Faktisk kjenner jeg to. Mats Eldøen, som spiller i en reklame for P1 som går på NRK nå om dagen. Mats er den unge av de to mennene som står og pakker nisser i pappesker. Også er det Endre Ruset, som driver og gir ut diktsamlinger i hytt og gevær. De kan du kjøpe her.

I morgen kommer Blix, da skal vi alle på Samfundet for å bli Blixad, som er et ekte svensk ord, så betyr å være påvirket av Hans Blix.

Ellers har jeg ikke så mye mer å tilføye, annet enn dette:

Helvedde mand, jeg tar mig lige en bayer.

-Tor Nordam

I følge en artikkel på dagbla'.no vil ikke vatikanet ha en ny "mediastjerne" som pave. Til tross for at kardinalene har taushetsplikt meldes det at en av de viktigste kandidatene kan være Joseph Ratzinger (78). Panzerkardinal, som han også blir kalt, vokste opp i Tyskland, der han ble tvangsinnmeldt i Hitlerjugend. Senere gikk han inn i hæren, men i 1945 syntes han at nok fikk være nok, så han desserterte.

Italiensk TV, antageligvis eid av Berlusconi, mener han er en naturlig ettterfølger etter Johannes Paul II, fordi de to var nære venner. Han er også såpass konservativ at han ble stemplet som den slemme av de to kan dagbladet melde.

At det er stemning for ikke å velge en pave med et voldsomt mediatekke er antagelig et bra steg. Verden har store problemer med AIDS, og like rettigheter i alle retninger er viktig, mens den katolske kirken signaliserer at det ikke er aktuelt å myke opp sitt konservative syn. I andre land en USA er det neppe et bra propagandatriks å presentere slike holdninger i stor skala via massemediene. Da er det bedre for den katolske kirkens omdømme om en konservativ pave går litt stillere i dørene.

I alle tilfelle har mannen antagelig mindre enn 20 år igjen, så om han skulle vise seg å være et dårlig valg vil det ikke ta altfor langt til før man kan velge en ny.

-Tor Nordam

I dag prøvde jeg meg på en egentlig umulig oppgave – å omtale Eivind Hagerups 10 favorittspill gjennom tidene. Umulig fordi det finnes så mange spill, og fordi jeg aldri noensinne kan bli enig med meg selv i hvilke spill som hører hjemme på topp 10. Så det denne listen blir egentlig bare en oversikt over 10 spill som jeg liker meget godt. Tidene forandrer seg fort, og en liste som dette blir nødvendigvis veldig subjektiv. Jeg vil poste de fem første spilla i dag, og de fem siste i morra. Denne første delen blir dominert av eventyrspill og spill fra 90-tallet, og jeg vil prøve å fokusere på litt eldre spill i neste del.

Blir nok en litt lang post dette, men dere kan flame meg med kommentarer hvis dere syntes det er for jævlig. Spillene står i alfabetisk rekkefølge, og er plukket ut bl.a. for deres kunstneriske kvaliteter, spillbarhet og evne til historiefortelling.

Så her er den: 10 spill Eivind liker veldig godt!:

Day of the Tentacle (LucasArts, 1993)

De fleste kjenner kanskje til denne point & click-klassikeren fra LucasArts, nemlig Day of the Tentacle, oppfølgeren til Maniac Mansion. Spillet starter med Purple Tentacle som drikker mutert vann og gror armer. Deretter får han det for seg at han skal ta over verden. Spillet er lett et av de mest festlige og humoristiske spillene som har kommet til noen plattform, og lar deg ta kontrollen over tre spillbare karakterer, som du kan hoppe mellom som du selv ønsker. Spillet involverer også en ...

I dag stiller jeg et kvasiretorisk spørsmål, er våpen onde?

Men først kan jeg fortelle bakgrunnen for at jeg stiller dette spørsmålet. Jeg er nettopp blitt tilbudt jobb på FFI, og kommer til å takke ja. Jeg liker å fortelle alle om dette, for jeg er veldig fornøyd med å ha fått meg en noenlunde relevant sommerjobb. Det viste seg at ikke alle jeg kjenner deler oppfatningen av at dette er positvt. "Når vi går på universietetet bør vi i det minste ha et lite håp om at det vi gjør skal være godt for menneskeheten." Jeg regner selvsagt med at jeg ikke kommer til å jobbe med våpenutvikling, men det jeg gjør vil nok på en eller annen måte bidra til krigsteknologi.

