I forrige uke fikk jeg en ekte gladmelding fra Jørgen, som fortalte at Grønn iskaffe var tilbake i butikkene. Det hørtes jo helt fantastisk ut, og straks jeg var tilbake i landet begynte jeg å se etter dette produktet, som egentlig like godt kunne hett Grønn mana, ettersom det fyller deg med livskraft og vitalitet og denslags, og antagelig ville en grønn iskaffe være minst like effektivt som en skog om du prøvde å lokke til deg en liten 1/1 alv.

Desverre fant jeg ingen ting, men det skyldes naturligvis at jeg var i Molde, der de venter alt fra tre uker til flere måneder med å ta inn nye produkter fra Tine. Formodentlig bare på trass.

I alle fall, jeg kom meg oppover til Trondheim igjen, og gikk straks til innkjøp av en grønn iskaffe. Jeg ble litt skeptisk da jeg så at den ble lansert som en «Nyhet», mens det trauste røde iskaffen nå har fått merkelappen «Original», og at den dessuten har fått nytt navn. Som dere sikkert husker het den opprinnelig «Iskaffe a'la espresso», men nå heter den altså «Iskaffe Macchiato». Og hvis vi slår opp i artikkelen jeg skrev om hippe kaffedrikker for et par år siden finner vi ut at dette egentlig er et bedre navn. I følge innholdsfortegnelsen består den av 70% kaffe og ellers for det meste lettmelk, og det er sånn omtrent det man finner i en Macchiato.

Digresjon:
Jeg var innom Rød i Molde på tirsdagen, og observerte to litt tøffe gutter som skulle kjøpe kaffe. Jeg husker ikke helt hva de hadde på seg, men vi kan si at de hadde pre-torn dongeribukser, hvite gensere og mye voks i håret, for det passer så bra med fordommer og slikt. Da det ble deres tur bestilte den ene en kaffe, mens den andre så «Jeg tror jeg vil ha en macchiato». Så var det litt frem og tilbake, og det ble klart at han egentlig ikke ante hva han snakket om, så damen bak disken forklarte at en macchiato er espresso med litt melkeskum. Eller litt melk, det kommer an på hvem du spør. Han fant i alle fall ut at han heller ville ha kaffe, og da de gikk sa han som hadde bestilt macchiato «Slik går det når man skal tøffe seg.». Jeg synes det var litt morsomt.

Men for å returnere til historien, etter å ha smakt på den nye grønne iskaffen kunne jeg øyeblikkelig konstatere at dette var saker. Jeg blir dermed tvunget til å trekke tilbake artikkelen min fra i fjor på denne tiden, der jeg erklærte at blå er den nye grønn. Det er grønn som er grønt, og slik har det alltid vært. And there was much rejoicing.

-Tor Nordam