Everyone and his grandmother have now read The Hitchhiker's Guide to the Galaxy, and those who haven't have seen the film or heard the radio show. They made Douglas Adams the icon he is, and ensured that my mother recognises his name. Dirk Gently, however, is more of an unknown entity in the world of nutty literati and grandmothers alike. Rather undeservedly; it should be remedied.

Adams once wrote occasional episodes for the magnificent television series Doctor Who (and some of the better episodes at that). When, from time to time, the scripts did not pan out, he was known to convert them into pieces of books (see the Krikkit robots and the incident with the ashes, for example). Shada, which was left unfinished and unaired because of a strike, is one such, and Adams converted key bits of it into the strange composition of insanity, absurdity, hilarity and very, very close plotting which is Dirk Gently's Holistic Detective Agency.

The Doctor does not figure in it. Instead the reader must deal with the strange workings of the very odd minds of Professor Chronotis (Reg), and his cryptic comments, very strange behaviour and impressive magic tricks; and Dirk Gently, with his very strange hat, penchant for massive amounts of free pizza, and his tendency to notice things. The hat is very strange.

Dirk Gently is a holistic detective, which means he will use his gifts to find the missing cat by visiting Bermuda -- for holistic reasons, you ...

En av tingene jeg har gruet meg mest til å skrive i arbeidet med nye Calcuttagutta har vært et filter som håndterer teksten vi putter inn. Det er jo slik at vi må tillate at noe html kommer gjennom, sånn som formattering, bilder, bildeplassering etc., men samtidig er det jo slik at hvem som helst kan registrere seg og legge inn kommentarer, så vi kan ikke tillate alt mulig rart heller.

Standardoppførselen til django er at den escaper absolutt alt før det går inn i databasen, og så putter det rett ut igjen, slik at hvis du prøver å skrive kursiv vil det i stedet stå <i>kursiv</i>. I utgangspunktet er altså sikkerheten godt ivaretatt, men ikke brukervennligheten.

Først så jeg for meg at jeg kanskje måtte skrive mitt eget filter. Det er to måter man kan gjøre dette på. Man kan enten lage et eget filter for å fjerne all slem kode, og bruke det i stedet for djangos innebygde super-rens som fjerner alt, eller man kan la django gjøre jobben først, og så lage et script som tilbakesubstituerer det man vil tillate. Den første tilnærmingen er veldig vanskelig. Vanskeligere enn man skulle tro, faktisk. Jeg så for meg at det ville være gjennomførbart hvis man var tilstrekkelig god i regular expressions, men så kom jeg over en forumpost der det ble hevdet at det faktisk kan bevises at man ikke kan parse html med regexps, på grunn av noe med språk og nivåer og noe annet som hørtes ...

Bygningen jeg sitter i akkurat nå heter the James Clerk Maxwell Building, eller the JCMB blant venner. Som navnet antyder er den oppkalt etter James Clerk (uttales Clark) Maxwell, som var undergrad-student her på midten av 1800-tallet. Det virker kanskje litt merkelig å oppkalle en bygning etter en fyr som bare studerte her i tre år, og aldri kom tilbake, men Maxwell har jo blitt ganske berømt etterhvert, så jeg forstår forsåvidt at universitetet gjerne vil assosieres med navnet hans, og de er heller ikke de eneste som ønsker dette. Jeg sakser inn en liste over ting som er oppkalt etter Maxwell fra wikipedia:

• The maxwell (Mx), a compound derived CGS unit measuring magnetic flux.
  
• Maxwell Montes, a mountain range on Venus, one of only three features on the planet that are not given female names.
  
• The Maxwell Gap in the Rings of Saturn.
  
• The James Clerk Maxwell Telescope, the largest submillimetre-wavelength astronomical telescope in the world, with a diameter of 15 metres.
  
• The 1977 James Clerk Maxwell Building of the University of Edinburgh, housing the schools of mathematics, physics and meteorology.
  
• The James Clerk Maxwell building at the Waterloo campus of King's College London, in commemoration of him being Professor of Natural Philosophy at King's from 1860 to 1865. The university also has a chair in Physics named after him, and a society for undergraduate physicists.
  
• The £4 million James Clerk Maxwell Centre of the Edinburgh Academy was opened in 2006 to mark his 175th anniversary.
  
• James ...

Edinburgh er ikke egentlig en by som er kjent for sitt gode vær. Tvert imot liker de som bor her å briske seg med hvor barske de er, som bor på et såpass kaldt og ugjestmildt sted. Det er naturligvis bare tull at det er spesielt kaldt her, men det er ikke til å komme unna at det regner en del, og ikke minst at været kan være veldig skiftende. Det har skjedd flere ganger at værvurderingen jeg har gjort ved å kikke ut vinduet har blitt utdatert i løpet av den tiden det har tatt meg å gå ned trappen og ut.