Beklager om du finner mine tanker om dette irriterende, jeg skriver bare om det så jeg slipper å tenke mer på det i natt.

Så tilbake til spørsmålet. Er våpen et onde?

Jeg vet ikke! Mange prominente vitenskapsmenn (en urettferdig sammenligning med meg selv, men de er jo mine idol) har solgt seg til våpenkunst. Maleren av Mona Lisa brukte jo mesteparten av tiden på å konstruere krigsmaskiner. Den berømte Heisenberg, mannen som først lagde en skikkelig kvantteori, jobbet med atombomber (visstnok for de slemme). Det gjorde også de fleste andre fysikere på 1940-tallet, unnatt Einstein, det var han som fikk presidenten til å lage dem.

Feynman, en artig skrue, mente at det var opp til politikerne å avgjøre hva som var rett og galt, og at ...

Vi snekrer videre. Vi har et test-nettsted oppe på denne adressen: http://www.velbon.org:8080/avisCMS/index.php.
All feedback tas imot med takk. Nettstedet skal fungere, men det er antakelig en god del feil der innimellom. Dette er deres sjanse til å påvirke utseendet på Calcuttagutta ;) Kjør på, legg inn artikler og kommentarer, og reply her med tanker.

For å spare dere for enkelte tastetrykk - noen av tingene som er på plakaten er preview-modus som den man får her på Blogspot, et lite hurtigforum og en slags mini-hjemmeside for hver spaltist.

I går kveld og i dag morges byttet jeg dekk. Framdekket i går kveld, bakdekket i dag. Jeg skulle ikke på skolen før tolv i dag, så jeg hadde god tid.

"God tid? Helvete. Når står han opp egentlig?" tenker Eivind nå.

Jeg var ganske fornøyd med innsatsen med framdekket, og så for meg at bakdekket også skulle være en breeze (må ikke forfeksles med bris). Det gikk imidlertid ikke fullt så greit som jeg hadde sett for meg. Når jeg skulle jekke det nye dekket på plass greide jeg å rive et lite hull på slangen.

"Sheit" tenkte jeg, for klokka var såppass mye at jeg ville få problemer med å rekke skolen hvis jeg måtte gå, og jeg hadde forelesning med Reidar Stølevik, og der er det ca halvparten av gangen bare meg som dukker opp, så det ville vært pinlig å utebli fra den. Heldigvis var ikke hjelpen langt unna. Som alle menn har jeg naturligvis et visst utvalg av verktøy og relaterte ting, og løsningen i dag ble Duct Tape. Det holdt til skolen, og hvis jeg har litt flaks holder det hjem via Ranheim også, så får jeg bytte slange i morgen.

Helt til slutt vil jeg oppfordre Anders og Anders til å slåss om hvem som får mailadressen anders@calcuttagutta.com.

Og som jeg sa tidligere, hvis Tangen vil bli skribent må han gi meg en mailadresse jeg kan sende invitasjonen til.

-Tor Nordam

Kristian har etter invitasjon fra Tor Nordam bestemt å begynne å blogge. Blogg smaker godt, nesten som syltetøy, derfor ville han også blogge.

Han er litt bekymret over om han skal klare å skrive bra! Tull! Kristian er aldri redd! - selv når han spiser mat på kantinen. Noen ganger begynner det å dunke under øynene til kristian, det gjør han sint. Det er tre ting kristan vet om å skrive, a) du må holde deg til saken b) du må ikke ha ord deling, for det sier Dem. To ting.

I går leste Kristian øving i Kvantefysikk og Statistisk Fysikk, faget har et langt navn. Men Tor vet -det er enkelt! De gir Kristian penger for dette og han ler! Der sto: "For noga drit! Eg drar hjem og spele playstation!" Da ble Kristan sint og spiste øvingen. Vent, papir smake ikke godt. -Han spiste ikke øvingen.

Tor er en grei mann! Men han har litt langt hår. Snubler han i håret noen ganger? Kristian snubler i skolissene sine noen ganger, og da ler han. Skolissene til Kristian er ødelagt, han vil at noen skal skaffe ham nye! Men hvordan skal Kristian skaffe det? Han venter kommentarer.

Vent! Prøver Kristian å utnytte blogspott! JA! Men ikke si det til noen!

