Hvis vi hadde hatt kasus i bøtter og spann kunne jeg antagelig skrevet "En mandig helg" som overskrift i dag også, og fått det til å være åpenbart at det dreide seg om fortid, mens jeg kunne fått det til å dreie seg om fremtid på fredag. Det hadde vært psykorått.

Uansett var jeg på fisketur i helga, i en elv som heter Driva, oppe ved Gjøra, som er den siste campingen før du begynner på Gråura når du kjører fra Sunndalsøra til Oppdal. Du kan se stedet avmerket på dette kartet, med en blinkende ring rundt campingen.

Når vi kom frem rundt klokka fem på fredag snakket vi med en fyr som kunne fortelle at elva var stengt fra 13.00 til 18.00 hver dag, og lurte på om du skulle nedover å kikke før fisket begynte. Vi var ikke helt sikre på hva vi egentlig skulle kikke etter, så vi gav beng i hele greia, og tok kaffe i stedet. Rundt halv sju var vi så på plass i elva, og allerede klokka sju hadde jeg antagelig bannet over en million ganger, nesten falt i elva, slitt bort tre fluer, og naturligvis ikke fått noen fisk. Vi fisket imidlertid videre med godt mot, og jeg skjønte etterhvert at dette var bra saker. Jeg skjønte også at det var teit av meg å ikke ta med lommelerke. For å vri på et utsagn fra En rigtig gentleman: Selv ikke en helvetes floke på fortommen fortoner seg like fryktinngytende når du vet at du har en kvart liter av din foretrukne spiritous på innerlommen.

Etterhvert fant vi frem stormkjøkkenet, og mekket DryTech-pasta og kaffe. Da fikk jeg vite at han jeg fisket sammen med hadde prøvd litt med spinner på en vanlig stang, og tatt tre små øretter på kort tid. Fortsatt hadde ingen av oss tatt noe på flue, men vi fortsatte allikevel å fiske til det var så mørkt at vi ikke så snøret i vannet.

Like ved Gjøra Camping ligger det et lite vertshus, eller en pub eller noe slikt, og dit bestemte vi oss for å ta en tur. Jeg glemte å ta av meg kniven jeg hadde i beltet, men da vi kom frem tenkte jeg at det egentlig var like greit, for det så egentlig ut som et slikt sted der djevelen sitter på en tønne i kjelleren og hallingdølens kniv sitter løst i hans slir og slike greier. Det skumleste som skjedde var imidlertid at det satt en gjeng på terrassen og ropte hvilke norske country-låter de ville høre.

Vi hadde fått vite at det kunne være greit å være i elva før sola kom opp, og helst før klokka seks, men da vi la oss klokka halv to sa vi helvete heller, og satte mobilen min på radiovekking klokka åtte. Klokka ti på halv ni lå jeg lenge å lurte på hvor den susingen jeg hørte kom fra, før jeg plutselig innså at det var radioen som ikke hadde dekning. Så stod vi opp, spiste litt, vasket hytta og dro ned i elva til klokka ti. Da stod naturligvis sola høyt på himmelen, og fisket var ikke noe bedre enn dagen før, men det var i det minste varmt og fint.

Vi fisket til klokka var halv ett før vi dro hjem. I løpet av helga hadde jeg da slitt bort ti fluer, og ikke fått en eneste fisk. Jeg lurer seriøst på hvor alle de fluene ble av, for det var i hvertfall ikke fisk som tok dem, og for det meste stod jeg slik at jeg hadde massevis av plass til bakslengen. Konklusjonen etter at jeg har vært en slik fyr som du ser i elva når du kjører oppover Sunndalen og når du nærmer deg Trondheim er at dette antagelig er en fet hobby, men at det er noe mer stressende enn å fiske i innsjø. Når du endelig har plassert flua der du vil i en innsjø blir den jo for det meste liggende, omtrent som en dupp, i alle fall om du bruker tørrflue og flytesnøre, og så kan du bare chille med kaffe og cognac og hvasomhelst.

I elv derimot flytter jo vannet på seg, og det betyr at når du endelig har fått plassert flua går det ikke lenge før den har blitt omlokalisert, gjerne til et område med masse vekst og store steiner og drit, så er det bare å dra inn og kaste på nytt. Litt slitsomt. Altfor aktivt liksom.

For å oppsummere: Filosofien min er at om noe er enkelt er det kjedelig. Er det derimot vanskelig betyr det at det er stort rom for forbedring, og man kan på sikt bli dritgod. Dessuten later fluefiske til å være håpløst lite effektivt, som også er bra, fordi det betyr at det er en slik gammeldags elitegreie. Står du i elva dag ut og dag inn og fisker med flue leverer du en beskjed til verden om at du er så rik og dekadent at du kan bruke sju dager på å fange en eneste fisk, fordi du ikke trenger maten uansett. Kanskje slipper du den tilogmed ut igjen. Hvis du i tillegg tar på deg en tweed-dress under vadebuksene begynner vi å nærme oss noe som er nesten like dekadent som shooting*. Med andre ord noe jeg kunne tenke meg å begynne med, bare at jeg tror jeg foretrekker vann som ikke flytter på seg.

*Shooting er en greie der masse overklassefolk står i ro, og skyter på fugler etterhvert som de blir skremt opp av bønder og tjenere. Skiller seg fra hunting, der man faktisk følger etter noe, være det seg en rev, en elg, en kanin eller hva som helst.

-Tor Nordam