I find I am miffed this morning. The reason is this piece of news about the BBC's dastardly plans to fudge the issue of the Doctor's number of regenerations.

We have seen ``The Deadly Assassin'', in which part of the main plot is the fact that the Master is nearing the end of his final regeneration, and that he has to resort to all sorts of shenanigans in order to get a new series of lives. Equally importantly, we see Time Lords not regenerate in that episode.

Now, while one could interpret some comments in later episodes, like this exchange from ``The Brain of Morbius'' to mean that it is more of a voluntary thing than a physical limitation:

DOCTOR: Fascinating. And the heat from the flame causes oxidation of the chemicals in the rocks, and then, no doubt, a chemical reaction with rising superheated gases and you have your Elixir. The impossible dream of a thousand alchemists dripping like tea from an urn.
MAREN: Do not try to understand mysteries beyond the reach of the mind.
DOCTOR: Oh, I wouldn't think they're beyond a decent spectrograph, Maren. One could probably synthesise that stuff by the gallon, though the consequences would be appalling.
OHICA: What do you mean?
DOCTOR: What? Everyone trying to live forever? No. Death is the price we pay for progress, you know.
MAREN: You speak in riddles, Doctor. The Time Lords were glad enough of the ...

Jeg har fått høre fra flere hold at det er ønskelig at vi har en slags logo på toppen av siden, slik det var før, i stedet for bare en overskrift. Jeg er helt enig, og den eneste grunnen til at vi ikke har det nå er at jeg ikke føler meg kompetent til å lage en, ei heller til å konvertere hele Galapagos-stilen til den nye siden.

Jeg utlyser derfor en logo-konkurranse, eventuelt en stil-konkurranse. Utfordringen med å lage en logo er naturligvis at det for øyeblikket er mulig å velge alle mulige syke fargekombinasjoner, så det kan være vanskelig å finne en som tar seg bra ut uansett. Det spørs derfor om man ikke burde satse på å utvikle en hel stil, og så får vi ta noen grep og sette litt fokus og se om vi kan gjøre utseende-valg-funksjonen litt mer helhetlig. Eller noe slikt.

Forøvrig, det har også vært ytret ønske om en mobil-utgave av siden. For å få dette, gjør en av følgende:

a)

Kjøp en iPhone til meg til jul.

b)

Lagre et par sider fra calcuttagutta som html, modifiser dem slik at de ser bra ut på telefonen din, og send dem til meg.

-Tor Nordam

I øyeblikket befinner jeg meg i Oslo, der jeg nettopp har vært ute og spasert en runde med Jørgen og Anders. Anders hevdet nemlig å kunne vise oss sjarmerende steder i Oslo, og siden det er noe jeg har sett lite av tidligere sa jeg umiddelbart ja til å bli med en tur. Jeg har nemlig hittil trodd at Oslo er et stygt og kjipt sted, mens Anders hevder at det finnes steder som ikke er stygge, steder som ikke er kjipe, og kanskje noen steder som ikke er noen av delene. Jeg har vel aldri lagt skjul på at jeg har fordommer mot Oslo, men jeg er i det minste villig til å utfordre dem, og da er det jo bortimot greit.

Jeg har aldri tenkt så mye over Oslos historie, men jeg vet jo at det har vært en by her ganske lenge, antagelig i mange hundre år. Jeg har imidlertid på en måte antatt at man en gangen på 60-tallet, da man trodde stygge hus var fint, bestemte seg for å rive, og deretter bygge opp igjen, hele byen. I følge Anders er dette delvis sant, men det finnes enkelte områder man glemte å rive, og der kan det faktisk se slik ut:



Ikke verst. I tillegg gikk vi litt langs Akerselva, og det er jo et sted vi som bor på landet kun hører om i forbindelse med mindreårige asylsøkere som selger dop. Det viser seg imidlertid at det er ganske fint der også (skjønt vi ...

I går var et par hundre fysikere samlet på Palmehaven på Britannica for å feire hundreårsjubiléet for fysikk i Trondheim. I 1910, samme år som NTH ble grunnlagt, begynte man nemlig med fysikk. I utgangspunktet var det bare en liten avdeling med én professor, et par assistenter og ingen studenter. En ren fysikklinje ble ikke opprettet før mye senere, så til å begynne med underviste man fysikk for studenter på linjer som elektro og maskin og denslags, men det fantes altså en fysikkavdeling, og dermed grep man sjansen til å ha en fest.

Strengt tatt er dette jubiléet mest en NTH-ting, og jeg synes kanskje det er litt merkelig å profilere det som om NTNU er 100 år, men jeg er ikke vanskeligere å overbevise enn at jeg lar prinsippene ligge når det lokkes med god mat og drikke i trivelig lag. Selv om jeg, som det ble påpekt flere ganger i går, studerte Dragvoll-fysikk.

