Nei, denne artikkelen handler ikke om tekstilsømlinja på Kviltorp, men om en god, gammel tradisjon innen filmbransjen: Å klippe bort store deler av bildet ved lansering på fjernsyn, VHS, DVD osb.
Bildeflaten i spillefilmer som produseres for kinovisning er som regel mellom 1,66 og 2,39 ganger bredere enn den er høy. Et vanlig fjernsynsapparat er derimot 1,33 i bredden (henger dere med, tallknusere?). Hvordan får du da plass til en «bredfilm» inni TV-en? Enkelt: Du bare klipper bort det som faller utenom!! Dette kalles ved en evfemisme «pan & scan».
Eksempel:
Blir etter en omgang med saksa til:
Nydelig! Regissørens og fotografens visjon blir ivaretatt i den grad at man lurer på hvorvidt begge er blind. Dette var standard i VHS-dagene, men er blitt mindre vanlig med overgangen til DVD. Seriøse fjernsynskanaler som NRK prøver fortrinnsvis å vise filmer i originalformatet, men ikke alle distributører tilbyr dette.
Sydney Pollack saksøkte i 1997 dansk fjernsyn fordi de hadde vist en slurvete «pan & scan»-versjon av hans film
Tre dager for Condor. Retten fant at selskapet hadde «lemlestet» filmen og undergravd hans profesjonelle integritet, men Pollack tapte saken på en formalitet.
Alternativet er svarte felter øverst og nederst i bildet, slik som dette:
«Å nei!» utbryter landets 12-åringer. «Vi får ikke se
hele bildet!!» (
I kid you not.)
Neste gang du ser en film på TV hvor bildet fyller hele skjermen, vær
jævlig mistenksom!
For de som foretrekker Harry Potter-eksempler fremfor Indy Jones:
Prisoner of AzkabanFlere gruoppvekkende eksempler:
The Letterbox and Widescreen Advocacy PageMer om ondet «pan & scan» fra
Wikipedia
Comments