Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 5 months, 4 weeks
Romjulen 2018
Camilla, 1 year
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 2 years
Jogging og blogging
Are, 3 years
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 3 years
Reading in dark times
Are, 3 years, 2 months
Moldejazz 2016
Camilla, 3 years, 5 months
Dørskilt
Karoline, 3 years, 6 months
Melody Gardot
Camilla, 6 months, 1 week
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 9 months, 2 weeks
50 book challenge
Camilla, 3 weeks, 3 days
Ten years ago
Stroboskopisk
Tor
Controls
Register

Man må ikke glemme å stemme

På fredag stemte jeg i årets valg. Jeg var nemlig i Molde en tur. Hele familien var nemlig invitert i et bryllup her i Trondheim på lørdagen, og dermed benyttet jeg anledningen til å få med litt stasj i bilen når mamma og pappa kjørte oppover. Som vanlig hadde jeg naturligvis glemt igjen en hel masse saker, til tross for at jeg hadde en uke fri som var tenkt benyttet til pakking. Det ble som vanlig til at skulle pakke kvelden før, men så ble det så sent og jeg leste sikkert en spennende bok eller noe, så jeg pakket den morgenen jeg skulle dra.

Jeg dro til Molde på onsdag, og tenkte egentlig å få unnagjort det meste den kvelden, men det ble med tanken. Torsdagen var jeg på Sunnmøre for å besøke bestemor og bestefar, og jeg var en tur innom Moa. For de som ikke er så kjent rundt Ålesund kan jeg fortelle at Moa er et aldeles grusomt kjøpesenter. Det er fullstappet med slike klesbutikker der de har ganske store bord med bare tre bukser og et par belter på, fordi hvis de selger én eneste bukse har de dekket inn hele månedsleien for lokalet.

Moa er forresten en konkurrent til Molde, fordi mange fra distriktene visstnok dra dit for å handle i stedet for å dra til Molde. Og det er angivelig grunnen til at det skal bygges et nytt kjøpesenter i det gigantiske hullet som nå er der hvor godsterminalen pleide å være.

På fredag dro jeg altså tilbake til Trondheim, etter å ha panikkpakket mesteparten av morgenen. Jeg ble imidlertid ferdig i god tid, bortsett fra et par ting jeg glemte, så jeg bestemte meg for å dra til byen å stemme. Hvis man forhåndstemmer utenfor sin egen hjemkommune får man nemlig ikke stemme på ordfører, ettersom vi har direktevalg i Molde, så jeg tenkte det var best å få med seg hele pakken når jeg likevel var i byen.

Bryllupet vi var i fant sted i Lade Kirke, som var en koselig liten sak. Den fikk meg i grunnen til å innse at jeg må ha et kapell når jeg får meg hus. Pappa, som sikkert blir nødt til å mure opp både huset og kapellet, innvendte at jeg ikke er så kristen at det gjør noe, men jeg insisterte på kapell, for hvor skal man ellers gjøre av orgelet? I garasjen?

-Tor Nordam

Comments

Kjellove,  03.09.07 14:31

Hvorfor være folkeregistrert i Molde når man har bodd i Trondheim i fem år? På tide å rive seg løs fra «mamma og pappa» og bli voksen snart?

Og kirkebryllup er sellout.

Tor,  03.09.07 14:49

Hmm, du sier noe der. Eneste grunnen til at jeg ikke har endret er vel at det virker som mer stress enn å la være. Men antagelig er det ikke mer stress enn at det hadde lønt seg. Jeg forsøkte nemlig å få tak i et skattekort her i Trondheim en gang, men av en eller annen mystisk grunn er det kun ligningskontoret i din hjemkommune som kan skrive ut skattekort. Denne bomturen kostet meg ca et kvarter gange pluss et kvarter i kø, sikkert mye mer enn det ville kostet meg å endre adresse.

Eivind,  04.09.07 15:40

Men hva skal man egentlig stemme? Og hvorfor har ennå ingen laget en poll?

Tor,  04.09.07 15:55

Man skal stemme SV. Og jeg lager poll. Nå.

Skybert,  04.09.07 17:26

200 kroner til de som ikke stemmer, men hadde tenkt å gjøre det!

Eivind,  04.09.07 18:02

Litt redd for skjenkestopp klokka 02:00, ass!

Skybert,  04.09.07 18:10

Det er mange ting som er viktigere enn det da, Eivind. Som et bedre kollektivtilbud, for å nevne en av en million ting.

