Litt for å terge
Are, som nå kan angre på at han luftet ideen, og mest fordi denne evindelige jula gir meg en sterk trang til virkelighetsflukt, skal jeg teste rusmidler, og dele mine fine erfaringer med alle dere andre.
Men ettersom jeg ikke engang har penger nok til en tube fugemasse og en frysepose, ei heller særlig lyst til å skyte heroin, skal jeg teste slike rusmidler som a) er helt gratis, som b) ikke gjør at du må være i en slik voksen-kuvøse (
"grønnsakskasse") resten av livet, som c) ikke må kjøpes i mørke smug i byens tvilsomme kvarterer, som d) er miljøvennlige, og som e) bare gir en kortvarig halv-rus som ikke egentlig kan kalles rus engang. Altså trygg julemoro for hele familien. Take it away!
Snurre rundt på en stolDette er gøy, bortsett fra at man spyr. Jeg husker at jeg på et barneselskap for omtrent 15 år siden deltok i en konkurranse om hvem som kunne sitte lengst i en gammel kontorstol som ble holdt i konstant omdreining av to andre barn. Rekorden var tretti sekunder eller noe slikt pinglegreier. Jeg satte meg i stolen, og fant ut at - ja, gjett én gang - dette var himmelen. Etter å ha sittet og sett på de fargeglade horisontale stripene i noen minutter, hørte jeg at de andre barna foreslo å stoppe stolen, med begrunnelsen "Se på øynene hans, da!" Jeg ville fortsette, men greide ikke å snakke. Så de stoppet stolen, sto i en ring og så bekymret på meg, spurte om jeg hadde det bra, mens han med stoppeklokka hadde en spak, trøstende stemme da han proklamerte den nye rekorden. Jeg storkoste meg, men greide fremdeles ikke å snakke.
Jeg spydde riktignok ikke denne gangen, til tross for at jeg sikkert hadde spist tusen kilo smågodt. Senere i livet ble jeg gjort oppmerksom på at denne praksisen i Sverige går under navnet norskefyll, en henvisning til våre utskjelte alkoholpriser.
Være våken lengeGår man lenge nok uten å sove, blir man helt rar. Det har nok alle opplevd. Men det finnes mange forskjellige varianter. Den fineste heter "overtrøtt", og er sikkert litt slik man blir av narkotika: Manglende koordinasjon, fraværende refleksjonsevne, og ikke minst: Hva som helst er moro. Utrolig moro. Ha ha ha. Man prater i ett sett, danser rundt og krever oppmerksomhet og oppfører seg generelt fjollete. Og det er helt gratis og ufarlig. Det er også voldsomt irriterende for et eventuelt publikum, noe som i sin tur igjen også, såklart, er bare enda mer moro.
En annen variant er "overarbeidet utover natta". Den inntreffer som regel i forbindelse med tidsfrister av alskens slag, og er direkte ubehagelig. Når man er ferdig med det man skal gjøre, er det derimot litt deilig å kjenne hvor svimmel og verkende man er, i sekundene før man legger seg. (Denne følelsen kan man også fremprovosere ved å ikke spise noe på en uke.)
SøvnEr du lei av å være våken, ligger verdenshistoriens beste rus og venter på deg, og du kjenner den godt: En total-opplevelse. Ekte virkelighetsflukt. Fabelaktige halliser. Helsebringende. Forfriskende. Deilig. Hva mer kan jeg si? Terningkast seks.
Gni seg hardt i øyneneGnir man seg hardt i øynene, oppstår det festlige mønstre av små trekanter i nyanser av skarp rosa og skjærende grønn. Billigere enn både RealPlayers visualiserings-greie og Märtha Louises bryllup. Og mye bedre enn begge to tilsammen.
Stå opp-nedAltså, stå foroverbøyd med hodet mellom beina lenge, og så reise seg opp igjen. Hodet, som nå er fullt av blod, tømmes plutselig for det samme blodet, og en merkelig følelse oppstår. Den er mest ubehagelig.
Hardt slag mot hodetEn gang jeg ved et uhell skallet hardt inn i en betongvegg, la jeg merke til at i løpet av impact-øyeblikket føltes hele kroppen som om den var laget av gelé, blandet med følelsen av at den oppførte seg som en vibrerende blikkplate. Spennende, men dessverre også veldig vondt. Så på grunn av smerte og frykt for varig skade, har jeg ikke gjentatt eksperimentet. Det er sannsynligvis mulig å forlenge følelsen ved å konstruere en slags hammer-katapult-hatt med en springfjær eller noe. Det er mulig det fungerer med alle typer intens smerte. Jeg skal imidlertid overlate til andre å pløye denne nye marken.
