I mange år nå har jeg lurt på hva slike som dette, som man ser mange steder i Storbritannia og en del andre land, er for noe:



Jeg har ikke lurt så veldig hardt, for da ville jeg antagelig funnet ut av det for lenge siden. Nå har jeg ikke prøvd, men jeg regner med jeg ville fått svar hvis jeg for eksempel hadde spurt noen av mine britiske venner, eventuelt hvis jeg hadde spurt på et middels stort engelskspråklig nettforum der man diskuterer generelle temaer. Men, jeg var altså ikke tilstrekkelig nysgjerrig til å gå til et slikt skritt, og det viser seg faktisk at det kan være ganske vanskelig å finne ut av ting når

a) Man ikke er tilstrekkelig engasjert til å spørre noen

b) Det ikke er åpenbart hva man skal google etter

Jeg sa at jeg i mange år har lurt på hva dette er, og det indikerer naturligvis at jeg ikke lurer lengre. Gjennombruddet kom denne uken, da Camilla postet denne linken i lynforumet. På denne siden finner man et par bilder av slike konstruksjoner som jeg snakker om her, og de refereres til som «gas holders». Og «gas holder» er straks en mye mer solid søkestreng enn «round open metal construction» eller «cylindrical metal frame industrial» og denslags.

Som navnet tilsier er dette altså innretninger for å oppbevare gass, noe som forklarer hvorfor man ser dem oftere i Storbritannia enn i Norge. Det som imidlertid er litt uklart er hvordan man kan oppbevare ...

Some of you will know that in addition to Dickens, my PhD has at least one chapter that deals in part with Thackeray (most famous, perhaps, as the author of Vanity Fair). I was perusing an old bibliography when I came across a reference to an article which I lost no time in looking up in Fraser's Magazine. The title is ``Proposals for a continuation of Ivanhoe. In a letter to Monsieur Alexandre Dumas, by Monsieur Michael Angelo Titmarsh'' (the latter is a pseudonym of Thackeray's).

Part of my enthusiasm may be explained by finding an open letter to Dumas at all (and one which in true fanboy style praises Vingt Ans Aprés, before the publication of Vicomte de Bragelonne); part of it is no doubt due to my fascination with unfinished narrative. But I hope I am not the only one to fall head over heels for this discussion of the end of Ivanhoe:

Of all the Scottish novels, however, that of which the conclusion gives me the greatest dissatisfaction is the dear old Ivanhoe -- Evannoay, as you call it in France. From the characters of Rowena, of Rebecca, of Ivanhoe, I feel sure that the story can't end where it does. I have too great a love for the disinherited knight, whose blood has been fired by the suns of Palestine, and whose heart has been warmed in the company of the tender and beautiful Rebecca, to suppose that he could sit down contented for ...

I dag kikket jeg litt rundt på linux-hjelp-sidene til instituttet, der det står en del kjekke ting som for eksempel hvor skriverne står. Noe som er veldig nyttig, viser det seg. I Edinburgh hadde de nemlig en fin og oversiktlig liste over skrivere jeg kunne benytte, med ip-adresse (som er den enkleste måten å legge til nettverkskrivere på Mac) og gode greier. Problemet var bare at det ikke stod hvor skriverne rent fysisk befant seg, og det er litt upraktisk når man sitter i et relativt stort bygg med 7 etasjer.

Men det var ikke poenget. Poenget var at en av tingene jeg fant på våre egne linux-sider var en lisenskode til Opera, og under den stod det noe slikt som

Edit: No longer needed. Opera is free (as in beer) software.

Og det tenkte jeg var litt rart. Øl er jo generelt ikke gratis. Så jeg googlet litt, og leste litt her og litt der, og jeg kom frem til følgende:

Free (as in beer) er et uttrykk som stammer fra en artikkel av Richard Stallman, der han påpeker skillet mellom «fri» som i open source, og «gratis» som i gratis. Jeg klipper og limer fra gnu.org:

The Free Software Definition

We maintain this free software definition to show clearly what must be true about a particular software program for it to be considered free software. From time to time we revise this definition to clarify it. If you would like to review the changes we've made ...