Men likevel, Edinburgh ligger et godt stykke sør for Trondheim, omtrent på høyde med København, så det er en del varmere her. Og det blir ikke bedre av at kontoret jeg sitter på har hele fire stasjonære datamaskiner, en av hvis kjører tunge beregninger for en fyr som snart skal levere doktorgraden sin. Jeg burde naturligvis visst bedre enn å reise sørover om sommeren, med mindre det er veldig langt sørover, jeg har vel tilogmed skrevet om dette før, men nå har jeg altså lært på den harde måten. Neste år blir det sommerferie på Svalbard.

Og det bringer meg via fri assosiasjon til en ting jeg tenkte på her en dag. Jeg tror kanskje at litt tidlig en høst skal jeg prøve meg på å bo noen dager på fjellet. Det viser seg at man får kjøpt ganske billige andresorterings solceller på eBay, og det betyr ...

Jeg sitter i øyeblikket på et kontor på universitetet i Edinburgh, og her planlegger jeg i grunnen å sitte mesteparten av sommeren. Det er imidlertid slikt jeg har hørt at man ikke skal skrive på bloggen sin, for da vil noen bestemme seg for å bryte seg inn i leiligheten ens. Derfor:

Advarsel til potensielle ranere: Jeg har lånt bort leiligheten min til en kamerat i sommer. Han er stor og sterk, og sitter klar med sverdet rett innenfor døren.

Såh, da var det unnagjort, og vi kan gå videre. Grunnen til at jeg er i Edinburgh er naturligvis at Camilla er her, og dessuten at veilederen min, som jeg mistenker for aldri å ha vært på samme sted i mer enn et halvt år i strekk, er i Paris i sommer. Så da tenkte jeg at jeg kan vel jobbe like godt på et kontor i Edinburgh som på et kontor i Trondheim, og pakket sekken og dro avgårde. Jeg skal en tur til Molde i jazzen, og en tur til Paris for å treffe nevnte veileder tidlig i august, men utenom det skal jeg være her til omtrent midt i august. Jeg har fått tak i kontorplass, nøkkel, adgangskort og internett, så alt skulle være klart for en produktiv sommer.

De som har pleid å følge med på mine sommerplaner kan forresten merke seg at årets planer kanskje er de mest realistiske jeg noen gang har hatt. Tidligere år, spesielt mens jeg var student, har jeg jo pleid ...

When I was 12 or so I read a book called The Short Life of Sofie Scholl, and it made such an impression I still feel caught up in it 15 years (oh my) later. When I heard a film was being made I had the unsettling conflicting feeling that consists of raw enthusiasm and trepidation -- it is a story worth telling, but I did not want to see it mishandled.

Sophie Scholl was 21 years old when she was executed in February 1943, together with her brother and a friend. They were all members of the White Rose (die Weiße Rose), an anti-Nazi movement, based in the philosophy department of the University in Munich, which used non-violent means like the distribution of leaflets to fight the totalitarian regime. You can read more about them here.

My fears for the film were unfounded. It contained good acting, excellent photography, beautiful colours, and horror just outside. The horror of it was particularly effective because it wasn't the main focus. It was always present, but subtle. I don't quite now how to explain it. It was not dwelt on, as I would expect it to be in a Hollywood version (I am sure one will come along any day now), but hovered around the strong red colours and the silence and the low tones, the restraint of the main character.

I think of German as a hard language. And whenever Germans are angry, it is. But this film also underscored ...

Jeg var en snartur innom Molde fra mandag til tirsdag, og på mandag kveld dro Trond og jeg og buldret.

(Her er det kanskje på sin plass med en liten forklaring. Buldring (kommer av engelsk boulder, tipper jeg) betyr egentlig å klatre opp på svære steiner utendørs. Såvidt jeg forstå har dette blitt til en klatresport med mer fokus på å gjøre teknisk vanskelige ting enn å klatre høyest mulig, og sikringen man bruker består stort sett av at man tar med seg noen matter, og hvis man faller forsøker man å lande på disse.)

Når jeg sier at vi dro og buldret mener jeg egentlig at vi spaserte en tur i skogen. Men i løpet av den turen gikk vi tilfeldigvis forbi en svær stein, så jeg bestemte meg for å klatre opp på den, for å kunne påstå at jeg hadde buldret. Her er et bilde, der jeg har jazzet opp kontrast og saturering for å skape et inntrykk av at det var ment å bli slik, i stedet for at det bare er et litt uskarpt bilde tatt med kamera på strak arm, som sikkert er nærmere sannheten.