Johannes,  04.09.07 23:13

De er idioter alle sammen. Kan ikke politikerne være bare litt mer pragmatiske og litt mindre pinglete? Hva med å satse på noe som virkelig gjør susen?

Min forakt for både politikere og "nordmenn flest" er nær total i disse valgkamptider. Norge har verdens beste utgangspunkt for å gjøre helt utrolige ting og være verdens-eksemplariske i skolepolitikk, innvandrings-, miljø- og utviklingsspørsmål, men så lenge nordmenn tror mer penger til hver enkelt er veien til lykken blir jo spenstig politikk ekstremt vrient.

Æsj.

Are,  05.09.07 00:05

Høyhastighetstog, takk. Det går nå an å toge fra London til Paris på 2 timer og 39 minutter, eller noe i den dur.

Og mere penger til forskning og utdanning.

Vegard,  05.09.07 09:20

Sitat Johannes: "De er idioter alle sammen. Kan ikke politikerne være bare litt mer pragmatiske og litt mindre pinglete?"

Dette høres ut som prototypen på en FrP-politiker.

Johannes,  09.09.07 18:00

Sitatet sier ikke så mye om de politiske standpunktene mine, og jeg har ikke inntrykk av at pragmatiske løsninger er det som preger FrP mest. Såvidt jeg har skjønt er de snarere representanter for en ekstrem og hodeløs markedsfundamentalisme og det er ikke mye som er pragmatisk med det (all den tid det å være pragmatisk er å være villig til å avvike fra ideologi for å finne en best mulig (med vekt på mulig) løsning).

Høyhastighetstog i Sør-Norge hadde vært flott. Antakeligvis umulig å forsvare i rene penger, men kanskje forsvarlig i samfunnsøkonomisk forstand. Problemet er imidlertid at dette ligger for langt fram i tid og at man antakeligvis bør gjøre noe med miljøfiendtlig transport nå med en gang. Fly må bli dyrere rimelig brennkvikt og det bør gis positive insentiver for å bytte ut gammel, forurensende bil med ny og supermiljøvennlig bil.

Men for all del: fint med satsing på høyhastighetstog, men det er en viss fare for at politikere spekulerer i å fremme dette, altså et prosjekt som ikke er ferdig før de fleste av dagens politikere er pensjonerte, fremfor å fremme (upopulære) tiltak med umiddelbar virkning.

B,  09.09.07 20:23

Vegard feiltolker populistisk pragmatikk som er å snakke etter munnen for å få positiv respons med handlekraft som er å se problemene og løsningene for det det er.
Det motsatte av pragmatikk er teori og all gjennomførbar teori skal en eller annen gang bli pragmatisk når det settes i verk. Dermed finnes det egentlig ikke noe vesentlig motstykke til pragmatikk siden de er lineært forbunnet.
Altså betyr det at hvis man ønsker mer pragmatikk så ønsker man mindre snakk og flere utførte vedtak.
Hvis det skal være en oppfattning av at det bare er Frp som driver pragmatisk politikk er det skremmende, for det betyr at man bare har en positiv oppfattning av suggerende retorikk. Som videre impliserer at man er lett å lede.
Vegard, har du lett for å lære å bruke begge hender til diverse oppgaver?

Johannes,  10.09.07 00:01

Aiai, rolig Bjørn Inge.

Jeg går ikke helt god for din pragmatikk-definisjon all den tid du mener teori/ideologi som settes ut i livet "blir pragmatisk". Det er f.eks. ingenting pragmatisk ved å velte det norske demokratiet ved væpna revolusjon, selv om det helt klart er å sette (noen vil mene "ikke gjennomførbar") teori ut i praksis.

Såvidt meg bekjent kan man ikke kalle noe pragmatisk med mindre man inngår et kompromiss, altså mer eller mindre avviker fra sin ideologi eller sitt grunnsyn, og kommer en annen innflytelsesrik part i møte for å oppnå en løsning i den tro at nåtidig handling er bedre enn ytterligere forhandling for å komme nærmere sin ønskede idealløsning. (Dustesetning)

Til slutt vil jeg si Vegards konklusjon er forståelig med tanke på at jeg sa fjasete ting som at "de er idioter alle sammen" og omtalte politikere som pingler på generelt grunnlag. Jeg vil gi Vegard rett i at den slags forholdsvis lavpannet argumentasjon først og fremst leder tankene hen til FrP.

B,  10.09.07 10:29

Næsj, du er for diplomatisk. Splitt og hersk, sier nå jeg.