                                                                                                    Examen final   15/12/2009

MOVIMIENTOS INDÍGENAS Y CAMPESINOS EN AMÉRICA LATINA

1. Las diferencias principales entre la acción colectiva en la matriz clásica y los nuevos ejes de la acción colectiva dentro del enfoque de los nuevos movimientos sociales se reflejan en los cambios históricos en el panorama político y social, es decir, que las realidades sociopolíticas han influido decisivamente a las teorías sociológicas debido a profundos cambios, transformaciones y reconstrucciones. Al explicar las diferencias en cuestión, los procesos complejos de nuestra historia contemporánea deberían ser integrados. Mientras tanto, no se profundará hechos empíricos, sino que mi explicación se basa en los textos a los cuales voy refiriendo.

Si el riesgo de la política clásica fue el ideologismo,
la polarización y hasta el fanatismo, el riesgo de
hoy es la banalidad, el cinismo y la corrupción (Garretón 2002:20).
 
Según Garretón, los nuevos ejes se pueden categorizar en cuatro fenómenos interrelacionados: la democratización política, la democratización social, la reconstrucción de la economía nacional y su reinserción, y la reformulación de la modernidad, o las modernidades. No obstante, fundamentos importantes de la matriz clásica, como la resistencia y la defensa no ha perdido su validez o significación en varios movimientos sociales actuales.
 

Reevaluación de perspectivas analíticas 

La teoría de los movimientos sociales en el paradigma clásico tiene un carácter estructural y universalista. Garretón critica la rigidez teórica, que no permita nuevos entendimientos en los que concierne a la correspondencia entre los diferentes ámbitos operativos en las teorías. Opina que la ...

Ragnhild Gotaas Torvik 30/11/09

CULTURA Y DESARROLLO Examen, segundo parcial



1. ¿Cuáles son los fundamentos de la dualidad, o paridad en la cosmovisión andina?

En cada dimensión de la vida andina existe el concepto de la pareja o la dualidad complementaria, ya que es un elemento existencial de todas las formas relacionales. “Taquikunas pänipuniw akapachanxa” es un proverbio aymara que dice: “Todo en el universo es par” (Restrepo 2004:24).
Los fundamentos de la dualidad se encuentren entonces dentro todo el sistema cosmológico. En Apus, la cosmovisión andina, los seres vivos, las estructuras sociales y religiosas, no existe en singularidades sino en dualidades complementarias: en quechua ‘suq’ es ‘uno’, pero siempre con el otro.

Lo que se divide en parejas, o dualidades, puede ser calidades o capacidades de la misma categoría. La cosmovisión opera con ninguna jerarquía oposicional, (De la Torre y Peralta 2004) sabiendo que el uno no existe sin el otro, así que no se da una dominación que suprime o prioriza una de las partes, por lo tanto se mantiene el equilibrio cosmológico. El conflicto si existe como dualidad, Tinku (Restrepo:67,68) o Tinkui (De la Torre y Peralta:31) pero la conflictividad es complementario y recreador en este “pelea ritual”.

Dentro de la comunidad humana andina, runa, las panacas, líneas de parentesco, se organizan en base de la dualidad (D y P 24). La pareja hombre-mujer constituye la unidad básica. Dividen el trabajo según los principios duales de género. No obstante, el sistema ...

As previously mentioned, I've been writing a django project to manage the webpage of the course I'm teaching. The goal is to have something which is simple and easy to use for both the students and me, and at the moment, it is essentially what you see here, plus a few simple forms to post messages and exercises.

Currently, I and my friend Knut are the only users of this system. I use it for my course, and he uses it for a Journal Club he started at our department. However, I hope to be able to talk at least a few others into using my system next semester. I've shown it to the head of teaching at the physics department, and he agreed that it seemed to be reasonably user friendly, although he couldn't really see why he should prefer this over editing html-files in vi (not vim), which is what he has been doing, probably since the 80s. He also expressed doubts about what would happen after I have left NTNU, if they started widespread use.

