Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 3 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 3 weeks
Ten years ago
Tykkere vegger!
Tor
Controls
Register

Øregrus

I serien «Artikler som ingen leser» er vi nå kommet til r. R for remaster, et engelsk uttrykk som betyr at en billig CD får et visst drag av autoritet, med større eller mindre grunn. Dette fenomenet ble populært samtidig med at kompaktplater overtok som hovedmedium for salg av lydinnspillinger i slutten av 1980-årene.

Det beviste seg nemlig at man nå virkelig kunne høre hvor råtten lyden var på enkelte eldre utgivelser. Da gikk noen lure mennesker i bransjen tilbake til studiotapene og overførte dem på ny med moderne utstyr. Man lager altså en ny mastertape i henhold til CD-spesifikasjonene, som så kopieres over på kompaktplater en masse.

Denne prosessen har ofte mye for seg, men begrepet er med tiden blitt noe uthulet. Er det f.eks. remastering når man tar en slitt 78-plate, digitaliserer den og fjerner diskanten? Det er denne underarten av begrepet jeg har lyst å disse her, illustrert ved et par innspillinger som ikke lenger er copyrightbeskyttet i Norge.

Perlefiskerduetten
30. november 1950 stod tenor Jussi Björling og baryton Robert Merrill på scenen i New York sammen med RCA Victor Orchestra i en legendarisk fremførelse av vennskapsduetten «Au fond du temple saint» fra Georges Bizets opera Les pêcheurs de perles.

Til stor glede for nye lyttere ble denne innspillingen utgitt på samlingen Jussis beste i 1995, dyktig overført av Dag Hov.

Knapt ti år senere, i 2004, fant BMG ut at de kunne skvise mer penger ut av denne Björling-samlingen ved å gi den ut i «remastret» form. Ikke bare var et av sporene utelatt, men lyden på de resterende var «pusset opp» ved at den var kjørt gjennom støyfilter og konvertert til hard mono.

Naturligvis var innspillingene allerede monaurale, men med en vibrerende dynamikk som klang i begge kanaler. Hva dette gjorde for 2004-lyden, kan høres under (høyreklikk dersom du vil lagre). Antakelig fungerer demonstrasjonen best i hodetelefoner.

• «Au fond du temple saint», 1995-remaster
• «Au fond du temple saint», 2004-«remaster»

Noen vil kanskje foretrekke 2004-utgaven, men jeg synes lyden er fattigere og at remasteringbegrepet misbrukes. Hvis noen liker den bedre, kan de få CD-en av meg.

Kjæm du i kveld
Samtidig, i Oslo: 12. oktober 1950 spilte Alf Prøysen inn sin vise «Kjæm du i kveld» med orkester.

I 1993 gav PolyGram ut den flotte samleboksen Alf Prøysen på grammofon: komplette plateinnspillinger, restaurert av Victor Engholmen ved Bel Digital i Oslo, hvor lyden ble kjørt gjennom Sonic Solutions' NoNOISE, som skulle fjerne støy og knitring (hvilket alltid skjer på bekostning av originallyden). Den gang syntes man resultatet låt bra, til tross for fattig diskant og unødvendige utfadinger.

Sju år senere, i 2000, «remastret» den selvsamme Victor Engholmen samme spor for album nr. 12 i serien LirekasCD'n (ja) – og han presterte et verre resultat enn i 1993. Jeg mistenker at dette bare er 93-utgaven konvertert til hard mono og kjørt gjennom enda et diskantdrepende filter. «Ny teknologi har gjort at lydkvaliteten på de gamle originalinnspillingene nå er bedre enn noensinne,» my ass!

I 2006 tok heldigvis Arve Sigvaldsen til vettet og utførte velklingende overføringer av tjue Prøysen-sanger for EMI-samlingen Diamanter. Hans eneste kardinalsynd var på en klønet måte å legge til snutter av introen på slutten av spor han syntes sluttet litt brått – en selvtekt jeg ikke setter pris på.

