Parallellisering er veldig i vinden for tiden, så jeg og noen venner på jobb bestemte oss for å bygge et regnecluster. Trofaste lesere vil naturligvis huske at jeg har forsøkt meg på dette før, som nevnt i denne artikkelen fra 2011. Det forrige forsøket tok dessverre aldri helt av, skjønt motivasjonen den gangen var først å fremst å holde kontoret varmt, med regnekapasitet som punkt fire eller lavere på motivasjonslisten, etter både kompetansebygging og «the lulz».

Denne gangen blir det imidlertid andre boller, skjønt regnekapasitet er riktignok ikke det primære målet denne gangen heller. Vi har kjøpt inn fire Raspberry Pi, og når vi monterer dem sammen i et cluster kan vi, så vidt jeg kan bedømme fra the internets forvente en flyttallsytelse på litt i overkant av 1 gigaflop/s, eller litt i underkant av en tiendel av ytelsen til min tre år gamle laptop. Det som derimot er fokus er å få opp et miljø der vi kan kjøre MPI-programmer, men der man får en skikkelig smekk om man har for mye kommunikasjon. Pluss å ha det gøy, naturligvis.

Vi fulgte Professor Simon Cox' utmerkede beskrivelse av hvordan man setter opp MPI, og status i øyeblikket er at vi har satt opp fire identiske arbeidernoder, koblet sammen med en dedikert switch. Neste skritt er å få på plass en login-node, få MPI til å funke over nettverket, og til slutt sette opp et køsystem.

Når det gjelder den fysiske konfigurasjonen til systemet har vi så langt ...

I dag var jeg på min første forelesning (som student) på over tre år. Jeg tar som nevnt faget TMR4230 Oseanografi, for å få litt bakgrunn og terminologi på plass. I dag snakket vi om vind og Corioliseffekten, og det var egentlig både skikkelig bra og skikkelig interssant. Jeg ser frem til fortsettelsen.

Men, for å komme til poenget. Forelesningene finner sted på Institutt for marin teknikk, som holder til på Tyholt. Hvorfor man har valgt å legge akkurat dette instituttet på en haug langt fra havet aner jeg ikke, men det virker som et trivelig sted, og de er samlokalisert med MARINTEK og har masse laber og greier, så jeg de har vel funnet seg til rette. I allefall, i korridoren inn til kantinen henger det klassebilder av avgangselevene fra sivilingeniørstudiet fra 20-tallet og fremover, og det var egentlig ganske kule bilder. Jeg fotograferte tre av bildene, som jeg tenkte jeg skulle dele her. Jeg er litt usikker på om det er greit å legge ut bilder av fremmede på denne måten, men jeg satser på at det er greit siden de uansett henger utstilt på et offentlig sted, og siden navnene er uleselige.


Først ut, en gjeng stramme karer fra 20-tallet. Jeg husker ikke årstallet nøyaktig, men det er i allefall klart at dette bildet stammer fra den gangen «studænt» var en hederstittel, og den gangen siv.ing.-ringen ikke ble delt ut til tusen ungdommer hvert år. Fem sivilingeniører gikk altså ut fra Skibslinjen, som jeg ...

For snart tre år siden skrev jeg om hvordan jeg forberedte meg til eksamen i Matematiske approksimasjonsmetoder i fysikk, og jeg la kjekt til at det kunne tenkes å bli min siste eksamen noensinne. Men der tok jeg nok skammelig feil. Siden jeg jobber en del med havet og denslags for tiden har jeg og et par kollegaer med tilsvarende u-hav-relatert bakgrunn bestemt oss for å skaffe oss litt bakgrunnskunnskap ved å ta faget TMR4230 Oseanografi, ved Institutt for marin teknikk på NTNUs mindre kjente campus på Tyholt.

