I går valgte jeg litt frekt å køye tidligere, for så å skrive spalten min i dag morges. Jeg føler at det sier en del om meg. De siste årenen har jeg nemlig blitt stadig mer fornøyd med konseptet "God Tid om Morgenen". Mens jeg i gamle dager stod opp senest mulig liker jeg nå å drikke en kopp te til frokosten, smøre meg en bad-ass matpakke, og loffe til jobb/skole, og helst komme frem ti-femten minutter før jeg må.

La oss se på dagen i dag som eksempel. Jeg begynner på jobb ti, men stod allikevel opp 8. Så spiste jeg frokost og drakk te, og nå sitter jeg her og leser nyheter og skriver med en diger bolle rips jeg akkurat var ute å plukket. Oh Yeah!

På søndager hender det jeg er enda sykere. Da har jeg fra tid til annen stått opp så tidlig at jeg rekker å bake rundtstykker til frokosten. Det er kanskje ganske crazy, men det er ganske digg også. Her finnes det forresten et triks jeg bruker hvis jeg vil sove litt ekstra. Jeg presenterer hele fremgangsmåten her, så Are kan sjokkere og glede sine samboere med ferske rundtstykker i morgen.

Først bestemmer du når du vil spise, og setter på vekkerklokken
2-3 timer før dette tidspunktet. Når du våkner setter du deig. Det pleier jeg å gjøre ved å putte kanskje 7 dl lunkent vann i en bolle, røre inn en halv pakke fersk gjær, litt olivenolje og litt salt ...

Disclaimer 1:
Denne artikkelen kan inneholde spoilers.

Disclaimer 2:
Denne artikkelen kan inneholde uheldige kombinasjoner av engelsk og norsk.

Disclaimer 3:
Jeg er klar over at mange av dette forumets lesere kommer til å avfeie alt jeg sier som bullshit, og si at jeg er rar i hodet mitt som fortsatt liker WoT, mens de klamrer seg til sitt konspirasjonsteoretiske syn på Robert Jordan som en håpløs forfatter som strekker ut serien sin i det lengste for å tyne mer penger fra sultne fans i Afrika, som aldri kan skrive noe bra fordi det er kona hans som er redaktør, og som dessuten har for stort skjegg.

I går benyttet jeg anledningen til å lese prologen til bok 11 i Wheel of Time. Det er altså da snakk om den ekte prologen, Embers Falling on Dry Grass, ikke hele bok ti, som mange liker å se på som en prolog til 11. Denne prologen har vært tilgjengelig som eBok siden 27. juli eller noe slikt, altså to og en halv måned før hele boken kommer ut. Dette er vel ca det samme opplegget som de to forrige bøkene, og prisen er fortsatt den samme, $3.50.

Dette er jo en ting som har vært diskutert opp og ned. Er det riktig av Jordan å ta penger for å lese prologen fra folk som uansett kommer til å kjøpe boken? Gjør han dette bare for å tjene penger. Svaret på begge disse spørsmålene er ja, så klart. Det som skjer er ...

En høvel er et kjekt verktøy som alle burde ha. Den kommer i massevis av varianter, fra den lille støthøvelen, som er fin til å fikse på tverrved, til den lange rubanken, som man ideelt sett bør bruke for å plane flater man skal lime. det finnes dessuten også masse spesialhøvler, for eksempel høvler med buet såle, for bruk på tønnebord og slikt, og hølver for å lage profilert listverk. Det finnes elektriske høvler, av forskjellig slag, fra små håndholdte dingser som ligner litt på en slipemaskin, til svære automatiske dimesjonshøvler som justerer material. Jammen er ikke høvelens verden spennende!

Det jeg tenkte å si noe om i dag er hva du bør gjøre når du har kjøpt deg en høvel av typen håndholdt som ikke går på strøm. Det gjorde nemlig jeg for litt siden, og ble sjokkert da jeg oppdaget at tannen, altså kniven som sitter i høvelen, fortsatt hadde tydelige merker etter det roterende verktøyet som ble brukt til å fremstille den. Observer:




Det sier seg vel selv at dette ikke er noen ideel situasjon, fordi det vil føre til at når du sliper forsiden på tannen vil eggen bli ujevn. Fysjom. Jeg har forsket litt på dette, og funnet ut at det som er en bra ting å gjøre er å gå løs på baksiden på tannen med et grovt diamantbryne. Du legger altså høvelen flatt ned på brynet, og bryner i vei. Hensikten er å gjøre stålet helt flatt. Dette er ikke lett å få ...

