Dette er en anmeldese av forskjellige flyplasser. Jeg skal prøve å ikke la den farges av at trådløsnettet på Gardermoen akkurat kostet meg en artikkel, men det er ikke sikkert jeg greier det.

Arlanda
Svenskenes hovedflyplass er aturlig nok en ganske stor sak. Da vi kom med flybussen kunne vi gå av på tre forskjellige steder, avhengig av hvilken terminal vi skulle til. Utvilsomt et tegn på storhet. Jeg løp ikke så mye rundt på flyplassen, så noe komplett bilde har jeg ikke, men vi fant i allefall at sted som hadde mat, sjokoladekake, og gjennomsnittlig flyplasskaffe, samt personale som fant det enklest å snakke engelsk til meg. På Arlanda må du ta ut laptopen før du sender sekken gjennom scanneren, og trådløsnett koster 50 kroner for en halvtime. Jeg testet det ikke, men det er i allefall dyrt nok. Metalldetektoren finner beltespennen min.

Bologna
Har denne flyplassen et annet navn? Ikke vet jeg. Det er uansett et tvilsomt sted. Da vi kom måtte vi gå ombord på en av disse bussene de er så glade i på store flyplasser som ikke opprinnelig var tenkt å være store. Der stod vi og ventet dritlenge, sikkert ti minutter, før bussen kjørte. Når bussen endelig flyttet på seg kjørte den circa femten meter, før vi ble gjetet ut og inn i bygget. Der var det ikke en eneste toller eller synder i sikte, så vi fikk passere fritt med alt vi måtte ønske av kontrollerte substanser. Kaffebaren nektet oss et bord, da vi ikke kjøpte mat, kun kaffe. Når vi skulle dra hadde vi en litt shabby bag med oss, så vi benyttet oss av en innpakkingstjeneste. Den bestod av to hårete fyrer som stod og hang, som pakket inn bagen vår i plastfolie på ca 15 sekunder, for the low, low price of 8 euro. Metalldetektoren ignorerte beltespennen min.

Gardermoen
Norges stolthet er kanskje en logistisk katastrofe, men den er i allefall nokså pen, som man ikke kan si om alle katastrofer. Et bygg som på sett og vis representerer vår tid. Bare synd at den er bygget av drit, og aldri vil bli stående i tusenvis av år. Men det er vel det vår tid står for. Gardermoen er rimelig stor, og har et lass med små spisesteder. Noe for enhver smak, men upraktisk for store grupper som vi sitte sammen. Mitt favorittsted er nok baguette-stedet på det motsatte av airside, utenfor ankomsthallen etter tollpassering. Tollerene er forøvrig useriøse og dårlige menneskekjennere. Jeg passerte med en hel boks Red Bull i sekken, og ingen av dem kastet mer enn et blikk på meg. I sikkerhetskontrollen trenger du ikke ta laptopen ut av sekken, og metalldetektoren finner ikke beltespennen min. Trådløsnettet, som er ekkelt og ustabilt og hatbart koster 59 spenn for en time. Dyrt og elendig.

Schipol
Til tross for at jeg har vært der to ganger har jeg enda mindre oversikt over Schipol enn Arlanda. Jeg kan imidlertid fortelle at det lukter rart der, og at deres ide om avgerenset røykeområde er noen bord med potteplanter rundt. Jeg var kun airside, så sikkerhetskontrollen kan jeg ikke si noe om.

Værnes
Trønderhovedstadens flyplass for sivile er ikke så veldig stor, og ikke så veldig spennende. Den gjør imidlertid jobben. Maten koster av en eller annen grunn mindre på kiosken enn på spisestedet ved kiosken. Antagelig momsregler, selv om jeg vil si at overgangen mellom take-away og spise her er ganske flytende på en flyplass. Ikke mye å gjøre med en gang du kommer inn på Værnes, så det er like godt å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen med en gang. Da må du ta laptopen ut av sekken, men beltet kan du beholde på. I allefall hvis du har Snickers-belte. Trådløsnettet er samme dealen som på Gardermoen, 59 for en time, brought to you by Avinor.

-Tor Nordam