Om buldring kan jeg si at det egentlig ikke frister til gjentagelse. Når vi først hadde kommet opp på steinen var det ikke så mye å gjøre utenom å sitte der en stund, før vi klatret/hoppet ned igjen. Det var greit nok, men det finnes mange steder man kan sitte som er både behageligere og mer tilgjengelige. Så alt i alt vil jeg si at buldring virker som en litt tullete sport.

-Tor Nordam

Mamma og jeg er en snartur innom London. Kom tidligere i dag med tog fra Edinburgh, reiser hjem i morgen med fly til Oslo. Vi har fartet rundt på undegrunnen en del, og jeg merker meg at "OMG" har blitt et stuerent ord i reklamebransjen. boohoo.com, et nettsted som spesialiserer seg i stygge klær for damer, har en reklame med bilde av en dame, der det står noe slikt som "OMG, where did you buy that fun playsuit?". Jeg så for meg at damen henvendte seg til en mann som ikke var med på bildet, og at en playsuit var et sært navn på en slags uformell dress, men det viste seg å ikke stemme. I følge bildene på hjemmesiden er en playsuit en slags fargerik og veldig kort kjole. Så vet man det.

Vodaphone reklamerer med at alle liker å dele "OMG moments" med venner, noe jeg antar dreier seg om slike MMS meldinger, som jeg forøvrig har sendt rundt fem av i hele mitt liv. Og det er jo litt festlig, OMG moment er et ord jeg ikke har hørt før, men som jeg sikkert kan lære å like. Kodak moment er jo greit, youtube moment har jeg hørt (og sagt, på forelesning), men OMG moment er altså nytt. Spennende.

Helt til slutt registrerte jeg at et eller annet board of turism eller noe slikt i Tyskland, prøver å trekke folk dit ved å si at "you can't beat Germany on value for money", og det ...

Mamma og jeg befinner oss for øyeblikket i Skottland, nærmere bestemt i Inverness. In the heart of the Highlands, som de sier, til tross for at Inverness ligger ved sjøen. En fyldigere reiseskildring kommer etterhvert, når jeg får tid til å skrive en som yter høylandet rettferdighet, så dette er bare en bitteliten rapport. Nesten som en slik "statusoppdatering", som er så populært blant ungdommen nå om dagen.

Inverness ligger ikke bare ved sjøen, men også ved Loch Ness. Det er antagelig helt logisk om man vet hva forstavelsen "Inver" betyr, jeg har i alle fall merket meg at mange Locher har en by eller et tettsted ved siden av seg som heter det samme som lochen, bare med "Inver" foran. Tim kan sikkert oppklare dette, når jeg tenker meg om.

Uansett, vi busset til ruinene av et slott ved navn Urquhart Castle, som ligger ved vannkanten omtrent midtveis nedover langs Loch Ness, så gikk vi rundt og kikket på ruinene blant horder av tyskere og "generously proportioned" amerikanere, og til slutt gikk vi ned til vannkanten for å se om vi så sjøormen. Og sannelig dukket den ikke opp! Dessverre fikk jeg bare ett bilde, og det ble en smule uskarpt, men her er det i allefall. Jeg snakket med en mann som også prøvde å ta bilder av sjøormen, uten å lykkes, og han mente at jeg snart ville bli millionær, fordi det ikke var blitt tatt et godt bilde på lenge. Så om noen føler for å gi meg penger er det bare å si fra.



-Tor Nordam

I dag var jeg ute og gikk en tur i Trondheim, da jeg tilfeldigvis møtte på klasseforstanderen min fra ungdomskolen, som er i byen på klassetur med den klassen han har nå. Det var egentlig veldig trivelig, for han var en solid lærer som jeg likte godt, og som jeg ikke har sett på en årrekke, og han var jo dessuten realfaglærer. Ikke at jeg har noe imot lærere som ikke underviser realfag, men jeg føler alltid at det er litt trivelig å fortelle realfaglærere at jeg fortsatt driver med realfag.

Uansett, han nevnte at han hadde sett en video av meg på nettet, og han refererte naturligvis til skateboardvideoen fra tidligere i år. (Jeg merker meg forøvrig at den har passert 426 visninger. Det sies at hvis du lager en video som får en million visninger kommer noen til å gi deg en jobb, så det er et stykke igjen ennå, men så har jeg da også jobb i to og et halvt år til, så jeg har det ikke så travelt.) Spørsmålet jeg stiller meg er da naturligvis hvordan han fikk vite om den videoen, og jeg stilte forsåvidt ham også det spørsmålet, uten at jeg fikk et skikkelig svar.

Jeg nevnte videre at han kunne finne alle forelesningene mine på nett, om han skulle være interessert, og han sa at det kunne jo være greit å vite. Så kunne han vise dem til elevene sine og si "Se hvordan du ender opp om du ikke oppfører deg." Meget flatterende.

-Tor Nordam