In order to make my code more transparent and trustworthy and everything, I thought it would probably be a good idea to clean it up a bit, and maybe create a google code repository, and that brings me to todays topic, which is that my project needs a name. Ofcourse, it is currently residing in a folder on my computer, and this folder obviously has a name (physweb ...

I dag stod jeg altså på stand på denne messen jeg nevnte tidligere. De siste dagene har Støvneng og jeg brukt litt tid på å forberede sveve-magnet-tingen, men utover det har jeg ikke tenkt så mye mer over hva man burde gjøre når man står på stand. I dag morges snakket vi imidlertid såvidt sammen, og kom frem til at det sikkert ville være bra å ha en whiteboard. Vi fant en av studentene som var med som arrangører, og spurte om vi kunne få en whiteboard, og det kunne vi. Så da følte jeg meg egentlig ganske godt forberedt.

Da jeg dukket opp på min anviste plass klokken ti hadde det ennå ikke dukket opp noen whiteboard, og noen hadde dessuten stukket av med stolen min, hvis jeg hadde en i utgangspunktet, så alt jeg hadde var et bord jeg kunne sette magnet-opplegget mitt på. Rundt meg stod flere store bedrifter og monterte opp lerret, prosjektører, bannere, roboter, termokameraer og alt mulig rart fancy, og gjerne med flere laptoper pr person. Det viser seg imidlertid at en svevende superleder og en bøtte flytende nitrogen gjør seg omtrent like bra som publikumsmagnet som masse fancy reklamematriell. Jeg fikk riktignok et par kommentarer på at standen min var litt anonym, men det bedret seg da whiteboarden dukket opp, og da jeg fikk tusjer også, ca én time senere, ble det virkelig toppers.

Senere på dagen holdt jeg forelesning, og da fikk jeg samtidig utnyttet kameramannen til å filme superlederdemoen min, så her er en litt bedre video enn sist:



-Tor Nordam

Jeg tok meg en tur i parken hvor universitetet mitt ligger i morges. Sånn mens jeg ventet på at et seminar skulle begynne. Slappet av litt på en benk. I sola.

Har dere det bra? Hvor mange veier er det som er stengt på grunn av snø i dag?

Jeg nevnte for et par dager siden at jeg skal stå på stand på torsdag, og demonstrere noe morsomt med magneter. Jeg nevnte også at jeg planla en slags svevetog-demo, med en superleder som svever over en magnetisk skinne. Dette høres kanskje ut som en lett ting å fikse. Det var i alle fall det jeg tenkte, da jeg fikk idéen. Det er jo akkurat det samme som å levitere en magnet over en superleder, bare opp-ned.

Vel, det er også to andre forskjeller, som gjør at det hele ikke er fullt så trivielt som jeg tenkte. For det første må superlederen være kald, og det betyr at den må være nedsenket i flytende nitrogen. Men, siden superlederen skal sveve frem og tilbake over sporet betyr det at den må ha med seg sin egen lille beholder med nitrogen, og denne må naturligvis også sveve over sporet. Etter et par forsøk har jeg kommet frem til at det funker å kappe av de nederste 3-4 cm av en halvliters juicekartong, og så bruke en anordning med litt hyssing til å holde superlederen fast. Lim og tape funker dårlig når det blir kaldt.

Den andre tingen jeg oppdaget er at når man skal lage et magnetisk spor, ønsker man kanskje å ta 200 små magneter, og legge dem inntil hverandre i et regelmessig mønster, og alle sammen med magnetiseringen pekende i samme retning. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det viser seg at magnetene slett ikke liker å ligge ...

Just a short post to mention that we have now started alpha-testing of the new calcuttagutta-code written in django. Head over to www.presskanne.com to have a look.

Please do not post anything of value without a backup, as we might randomly delete the database from time to time.

And lastly, please report any bugs. That is, as soon as the bug-report feature is working.

-Tor Nordam