Siden jeg har et lite ønske om å opprettholde min status som skribent, så er det på tide at jeg også bidrar med en artikkel, og da det ser ut til å være god skikk å skrive om jobben sin, så skal jeg også gjøre det. I fem uker har jeg vært ansatt på LKAB (Luossavaara Kirunavaara Aktiebolag), nærmere bestemt malmutlastingen i Narvik havn, som er en hjørnesteinsbedrift i kommunen. Blant overfloden av barske maskiner de har der, er det til tider litt bittert å bare være vaskehjelp, men det ser ut til at jeg kanskje blir lagerjævel etter hvert, så det er vel håp for meg også.

Etter fem uker i jobben begynner jeg å få rutine på saker og ting, og mannen som bare kommer innom jobben for å ha noen å snakke med mens han går sykemeldt har sluttet å nevne at jeg begynner å få god sving på moppen. Jeg kan ikke lenger svare at det kommer etter hvert. Litt trist, egentlig, da jeg etter vår tredje samtale langs disse linjene trodde at vi skulle si dette hver dag, som et slags fast ritual, men den gang ei. Derimot har jeg snakket med ham om hva jeg studerer. Dette forløp omtrent slik:
Mannen: Ka gjør du ellers på året, når du ikke e her å vaske?
Jeg: Æ studere fysikk i Trondheim.
Mannen: Fysikk, ja. De eneste æ huske av fysikken er H2O.
Annen mann: De der e jo kjemi, hø, hø!
Alle: Hø hø (eller ...

Denne artikkelen skulle egentlig egentlig vært skrevet i går kveld, og egentlig i dag morges, rundt halv sju. Grunnen til at den ikke ble skrevet i går kveld var at jeg kom hjem fra jobb ti over tolv, og veltet meg i seng, og tenkte jeg fikk skrive til frokost. Grunnen til at jeg ikke skrev den i dag morges rundt halv sju var at jeg ikke var våken da. En del timer i natt var jeg nemlig opptatt med å være dårlig, derfor er jeg hjemme fra jobb i dag, og dermed følte jeg ikke at jeg trengte å våkne før halv 8 for å ringe sjefen, hvorpå jeg sov videre.

Nå er jeg imidlertid i gang, og ettersom jeg er hjemme i dag akter jeg å gjøre denne artikklen noe mer fyldig enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Det jeg skal forklare i dag er "Hva driver egentlig Tor med på overtid, og hva har det med hus å gjøre?" Dette er det nemlig mange som ikke skjønner. Et vanlig spørsmål jeg får er hva som er vitsen med å jobbe når det ikke er åpent for kunder, og det skal vi se litt på i dag.

For å begynne med begynnelsen, så jobber jeg på en byggevaresjappe, på lageret. En del av omsetningen vår får vi gjennom at kunder kommer innom å kjøper ting, akkurat som i en vanlig butikk. Det er imidlertid en ganske liten del. Jeg vil gjette på 10-15%, men det er jeg ikke helt ...

Tidligere i år nevne Are en bok av Erling Røed-Larsen, Alt du lurte på om samfunnsøkonomi, men ikke har turt å spørre om, eller noe i den dur. Den har jeg nå kjøpt og lest nesten ferdig, som jeg følte var berettiget ettersom "Noe annet" var en av vinnerne i avstemningen om hva jeg skulle lese. Jeg vil si det er en meget interessant bok, som alle burde lese, slik at du har vettuge ting og si når folk på jobben din snakker om at vi har så jævlig mye penger, så hvorfor ditt og hvorfor datt, og helvetes Bondevik.

Jeg kunne egentlig tenke meg å legge meg nå, men jeg skal gi et eksempel på kunnskap jeg har ervervet meg fra denne boken. Jeg skal forklare hvorfor inflasjonen bør ligge rundt 2,5%. Sheit.

Inflasjon, som er samme ordet som engelske inflate, betyr prisstigning. Det er vanlig at prisene stiger litt hvert år. Det motsatte kalles deflasjon, og er skikkelig skummelt. Høy inflasjon er også skummelt. Det er fordi når inflasjonen er høy har den lettere for å variere med flere prosentpoeng, som kan bety mye penger fra eller til for folk med lån, som er ganske mange folk.

Hvis f.eks. du har et lån på huset ditt, til 10% rente, og inflasjonen er 8%, da har lånet ditt en effektiv rente på 2%. Om inflasjonen da plutselig blir 6% i stedet har lånet ditt en effektiv rente på 4%, og det innebærer en stor forskjell i din ...

I dag har jeg vært en tur i Fræna kommune. For de som ikke er lokalkjent i Molde og omegn kan jeg nevne at det er nabokommunen til Molde kommune, og at den har en del jordbruk, at den er kjent (i Molde) for å ha mange rånere, og at det er en av fem FrP-kommuner i Møre og Romsdal.