Jeg mener nå at det er ingenting i veien for å kalle en væpna revolusjon for pragmatisk siden det er en veldig håndgripelig sak å kjempe for.
Det er jo det som sørger for at de unge bemanner kanonene. Fordi det er enkelt å assosiere seg med selve kampen og at det krever både innsikt og erfaring å forstå de bakenforliggende ideene.
Hvis noen hopper til pragmatikken uten å gå veien via teorien har man nok ikke tenkt seg så veldig godt om og utfallet av handlingen kan få uheldige utslag.
Man kan kalle det å handle i affekt, styre etter hjertet etc.. (veldig populært i mange kretser).
Selvfølgelig kan alle grupperingers kamp mest sannsynlig rettferdiggjøres på premissene til den virkeligheten gruppens medlemer og sympatisører befinner seg i.
Men det er jo det som er vakkert med virkeligheten, at det finnes alltid et nytt nivå å abstrahere det til for å få et mer panoramisk overblikk.
Testen for om en ide kan være universell og god må jo være om den kan rettferdiggjøres helt eller delvis på andres premisser. Altså som du sier å inngå kompromiss.

Jeg tror at grunnen til at vi ender opp med en slags forakt mot politikere er at mange av oss har en iboende ide om en folkets tribun, eller den godhjertede kongen etc.. når vi vil gi vår stemme.
Vi ønsker politikere som kan verne om de større ideene om likhet, trygghet og samarbeid. Så når de endre opp å krangle om skattekrav, sminke og simpel retorikk mister de vår støtte fordi det vi ser er de ærgjerrige i samfunnet som kjemper om maktposisjoner uten å definere hva de vil bruke disse posisjonene til.
Men man må kanskje for å overleve som politiker forsøke å snakke i tåka både for å ikke bli spikret til veggen av en sint mobb eller bli tatt av dage av den usynlige kapitalistiske statsmakt.
Ikke vet jeg og ikke får jeg til å stemme når jeg er enig og uenig med alle.

Ragnhild,  10.09.07 12:21

Man må ikke glemme å stemme, hører du. Et valg er et valg, og å stemme blankt eller ikke stemme, det er som å frarøve seg selv retten til å delta som aktør i samfunnet man er en del av. Eller?

B,  10.09.07 13:43

Det er vel dramatisk synes jeg.
For å bevare mangfoldet i samfunnet må noen la være å stemme også.
Hvis ikke kan vi alle uniformere oss, gjøre de samme tingene og være tilfreds.

Are,  10.09.07 14:18

Det er vel omtrent på nivå med å si at noen må kaste søppel på gata, ellers blir det for kjedelig. Enkelte ting kunne vi godt vært foruten, uten at det betyr at det er greit å bruke alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå det.

Ragnhild,  10.09.07 15:14

Dramatikk skal man ikke utelukke ved et valg. Individet tildeles makt til innflytelse, og kan bruke denne pragmatisk. Da må vi ikke glemme ideologiene, som med sitt mobiliserende potensiale ligger til grunn for manges valg. Er det i god politisk ånd at man setter handling over tanke og tale? At tiltak blir gjennomført er gjerne motivasjonsfakor nr. 1 i valgsammenheng, og en evaluerende indikator for velgere, men praksis-orientert strategi bør ikke utelukkende overskygge politiske idealer. Nå anklages riktignok politikere for å komme med store ord uten resultater, men skyldes ikke det først og fremst ideologiske motsetninger, i all sin økonomiske innpakning? Eller handler det om en interessekonflikt hvor aktørene er motstandere som støtter opp under pragmatikken? Er vi velgere "uniformerte" produkt av samfunnet, som hindrer at mangfoldet utvikles konstruktivt? Og er vi så tilfredse, som du hevder? En stemme avlegges ikke på samvittighetsgrunnlag, men for å påvirke i felles retning. Hva? Gjør vi de samme tingene selv om vi stemmer på det samme partiet?

B,  10.09.07 20:33

:) Ja.

Ragnhild,  10.09.07 23:31

Huffameg, så kjipt.

Johannes,  11.09.07 10:30

Og hvis det var noen tvil: De som ikke stemmer er idioter alle sammen (og attpåtil i ordets opprinnelige og mer spesifikke betydning), men de er også noen helsinkes duster (for å forsikre om at nåtidens refseaspekt ivaretas).

B,  11.09.07 11:23

stemmer det.
Category
Today's exploits
Tags
valg
pakking
flytting
bryllup
stemme
Views
3671