I følge hjemmesiden starter forelesningene i uke 2, så etter å ha sjekket kalenderen for å finne ut hvordan det var igjen med den uken som har nyttårsaften i seg, troppet vi opp forrige torsdag bare for å finne ut at forelesningene starter i uke 3. I morgen braker det dermed løs, med forelesning fra 9.15 til 12.00. Jeg merker at jeg gleder meg allerede. Som fysiker regner jeg naturligvis med å ta dette faget på strak arm, siden alt som foregår i havet essensielt er fysikk. Det finnes riktignok en mulighet for at oseanografi viser seg å være fysikk på samme måte som kjemi er fysikk, det vil si på den måten at man kjenner alle de grunnleggende lovene, men der det fort blir så komplisert at man bare kan glemme å gjøre noe som helst fra grunnen av, men seriøst, hvor komplisert kan det egentlig være? Det er tross alt bare vann som flytter på seg. Det blir ...

Jeg føler det begynner å bli en stund siden vi har hatt noe skikkelig nordlys nå. Det er naturligvis min subjektive oppfatning, som er farget av at jeg oppholder meg mest i Trondheim og litt i Molde, og ikke minst av at jeg ikke har foretatt meg noe spesielt for å se nordlys. Jeg sjekker heller ikke nordlysvarselet til Storm daglig, og det er slett ikke hver kveld jeg stikker hodet ut og kaster blikket nordover. Likevel, jeg må si jeg hadde forventet mer av denne vinteren.

Solens magnetfelt følger, av en eller annen grunn som ikke er spesielt godt forstått (tror jeg), en 11-årig syklus, og siden nordlys skyldes ladede partikler fra Solen, og siden Solen sender ut flest ladede partikler når det er mye fart (fart, som i fart og spenning (spenning, som i spennende, ikke som i høyspent), ikke som i rask bevegelse (skjønt litt i den forstand også, når jeg tenker meg om)) i magnefeltet, betyr det at mengden nordlys også følger en 11-årig syklus, og denne burde være på topp sånn omtrent nå. Sist det var en slik topp, rundt 2002, mener jeg vi så nordlys i Molde stadig vekk, men i år har det altså vært heller labert.

Det var riktignok en utmerket kveld her i forrige uke, da jeg kunne se spektakulært, bølgende nordlys fra trappa hjemme i Molde, men jeg ble dessverre for grådig, så i stedet for å jogge litt oppover bakken så jeg kunne se over den nærmeste haugen, bestemte ...

Hei og hå, og godt nyttår alle sammen! Jeg er herved tilbake etter to ukers spaltistferie, med ambisjoner om å skrive litt hyppigere fremover. 2014 er jo året der Calcuttagutta fyller 10 år, slett ingen dårlig alder for en blogg, så det hadde vært morsomt å prøve å oppnå litt mer aktivitet, og gjerne også fra folk som har vært litt fraværende en periode. Tenk over om du har noe å dele med verden, for i såfall kan Calcuttagutta muligens være det rette mediet.

Jeg har jo hørt at mye skjer på Facebook om dagen, men jeg regner med det blir slutt på det snart. Trend- og livsstilsmagasinet Aftenposten meldte i forrige uke at Facebook [er] død og begravet blant de unge, og selv om vi ikke akkurat er unge lenger vil sikkert denne trenden bre seg oppover til vår aldersgruppe også. Jeg ser virkelig frem til Facebook blir en slik pinglig tidligere mote som jeg aldri var en del av. Litt som hockeysveis.

Jeg kan ellers rapportere at det har vært helt spektakulært elendig skiføre i julen, i allefall for oss som ikke gidder å reise lengre enn ca ti meter for å gå på ski. Det har vel forsåvidt vært det samme over det meste av landet, så jeg vet egentlig ikke helt hvor man skulle reist for å finne skiføre. Selv på Hjerkinn, som er det første typisk kalde stedet jeg kommer på, har det vært plussgrader noen dager i julen, så hva kan egentlig en stakkars ...