Bli frelstÅ slippe Jesus inn i hjertet sitt koster ikke noe mer enn troverdigheten og et par sosiale relasjoner. Folk jeg kjenner som har prøvd, sier at det gir en overveldende fabelaktig følelse av glede, og noe (kanskje det
glassaktige blikket) sier meg at de i hvert fall får en eller annen følelse eller fravær av følelse. Men på den annen side har de jo ikke noen troverdighet, så lenge de er rusa. Jesusrus blir altså litt det samme som heroin: Noen vil alltid si at det er det beste i verden, men de samme folka er ikke så veldig i kontakt med verden.
Andre religioner funker visstnok like bra. Yoga-freaks jeg kjenner mener å ha en konstant følelse av å være ett med alt og ingenting samtidig, forstå det den som kan. Det høres i hvert fall fabelaktig ut, selv om det er mindre stress å bare legge seg og sove.
Være reddFrykt er en rus. Det er derfor folk gjør slike ting som å lese Dagblad-oppslag om skrekkelige epidemier og skatteforhøyelser, se Eksorsisten på fjernsyn, basehoppe i sterk kuling eller sette utfor Niagarafossen i en tønne. Man er derimot ikke nødt til å holde seg til de etablerte dumhetene; verden er stor og mulighetene mange. Det er bare å bruke fantasien. Man kan for eksempel løpe rundt i trafikken på Carl Berner, man kan ta med seg skattekortet og oppsøke han der nigerianeren som ikke gav deg de tjue millionene han lovte deg, eller bare pierce seg med en sprøytespiss man finner på gata. Det er kjempeskummelt. Og det får deg til å leve, fordi det sannsynligvis får deg til å dø.
Bruke 3D-briller på vanlige tingNettopp, disse rødgrønne cellofan-brillene. Hvem har ikke kost seg glugg ihjel med 3D-tegneserier, for så å finne ut at det er tusen ganger morsommere å løfte blikket fra boka? Det er mulig opplevelsen er ekstra intens for rød/grønn-fargeblinde, som meg, og i så fall oppfordrer jeg alle funksjonsfriske til å stikke ut fargestavene i iris med en passer, og prøve på nytt. Alt, ja absolutt alt, blinker og vibrerer med et svimlende rød-grønn-fade-neon-skjær. Det er litt som en artig variant av 80-tallet, med en god porsjon 60-tallet og litt år 3050. Ikke gjør det for lenge av gangen.
SexDet koster ideelt sett ingenting, og er ideelt sett ganske behagelig. Detaljene overlater jeg til hver enkelt: Spark og slå, eller ligg og stryk. Se hverandre dypt i øynene, eller sett bind for dem. Ta med bikkja, eller inviter naboen. Grav fram kjøkkenredskapen, eller start opp bilen og kjør ut i naturen. Husk at menneskekroppen på ingen måte er enveiskjørt. Det vi er ute etter er den akk så velkjente følelsen som begynner i skrittet og sprer seg sakte ut til fingertuppene. Oh yeah!
Det minner meg på at kjærlighet også er et slags
utimate high.
"Hjernetrim"-overdosePrøv å bruke rutinebasert hjernetrim, så som kryssord, sudoku, eller den der nye greia, i minst tre døgn på rad. Kanskje mer, doseringen er individuell. Selv har jeg prøvd i fem minutter, og etterpå så jeg bare firkanter og rare ord i timesvis. En liten stund badtrippet jeg, og trodde at jeg for alltid måtte oppholde meg i en hallusinatorisk versjon av
Gufseplassen.
Redusér ord til fonemerSi et hvilket som helst ord rytmisk så mange ganger at det mister all semantisk mening, og bare blir til tilsynelatende tilfeldige lyder. Når du har dekodet ordet fullstendig, blir tanken på at det faktisk betyr noe (for ikke å snakke om tanken på at språk finnes), enormt overveldende på en kaotisk måte. Et slags misforhold mellom hjernen og virkeligheten. Man føkker med persepsjonen. Jeg kan ikke helt beskrive det, men jeg tror det er dette folk langs Akerselva engang har lett etter.
Det var ikke verre.
I aller beste trendy
Vice/N&D/gonzo-stil skal jeg også ta med en liten liste med
Runner-ups:
Les en bok mens du sitter i en bil.
Sett deg på huk i en heis og reis deg opp når du kommer fram.
Les absolutt all teksten i et atlas.
Løp rundt og rundt på en veldig tjukk madrass.
Lukk øynene, snurr rundt og forvent å være der du begynte, før du åpner dem.
Se på introen til Absolutely Fabulous i mer enn to sekunder.
Lytt til for eksempel
Incredible String Band i mer enn ti dager.
Så folkens, om dere føler dere litt som Albert Åberg på 1. juledag - fargeblyantene er knekt, juleølpengene er drukket opp og man er lei av peppernøtter - da har jeg bare én ting å si: Gå og rus dere. Det koster ingenting! Det er kjempegøy! Hvis dere er heldige, får dere ved et slumpetreff Den Høyeste Innsikt! Rett og slett årets beste julegave.
Comments