Selve middagen var en utmerket, om enn noe langdryg affære. Toastmasteren var en bonde fra Byneset som benyttet enhver anledning til å snakke lenge og vel om hvor vakkert det er i Trøndelag, og siden han var toastmaster ble det ganske mange anledninger. Alt dette foregikk på norsk, og gikk dermed over hodet på en vesentlig andel av forsamlingen, skjønt av og til tenkte jeg at det hadde vært helt greit å ikke skjønne hva han sa, så hadde jeg sluppet å prøve og følge med for høflighetens skyld. Den franske post.doc.en vår ...

Jeg kjenner jeg blir glad i sjelen når noen i Norge på legitimt vis klarer å terge på seg Kina. Det er litt som historien Edit fortalte meg for mange år siden, om hvordan en liten jødisk kommunistdame (jeg husker ikke helt hvem det var) var veldig fornøyd med å ikke få lov til å komme inn i USA fordi hun syntes det var utrolig tøft at et så stort land var redd for lille henne.

Det er litt det samme. Jeg var litt kvalm da Al Gore og så Barack Obama fikk prisen. Og jeg vil ikke egentlig snakke om Wangari Maathai. Men dette stemmer meget godt overens med mine idéer om hva prisen skal gå ut på. Hvis den provoserer et kjempestort, kjempetotalitært land må det være et tegn på at de gjør noe riktig.

Jeg noterer meg at enkelte idioter og andre mindre idiotiske mener at det å irritere Kina kanskje ikke er det beste man kan gjøre. Jeg skal ikke late som om jeg er noen ekspert på dette punktet, men jeg føler ganske sterkt at pragmatikk ikke normalt bør gå foran det å si ifra når noe er galt.

``Charter 08'' høres ut som en Good Thing, og fengsling av opposisjonelle er definitivt en Bad Thing. Konklusjonen kommer vel da naturlig.

Mario Vargas Llosa har altså fått Nobels litteraturpris for

his cartography of structures of power and his trenchant images of the individual's resistance, revolt, and defeat

Mannen er peruaner, noe som gjør meg litt varm om hjertet. Her kan dere lese om forfatterskapet hans. Jeg har ikke lest noe særlig av ham (jeg planlegger alltid å gjøre det, men så blir jeg lurt ut i fristelse av noen andre), men det later til at Nobelkomitéen igjen har satset på politisk aktive forfattere (jeg tenker mest på Lessing, Pamuk og Pinter), selv om Vargas Llosa vel ikke tilhører den politiske grupperingen jeg er mest glad i. Det er alltid litt trist med opprinnelig entusiastiske venstreradikale som gir opp og blir høyremenn.

(En historisk fotnote, forøvrig: Da Vargas Llosa stilte til presidentvalg i Peru i 1990 ble han slått i andre runde av Alberto Fujimori. Ja, han ja. Mannen som til slutt rømte landet med kofferter fulle av penger, kom tilbake og stilte igjen.)

Jeg er imidlertid rimelig fornøyd med at de denne gangen både har valgt noen fra utenfor Europa og noen jeg faktisk har hørt om (Müller og Clezio var ikke på den listen).

Jeg blir også alltid glad når de velger noen jeg kan lese i original. Det må vel bli det neste prosjektet nå. Han tilhører i alle fall den samme gjengen som Gabriel García Marquez, Julio Cortázar og Carlos Fuentes, som kom etter Jorge Luis Borges ...

Under overskriften Milliondryss til bloggere forteller Aftenposten at Fritt Ord har delt ut 2,5 milloner i støtte til ulike blogg-prosjekter, såvel eksisterende som planlagte. For eksempel har de gitt en halv million til et par fyrer som vil starte en nyhetsblogg som ønsker å slippe til nyhetskommentarer fra personer som vet hva de snakker om. Bra tiltak, spør du meg.

Det jeg bet meg mest merke i var imidlertid støtten til Masterbloggen, som i følge seg selv er til for at masterstudenter skal formidle kunnskapen sin. Den er skrevet av en lang rekke personer (kun jenter, ser det ut til) som enten har, eller er i ferd med å skaffe seg en mastergrad, og det skrives om en hel bråte forskjellige temaer. Høres ikke det kjent ut?

Vi er jo også en gjeng med halv- eller helstuderte røvere (jeg teller 14 personer med mastergrad på spaltistlisten) som fra tid til annen skriver om det vi har studert, så kanskje vi også burde hive oss rundt og se om vi kan søke støtte for å blogge. Hvis vi lager en mulighet for å hake av at en artikkel er skrevet av en person som har hundrevis av steudiepoeng i det aktuelle temaet, og så setter opp et subdomene som kun viser disse artiklene, er vi jo omtrent i boks.

