Da Camilla og jeg flyttet til Trondheim, i det herrens år 2002, tenkte vi at det var sikkert best å skaffe seg noen planter. Så vi kjøpte et par kaktuser, under hypotesen om at kaktuser er hardføre vesener. Det viste seg imidlertid å være overraskende enkelt å ta livet av kaktuser, og etter å ha vært gjennom tre-fire stykker gikk vi til vår lokale blomsterforhandler og spurte etter en hardfør plante. Vi fikk med oss hjem to palmeaktige planter som angivelig skulle være bortimot umulige å ta livet av, noe som har vist seg å stemme godt. Jeg tipper dette var i 2003, og begge plantene viste seg å være svært tolerante overfor variabel vanning, lange tørkeperioder, lang tid mellom ompotting, manglende jødsling og sikkert andre ting man kan gjøre feil mot en potteplante som jeg ikke er oppmerksom på.

Dessverre forlot den ene av disse plantene oss for noen år siden. Jeg husker ikke helt hva grunnen var, men det var i allefall triste greier. Den andre planten greide seg imidlertid mye bedre, og selv i den periden jeg reiste hyppig til Edinburgh og ble bort i en måned eller så greide den seg fint, noe som fremstår nesten som et mirakel når jeg tenker på det i ettertid. Det er mulig jeg gjorde noen tiltak der som jeg ikke helt husker.

Uansett, for to uker siden var det slutt. Planten ble invadert av en koloni fluer, selv om jeg alltid har vært påpasselig med å vanne sjelden men mye for å sørge for at det ikke er et lett tilgjengelig lag med fuktig jord å legge egg i. Sist planten fikk fluer var i 2007, grundig dokumentert, naturligvis, og den gangen ble løsningen å sette planten ut en stund. Jeg husker det var kaldt ute, men jeg husker ikke akkurat hvor kaldt, og det var muligens her jeg feilet. Jeg satte i allefall planten ut i opptil flere minusgrader. Da jeg tok den inn igjen så den forsåvidt sprek ut, men det viste seg kjapt at det skyldtes at den var stivfrossen. Straks den begynte å tine ble det klart at den i allefall ville trenge en lang rekonvalesensperiode om den noen gang skulle bli seg selv igjen.

Jeg kappet av alle bladene, og satte den på sin gamle plass i håp om at den kunne lage nye skudd om den bare fikk litt tid på seg, men før det var gått mange dagene ble det klart at jeg hadde lykkes i å ta knekken på planten, men ikke fluene. Dermed bar det ut på verandaen igjen. Forige gang den stod ute regner jeg med at røttene ikke frøs, siden det er en ganske stor potte. Nå har den imidlertid stått ute i tre-fire dager, så jeg er mindre optimistisk denne gangen, men jeg kommer i allefall til å gjøre et forsøk på se om jeg kan få liv i den igjen, når jeg føler meg helt sikker på at fluene er borte.

Dagens moral er antagelig at man bør spørre en florist om råd før man gjør drastiske ting som å sette plantene på verandaen i -10 grader. Sist jeg spurte en florist om råd fikk jeg en potteplante som jeg har greid å holde liv i i over 10 år, så det vet antagelig hva de snakker om.