I denne kommunen bor altså bonden på jobben, som er økologisk småbrukar. Mens jeg var der fikk jeg slipt om kjøttøksa mi, som nå er mer egnet for å hakke ting, pluss at jeg fikk se på hønene og inspisere krøtteret. Det var ganske gøy, selv om Rihards og jeg oppførte oss som by-tullinger og slapp ut halvparten av hønene. Ikke at det var et spesielt stort problem, de er jo egentlig frittgående høner som valser rundt på tunet hele dagen, men om kvelden pleier de å være inne, på grunn av reven og slikt.

Krøtteret er til dels skotsk høylandskveg og til dels norsk rødt fe (NRF) og til dels slike svarte og hvite kyr, pluss en del blanding. Min favoritt er uten tvil høylandskveget, som ligner en hel del på irsk wombat, bare at den naturligvis har lengre pels, kortere ben og ingen horn. For de som aldri har hørt om den er den irske wombaten et digert dyr, som overlever ved å late som den er en diger tue.

Ellers tror jeg ikke at jeg vil si så mye, jeg bare smekker opp noen pix.









-Tor Nordam

Jeg tenkte bare jeg skulle nevne at langt hår egentlig er veldig mandig. Ikke bare er det historiske årsaker og slikt, med menn som hadde langt hår i gamledager og denslags, men jeg tenker på selve prosessen med å få langt hår.

For en kvinne er det forholsvis lett match å få langt hår. En ting er at de aller fleste kvinner i vår kultur allerede har langt hår når de begynner å bli bevisst sin egen eksistens, men selv en kvinne som i voksen alder har kort hår kan latterlig enkelt få langt hår. Det tar naturligvis ikke noe kortere tid enn for en mann, men prosessen er mye enklere. Kvinnen kan nemlig velge å sette opp håret.

Mannen, derimot, kan ikke sette opp håret uten å se ut som en tulling. Det betyr at hele perioden fra håret begynner å bli langt nok til å komme frem i ansiktet, og til det når bak i nakken så det kan festes i en strikk, vil mannen måtte gå med hår i ansiktet. Det er rett og slett helvetes ubehagelig og upraktisk, særlig om man har en litt aktiv jobb.

I grunn er dette litt det samme som folk med tatoveringer i Japan. Når du ser en Yakutsa-fyr med masse tatoveringer vet du at der har du en kar som frivillig har gjennomlevd timesvis med smerte, for å bli tatovert på tradisjonelt vis, fordi han er så tøff at han er villig til å takle masse smerte for å få ...

I går flesket jeg jammen til og kjøpte meg en kjøttøks. Det har jeg ønsket meg en stund, og nå har jeg endelig mannet meg opp og kjøpt en. Jeg begynner imidlertid å tvile litt på om jeg har kjøpt riktig type. Saken er nemlig den at jeg så for meg bruksområder som hakking grønnsaker og krydder og slikt, på slikt vis som asiatiske kokker gjerne gjør, med en diger øks. Jeg tror teknikken er at man lar spissen ligge på fjøla hele tiden, og så holder man håndtaket i et lett grep, og hakker ved å løfte og senke bakerste del av øksa.

Øksa jeg kjøpte er imidlertid europeisk i opprinnelse, og den er slipt med nokså butt spiss, som forsåvidt ser ganske solid ut, men som antagelig er bedre egnet til å kutte eller knuse bein enn til å hakke urter. Derfor tror jeg at jeg skal ta meg en tur til Kroken og snylte litt på slipsteinen hans. De som kjenner meg vil antagelig være enig i at jeg hakker urter oftere enn jeg moser svære kjøttstykker med mye bein i.

Her er et bilde som viser dagens situasjon til venstre, og slik jeg kunne tenke meg å fikse til høyre:


Og et slikt fotografi av øksa. Mmmmmm, men ikke på en syk måte.


Dette betyr forøvrig at min puny knivblokk må erstattes med noe med plass til en øks. Jeg lurer på om jeg skal gå for en magnetlist, og kanskje tilogmed lage en selv. Jeg ...

I dag stod jeg opp klokken halv seks, fordi jeg skulle være på jobben halv sju for å losse en bil med material før vi åpnet. Derfor begynner jeg å bli småhypp på å lalle, og akter derfor kun å presentere en kort kommentar. Her kommer den:

Jeg synes det er relativt lite interressant at Jon Arne Rise forsøker å sjekke opp norske kjendisdamer.

Dette stod på forsiden av VG, som lå på pauserommet i dag.

Jeg synes det er relativt interressant at spenningen mellom Japan og Kina stiger, og at Japan forsøker å tone ned de frekke tingene de drev med i Kina under krigen, og at de ønsker å få seg et sterkere forsvar.

Dette stod på forsiden på New York Times på internett i dag.

Det er ganske fascinerende av VG er landets største avis.

-Tor