet, og ute av stand til å gjøre rede for seg selv eller omgivelsene. Legg merke til at når politiet uttaler «vitnene er sjokkskadet og er ennå ikke avhørt», skriver avisene sjelden «drapssjokk!» ‒ når det faktisk er dét det er. Selv VG-desken vet at sjokk-ord er tullete ord som kun skal brukes i vanvare.