I dag stiller jeg et kvasiretorisk spørsmål, er våpen onde?

Men først kan jeg fortelle bakgrunnen for at jeg stiller dette spørsmålet. Jeg er nettopp blitt tilbudt jobb på FFI, og kommer til å takke ja. Jeg liker å fortelle alle om dette, for jeg er veldig fornøyd med å ha fått meg en noenlunde relevant sommerjobb. Det viste seg at ikke alle jeg kjenner deler oppfatningen av at dette er positvt. "Når vi går på universietetet bør vi i det minste ha et lite håp om at det vi gjør skal være godt for menneskeheten." Jeg regner selvsagt med at jeg ikke kommer til å jobbe med våpenutvikling, men det jeg gjør vil nok på en eller annen måte bidra til krigsteknologi.

Beklager om du finner mine tanker om dette irriterende, jeg skriver bare om det så jeg slipper å tenke mer på det i natt.

Så tilbake til spørsmålet. Er våpen et onde?

Jeg vet ikke! Mange prominente vitenskapsmenn (en urettferdig sammenligning med meg selv, men de er jo mine idol) har solgt seg til våpenkunst. Maleren av Mona Lisa brukte jo mesteparten av tiden på å konstruere krigsmaskiner. Den berømte Heisenberg, mannen som først lagde en skikkelig kvantteori, jobbet med atombomber (visstnok for de slemme). Det gjorde også de fleste andre fysikere på 1940-tallet, unnatt Einstein, det var han som fikk presidenten til å lage dem.

Feynman, en artig skrue, mente at det var opp til politikerne å avgjøre hva som var rett og galt, og at vitenskapsmenn skulle stille sine evner tilgjengelig. Dette mener jeg blir litt slapt.

Hadde verden vært bedre uten alle disse våpnene? Vanskelig spørsmål, men jeg er lei av å være en kynisk drittsekk så jeg svarer Ja. Hva skal jeg gjøre med dette?
Vel, uansett hva jeg bidrar med i Norge så har dem forlengst funnet ut det samme i USA. (de ligger langt foran i våpenteknologi), så jeg tar det ikke så tungt.