GODT NYTT ÅR!


01.40: Vi har endelig fått bekreftelse på at Silje er i live. Selv om hun måtte kjøre hjem selv!

01.20: Silje dro sin vei, men ikke før vi hadde knust årets kunstverk. Silje brukte sin karakte-ki. Men først fikk Tor leke litt med den.

Vi fortsetter sånn halvveis utover kvelden, men nå som Silje har dratt er egentlig kvelden over. Men vi legger oss ikke før vi er sikre på at Silje har kommet trygt hjem.


00.45: Godt nytt år!


Vi har etablert at alkohol (eller mangelen på sådan) ikke har noen effekt på Siljes reaksjon på raketter. Hun endte opp ved pipa i år også:


Det er forøvrig tid for årets nyttårsforsetter!

Silje: Jeg skal gå på trening (aikido) to ganger i uken. Og jeg skal lese en bok på tysk! (Ikke en avansert bok, men en med vokabular på 400 ord).

Silje tror forøvrig at også 2014 kommer til å bli et bra år, for filmer som Days of Future Past og Mockingjay kommer ut.

Tor: Jeg skal gå på trening (aikido) to ganger i uken. Og bli flinkere til å prioritere fritiden min. Og i år skal jeg fikse den tingen som gjør det umulig å navigere Calcuttagutta 1. januar hvert år. Dammit. Og begynne å sykle til jobb. Og jeg skal lese Hobbiten på tysk. Og jeg skal søke FRINAT.

Karoline: Jeg må få gode karakterer, være sykt asosial (i første halvår skal folk tro at jeg har dødd -- de ...

After the glory that was last year's Gingerbread Death Star, we (Silje, Karoline, Tor & I) banded together again for another delicious and delightful Imperial end-of-year engineering and cookery project.

And as anyone who has ever made anything out of gingerbread will know:
The watchword is preparation.

Preparation, preparation, preparation.

We looked up the Imperial blueprints here, and Tor did some quick calculations (that went only slightly beyond the capabilities of the advanced version of the iphone calculating thingamajig). If you thought you would have no use for geometry after high school maths, you have clearly not been doing the right kind of Christmas baking.

Once the calculations were complete and the plans had been drawn up properly, we broke out the gingerbread dough (which, this year, we bought ready made because our inventive cooking went a little awry last year).

We made four big triangles. You can use the same pattern for all, but remember to invert it twice.

If you don't, you'll get two half Star Destroyers rather than a whole one. And that will not help you keep the Rebels in their place!

We also discovered that doing the cutting on the grease proof paper may be a good idea. Especially when your calculations and measurements have been so precise.

Which they have.


Here are some more pictures of Tor drawing, measuring and cutting. He did not want a repeat of the Death Star debacle. We suspect some physicist pride got hurt last year ...

Hvert år lager vi (som regel Karoline, Tor og jeg) en rekke forskjellige typer julekonfekt som vi gir bort til heldige utvalgte. Og hvert år bruker jeg noen timer på å finne frem oppskrifter. I år skal jeg være smart og skrive ned hva jeg gjør, slik at jeg slipper unna med halve arbeidet neste år.

Dere vil muligens merke at alle i bunn og grunn ser like ut før de blir pyntet. Det er fordi de består av marsipan med diverse som blir rullet til små kuler og dyppet i dronningsjokolade.


MARSIPANKULER MED COINTREAU OG SJOKOLADETREKK

400 g marsipan
Litt presset appelsinsaft (under 1/2 appelsin)
3 ss Cointreau
kokesjokolade
revet appelsinskall (vask appelsinen først)

Kna cointreau og litt appelsinsaft inn i marsipanen (nok til at den blir saftig, ikke soggy. Trill kuler. Smelt kokesjokolade og dypp kulene nedi. Gjør det raskt, men pass på at hele kulen blir dekt. Plassér på et brett til avkjøling. Riv appelsinskall og strø over. Sett kaldt.