(Jeg prøver ikke å antyde at Masterbloggen er en lettvint ting hevet sammen av halvstuderte røvere. Jeg synes tvert imot det virker som et meget prisverdig tiltak, uten at jeg har hatt tid til å se på noen av artiklene i detalj ennå.)

-Tor Nordam

As you may have noticed, Are was recently in the United States "attending a conference". As soon as I relised this, I sent him an email asking him to pick me up an iPad. Why on earth, might you ask, would you want an oversized iPhone that can't even be used as a phone? Well, I say, because it is a piece of the future. I have no illusions about actually needing one, and I frankly think the limitations of the iOS to be pretty much insane (for example, you can't get a LaTeX compiler for the iPad. Why? Because TeX is a Turing complete language, and you're not allowed to just go ahead an execute code from the user. (Actually, as I googled this just now, it seems like they may have made some recent changes to allow TeX after all. At the moment, there is at least one app that allows you to set up a clever system of an iPad, a DropBox account and a computer, where you can edit the document on the iPad, have the computer automatically compile the document whenever there are changes, and then view the result on the iPad, so there is at least some jnterest.)), but it can't be denied that there is a certain amount of science fiction to it.

So. I've been using the iPad for about 24 hours now, and my first impressions are that it is pretty cool, that it is surprisingly ...

Jeg har tidligere skrevet om å måle lydfarten med enkle remedier, å måle lydfarten med litt mer kompliserte remedier, å måle lydfarten med billige remedier og å måle lysfarten med enkle remedier. Nå tenkte jeg at vi skulle bruke denne kunnskapen til å prøve å si noe om forsinkelsen i overføringen på tv.

I går kveld, litt før kvart på ti, spaserte jeg bortover Bakklandet, like ved Rema-butikken borte ved Bakke bro, da jeg først hørte et brøl fra et par fyrer gjennom et åpent vindu i en leilighet, og deretter et brøl fra tusenvis av mennesker fra et par kilometer borte. Jeg hadde tilfeldigvis hørt noen nevne tidligere på dagen at det skulle være kamp på Lerkendal, så jeg antok at Rosenborg hadde gjort noe bra. Så begynte jeg øyeblikkelig å tenke på viktigere ting en fotball, nemlig fysikk. Jeg anslår at det tok ca et sekund fra jeg hørte brølet fra leiligheten til jeg hørte brølet fra Lerkendal. Hvis vi antar at reaksjonstiden til de som så kampen på tv er den samme som reaksjonstiden til de som så kampen IRL, betyr det at dette ene sekundet er forskjellen mellom tiden lyden brukte på å nå meg fra Lerkendal, og tiden tv-signalene brukte på å nå tv-apparatet i leiligheten jeg passerte.

Vel hjemme bestemte jeg meg for å sjekke opp dette litt nærmere. Først av alt svidde jeg antagelig av en vesentlig porsjon av min udødelige sjel på å gå inn på VG sine fotballsider, der jeg etterhvert ...

Jeg har tenkt litt på dette med nøkkelord (bedre kjent som tags, men jeg føler meg i bruke-norske-ord-humør i dag) i det siste. Jeg tror nemlig vi kan gjøre denne nye og spennende funksjonaliteten enda mer ny, og, ikke minst, enda mer spennende. Slik det funker i dag har vi en side som viser alle nøkkelordene med skriftstørrelse som avhenger av hvor mange artikler som har med hvert nøkkelord. Størrelsen varierer lineært fra 50% av vanlig størrelse til 400%, det vil altså si at det mest brukte nøkkelordet vil ha 8 ganger større skrift enn det minst brukte, uansett om det er med i 2 eller 100 artikler.

Slik jeg ser det har dette systemet to ulemper. For det første, størrelsen på hvert nøkkelord er avhengig ikke bare av hvor mange artikler som nevner det aktuelle nøkkelordet, men også hvor mange artikler som nevner det mest brukte nøkkelordet. Det gjør at siden laster litt tregt, og av tekniske årsaker gjør det dessuten at det er et aldri så lite helvete å lage for eksempel alfabetisk sortering.

En alternativ måte å håndtere dette på er å si at størrelsen skal være bestemt av antallet artikler et gitt nøkkelord har, uavhengig av hvor mange det mest brukte nøkkeordet har. Det kan da enten gjøres ved at man sier at skriftstørrelsen skal være for eksempel 50% ganger antall artikler. Akkurat det er naturligvis en massivt dårlig idé, siden de største nøkkelordene da i prinsippet kan bli undelig store. Eventuelt si at størrelsen skal ...