Ja kjære venner, i dag skal det handle om et av livets viktige spørsmål. Det kommer nemlig en tid for oss alle, da alt ikke er så lett lengre. Det går litt tregt rett og slett. Man merker det kanskje først mens man lager taco, og kutter paprika. At kniven ikke faller lekende lett gjennom skinnet, slik den pleide. Etterhvert som tiden går, og man ikke gjør noe med problemet, blir det nesten umulig å lage hakkebøf. Med tiden lar det seg knapt gjøre å kutte banan. Og det er da spørsmålet dukker opp.
Hva gjør jeg nå??
Vel, det er i allefal viktig at du tar deg til noe, og i dag skal jeg forsøke å svare på hva. Tina, som Matteus sier er en dame på svensk tv, anbefaler at man leverer knivene til profesjonell sliper en gang i året hvis man bruker dem mye, hvert tredje år hvis man ikke bruker dem så mye. Jeg fikk inspirasjon av dette, og forsøkte å finne en proff i Norge. Jeg søkte litt rundt, og fant
denne artikkelen på dagbla'.no. For de som ikke klikker på linker, så er poenget at Norges eneste profesjonelle knvisliper, Jørn Aronsen, gir råd om brying og sliping. Han sier at man kun skal slipe kniven hvis den er så misbrukt at det er hakk i den, ellers skal den bare brynes. Han anbefaler safirbryner fra japanske
Spyderco.
Hmm, tenkte jeg, safir, det høres dyrt ut. Men jeg kan jo sjekke litt rundt for gøy. Og jommen kom jeg ikke over et sett med middels og fint bryne, som var gått ut av produksjon, som kostet $ 14.90. Jeg flesket til, og i dag kom de med ups, som forøvrig var det enste transportalternativet. Slik ser det middels grove ut:
Jørn Aronsen sier
her at man skal bryne ved å trekke kniven i en bevegelse langs hele brynet, "som om man skulle skjære tynne skiver av brynet". Jeg har alltid lært å bruke små sirkelbevegelser, men det sier han at man ikke skal gjøre, og presenterer en lignelse jeg ikke skjønner. Men whatever. Det er vel ikke for ingenting at han er Norges eneste profesjonelle knivsliper, så jeg hører på ham. Tynne skiver it is. Slik:
Etter å ha drevet på en stund med middels gikk jeg over til fin, og jeg vil absolutt si at kniven ble bedre. Nesten som ny. Jeg er ikke sikker på om det ble noen forskjell fra min gamle waterstone, men det er jo noe enklere å bryne kniven når man slipper å tøyse med alt dette vannet. Så fra nå av vil man alltid finne skarpe kniver når man kommer til meg for å lage mat. Ellers kan jeg nevne at jeg ikke har skumle sykdommer, selv om det kanskje ser slik ut på bildet, det er bare deig-rester, fordi jeg driver og baker brød.
-Tor Nordam
Comments