Tittelen har egentlig ikke noe med dagens post å gjøre, jeg bare synes det var fint, fordi det nesten rimte, akkurat som mesteparten av Kjendisparty med Jå9 og OnklP.

Det første jeg føler at jeg må melde i dag er jeg har slått på stortromma, og kjøpt www.calcuttagutta.com. Det har jeg gjort fordi jeg kjedet meg og ikke ville lese algebra, og for at det skal se ut som at jeg gjør en innsats med fornyingen av calcuttagutta. Sannheten er naturligvis at det var latterlig enkelt, og at den viktigste effekten av kjøpet er at Are kommer til å føle at han må jobbe enda raskere med forumet han og Anders skriver.

Det kostet 683 kroner, og jeg er naturligvis glad for alle som vil være med å spleise, men la meg presisere at det ikke er et krav at man spytter i penger for å få bli skribent. Calcuttagutta er så demokratisk som det kan bli, og slipper til alle som vil ytre seg. Så lenge de ikke vil ytre politiske eller religiøse ekstreme meninger, eller spre rasisme eller pornografi, for det er i strid med reglene til domeneshop.no.

Noe av det kuleste med pakken jeg kjøpte er at vi får 20 epostkontoer med 250 mb plass hver. Det betyr at alle skribenter vil få fornavn@calcuttagutta.com. Rocker det eller? Det er mulig vi kunne fått alt dette hos OnkelJan eller AndersBjarne eller SkapetTilEivind, men nå slipper vi å snylte på andre folks båndbredde, og ...

Denne posten og de eventuelt påfølgende har sitt utspring i en samtale jeg hadde med Tor. I forbindelse med bryllupet mellom Charles og Camilla i England kom vi inn på hvordan alle Charles forgjengere har gått under navnet Karl i norske historiebøker. Ikke bare hans forgjengere i Storbritannia, men også franske, spanske og andre konger om de så har hett Charles (engelsk uttale), Charles (fransk uttale), Carlos eller Carl (eller hvordan man nå skriver det i tysk-språklige områder).

Vi ble enige om at man nok ville fortsette å omtale Charles som Charles også etter at han eventuelt blir konge, men det var en smule uenighet om hvorvidt dette burde ha tilbakevirkende effekt. Jeg nevnte Karl V som eksempel, og fikk i grunnen ikke den reaksjonen jeg hadde ventet. Grunnen var selvsagt at jeg har forholdt meg stort sett til Silje i diskusjoner som har kommet inn på Karl V, og om det er noe Silje kan så er det dynasti-politikk opp gjennom europeisk historie. I alle fall dersom denne dynastipolitikken på noen måte kan forbindes på noen måte til det franske kongehuset. Tor, derimot, har ikke helt de samme interessene. Etter en smule undersøkelser viste det seg at heller ikke alle på Dragvoll har helt klart for seg hvem Karl V var. Derav denne posten, som må ansees som et forsøk på allmenutdanning. Selv om en er tilhenger av et bredere dannelsesideal, bør man ikke forsømme det tradisjonelle.

Nok rettferdiggjøring. Nå til saken:
De samme omstendigheter som gjorde Karl V ...

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer om mat, for det er lenge siden sist. Det skal handle om matpakker, for det har det jo vært en ruckus om i media i det siste, og da er det naturlig å begynne med å presentere Tors teorem:

der P er prisen av pålegg, B er prisen av brød og K er prisen av lunsj i kantina. Det Tors teorem sier er altså at uansett hva slags pålegg du putter på matpakka di vil det alltid være billigere enn å kjøpe lunsj på skolen. Det er naturligvis ikke sant, fordi du kan denge på et gram safran, eller en liten klatt med grisedyr kaviar, og vips kunne du kjøpt tusenvis av wraps for prisen av en bitteliten kanapé, men innfor rimelighetens grenser tror jeg det holder.

En annen ting er at matpakke i en del tilfeller er sunnere eller bedre på andre måter enn kantinelunjs. En wrap f.eks. er jo helt ubrukelig som lunsj, fordi den rett og slett er for liten. Ikke kan du kjøpe to heller, for det koster mer enn en luksusmiddag i Hangaren, så det er bare teit. Baguett er godt, og ikke spesielt usunt, men det er tross alt bare loff, så det er ikke like ekte som matpakke. Frukt og yoghurt er heller ikke noe å satse på, for det blir man ikke mett av. Derfor er matpakke suverent til lunsj.

Men det er ikke mye vits i en matpakke hvis den ...