• «Kjæm du i kveld», 1993-«remaster» (ille)
• «Kjæm du i kveld», 2000-«remaster» (verre)
• «Kjæm du i kveld», 2006-remaster (best)

Overføringer fra grammofonplater må ikke forveksles med legitim remastering, som kan være en fryd for øret. Årsaken til at man ofte ikke kan gå tilbake til de originale lydbånd, er at disse på denne tiden gjerne ble brukt om igjen av kostnadsbesparende årsaker. I tilfellet Prøysen forverres ting ytterligere av at hans plateselskap fremdeles benyttet voksplater til opptak. Disse ble så overført til 78-plater for videre duplisering og lagring, ettersom voksen ble ødelagt ved avspilling.

Konklusjon: LaFO (og ikke kjøp CD-er «made in the EU»).

Comments

Camilla,  23.10.08 23:07

Så hva er forskjellen på remastering når det gjelder musikk og når det gjelder film? Jeg har selvsagt Star Wars i tankene.

Kjellove,  23.10.08 23:43

Jeg vil tro at når det gjelder film, brukes begrepet mest om at man finner frem til de filmrullene som er nærmest originalnegativene (det er ikke alltid disse eksisterer lenger), vasker dem rene for tidens tann og lager nye «masterruller» for duplisering og distribusjon.

Samtidig gjøres det samme med lydsporet, og man lager gjerne en ny stereomiks der dette er mulig.

I tilfellet Star Wars gikk man som kjent nevneverdig lenger enn dette og gjorde endringer i selve bildet og lyden.

Camilla,  24.10.08 11:14

Sett slikt, det var jo en meget hørbar forskjell. Dette er faktisk et tema jeg knapt har ofret en tanke før nå. Mange takk for dette bidraget til min allmenne dannelse.

Hanna Maja,  24.10.08 11:16

"Calcuttagutta- tar ansvar for DIN allmenndannelse".

Camilla,  24.10.08 11:26

Tor, du må slutte å kommentere som meg!

Camilla,  24.10.08 11:27

Og Hanna Maja: Det var den opprinnelige planen. Det har sklidd litt ut siden den gang.

Tor,  24.10.08 11:27

Jeg skal prøve å skjerpe meg.

Kjellove,  24.10.08 14:09

Det gjør ingenting; jeg ser egentlig ikke forskjell på dere likevel.

Are,  25.10.08 17:31

Særs interessant! Bra artikkel! Har alltid vært litt fascinert av disse "remasterne", selv om jeg ikke har kjøpt så mange av dem.

Ulf,  27.10.08 13:22

Jaggu Kjelling, slike artikler ønsker jeg meg virkelig flere av.

Øyvind Jo,  28.10.08 00:21

AOL til Ulf E.G. Berg; hurra!

Forresten: Hvis noen er spesielt interessert i musikknerderirelaterte bloggerier, kan det hende det dukker opp et og annet interessant på mitt konkurrerende nettsted: http://bloggnummerto.blogspot.com. Tilgi meg!

Camilla,  28.10.08 00:31

Øyvind Jo: Jeg rekrutterer deg herved som skribent for Calcuttagutta. Vi har ingen problemer med parallell-posting; vi oppfordrer faktisk til det, etter hva jeg har skjønt.

Ulf,  29.10.08 10:09

Hva fanden betyr "AOL"? Bortsett fra en crappy ISP, da.

Kjellove,  02.11.08 16:58

Etter nok en stikkprøve kan jeg si at LirekasCD'ns påstand om at «Ny teknologi har gjort at lydkvaliteten på de gamle originalinnspillingene nå er bedre enn noensinne» rett og slett er det stikk motsatte av sannheten – aldri har sangene hørt verre ut.

(«AOL» betyr at man siterer alle innlegg i en tråd bare for å legge til «enig!!!11» på slutten.)

Sverre,  05.11.08 12:25

Remastring er irriterende. Jeg har brukt noen år på å kjøpe samtlige Genesis-album, men nå har alle plutselig begynt å komme ut i remastret form. De slenger på noen forlokkende bonusspor/dvd-supah-dupah-tracks og jeg blir umiddelbart frista til å begynne å samle på nytt. Dette gjelder også for U2. Argh!
Category
Music
Tags
teknologi
lyd
audio
Prøysen
Björling
Views
3977
Google hits
27
Last google search
øregrus
Last edited by
Kjellove, 18.04.12 15:48