MARSIPANKULER MED PISTASJ OG SJOKOLADETREKK

400 g marsipan
80 g pistasjnøtter uten salt
kokesjokolade

Hakk pistasjnøttene. Sett litt til side til pynt og kna resten inn i marsipanen. Trill kuler. Smelt kokesjokolade og dypp kulene nedi. Gjør det raskt, men pass på at hele kulen blir dekt. Plassér på et brett til avkjøling. Strø resten av de hakkede pistasjnøttene over. Sett kaldt.



MARSIPANKULER MED WHISKY OG (MEST) KAFFE
(tatt herfra, med modifikasjoner)

400 g marsipan
2ss whisky
2ts pulverkaffe
kokesjokolade
hvit sjokolade

Rør ut pulverkaffe i ...

Nå er det snart jul igjen, ja nå er det snart jul igjen, ihvertfall i følge matbutikken! Så da er det på høytid å publisere resultatene fra ... Det var ihvertfall slik jeg hadde tenkt til å begynne mens planen fortsatt var å publisere denne i oktober. Det er nå fortsatt tid til å handle inn til jul, så her kommer

Den virkelig store juleøltesten (2012)

Først noen kommentarer for lesbarheten. Oppføringer er enten på formen
"Navn: kommentar
poeng"
eller
"nr. (dato)
kommentar
gjetning på navn?
poeng
-navn".
Den sistnenvte indikerer blindsmaking mens den første typen indikerer vanlig smaking. Lik type glass ble brukt hvor mulig, ellers glass som fremhever lukt. “Melkeglass” kun på Mikrobryggeriet. Vekt på smak, lukt, farge og egenskaper til skummet.

Vi begynner med hederlig omtale til

Kinn Julefred: Ok farge, litt spindelvevskum. God smak. ?

som dessverre har mistet poengummen sin, men heldigvis sitter igjen med en god smak. Basert på kommentarene skulle denne stått rundt femte plass.

Twelve days Hook Norton brewery: Kjempegod! Veldig fin farge, god lukt og god smak. Passer til ostefat indeed! Skum med god oppførsel.
90-92+

5. (24.11.2012)
Tykt, hengende skum. Overraskende blomstrende lukt. Dyprød farge. Ikke så dyp på smak som en kunne frykte. Skummet kollapser etter en stund. Litt bitterhet, men passer sikkert utmerket til småkaker. [Til: Marsipan? Julenøtter? Velbalansert. - Hanna Maja]
88-95
-God jul

Nøgne Ø Underlig Jul: Mange smaker, julete.
85

Lervig Juleøl: God, litt belgisk
83

2. (21.11.2012)
Tykt, nesten såpeaktig skum. Frisk, belgisk ...

I am primarily a student of literature, history, religion and suchlike -- the narratives we construct about ourselves and the world. I love my field(s). And the STEM fields are not among them.

But that does not mean they do not hold a particular sort of fascination. When I was 16 I went travelling through Eastern Europe. I was a bit of a pretentious teenager, and in my backpack I had a couple of books by Nietzsche and Wrinkles in Time by George Smoot and Keay Davidson. It was thrilling stuff; I still remember the feeling of finding out how things worked, realising that there were all these questions you could ask and reasonably expect answers to.

We have talked occasionally about the expanded ideal of Bildung, one in which the educated person, regardless of speciality, should know not only the basics of literature, history and social sciences, but also be able to talk sensibly about (and perhaps more importantly, be able to critically interact with claims about) the sciences.

On one level this should be obvious. A world in which scientists do not reflect on ethics is a horrible idea; and likewise a world in which their grasp of history is too rudimentary to engage with how their innovations may influence it. Conversely, we in the humanities cannot reasonably expect to be taken seriously in our attempts to bring our expertise to bear on the world if we cannot grasp the basics of central features of it? Technology is ...