I dag tenkte jeg at jeg skulle mimre litt fra videregående. Det var en fin tid. Ikke bare bodde jeg hjemme og hadde jobb, og dermed relativt sett uendelig mye penger, men skolen var også en breeze. Dette med obligatorisk oppmøte var jo litt ukult, men det var ikke værre enn at vi fant på tull og tøys bakerst i et hjørne i de kjedelige fagene. Særlig i tredjeklasse hadde vi det fint, med kvalitetslærere i matte, fysikk og kjemi. Når jeg tenker tilbake fremstår videregående som en utrolig behagelig periode.
Sannheten var naturligvis ikke fullt så bra som jeg skal ha det til i ettertid. Jeg var f.eks. ikke spesielt glad i 2MX, og jeg syntes nok også det var litt i overkant mye fjas vi skulle lære oss i norsk. Men i det store og det hele hadde vi det ganske fint.
I begynnelsen av videregående husker jeg jeg pleide å ta buss til skolen. Det var liksom bare slik man gjorde. Alle tok buss til skolen. Men etterhvert, på våren i førsteklasse tror jeg det må ha vært, droppet jeg hele denne buss-greia til fordel for å gå. Selv om det naturligvis tok mye lengre tid å gå enn å ta buss opplevde jeg det som mindre stressende, fordi jeg ikke var så bundet til at jeg måtte være på dette fordømte busstoppet til en bestemt tid. At jeg måtte stå opp tidligere var ikke et problem, fordi jeg på denne tiden fortsatt var avisboy. Jeg var ferdig med avisruta klokka 7, og da hadde jeg som regel allerede spist frokost, så jeg hadde god tid. Men noe måtte jeg altså fylle denne tiden med, og det ble til at jeg skaffet meg en vane. Denne vanen gikk ut på at jeg lagde meg en kanne espresso.
Som de fleste kanskje vet er man litt begrenset når man har en espressokanne. Den må nemlig fylles helt opp med kaffe for å gi bra resultat, så man må lage så mange kopper som kannen er beregnet for, uavhengig av hvor mye man har lyst på. Min kanne var bergenet for 6 kopper. Det vil si omtrent en
slik med espresso. Det var vel ikke hver dag jeg faktisk drakk opp alt dette, men dere skjønner tegninga. Det var altså slik jeg fungerte gjennom mesteparten av andreklasse, selv om jeg da hadde sluttet å gå med aviser.
Men så kom vendepunktet i mitt liv, da jeg kjøpte meg ny (brukt) sykkel. Det må ha vært på våren i andreklasse, ganske sent. Kanskje i grenseland mot sommer. Mai eller noe slikt.
Der jeg bor i Molde er det ganske høyt. Ikke fullt så høgt som Kolåstinde, men høyere enn det meste andre. Der var dermed bare nedoverbakke til skolen. (
Slik ser skoleveien min ut, for den som ikke er kjent i Molde.) Etter at jeg begynte å sykle til skolen fant jeg ut at jeg ikke lenger trengte å stå opp klokka 7 for å rekke skolen, som begynte kvart over 8, det holdt i massevis å stå opp klokken 8.
Digresjon:
Denne tilsynelatende ulogiske oppførselen må være et korollar til teoremet som sier at jo nærmere man bor jo mer sannsynlig er det at man kommer for sent.
Dermed hadde jeg ikke lengre tid til å lage meg en bøtte espresso hver morgen. Så hvordan skulle jeg nå få dekket mitt daglige koffeininntak, som åpenbart var ganske høyt. Løsningen ble Tine Iskaffe a'la Espresso (eller hva den nå het) eller Grønn Iskaffe, som den ble kalt i miljøet. Som nevnt kjøpte jeg sykkelen min ikke så veldig lenge før sommerferien mellom andre og tredje, så det var først i tredje at jeg rakk å utvikle meg noen faste vaner på dette.
Digresjon:
Skolen min hadde ikke kantine. Den hadde derimot en kjøleskap. I dette kjøleskapet stod det produkter fra Tine, og foran dette kjøleskapet stod det en benk, og mellom benken og kjøleskapet stod det ca tre personer. Disse tre personene kom fra en av klassene på skolen, som "hadde melkesalget". Dette skiftet man på hvert halvår. Det var ca 7 klasser fra hvert årstrinn på skolen, så det sier seg selv at ikke alle fikk ha melkesalget, og jeg aner ikke hvordan de som fikk det ble valgt ut, men det er irrelevant. Digresjon slutt.
Poenget er at i høstsemesteret i tredjeklasse var det en av musikklassene som hadde melkesalget. Det var som nevnt ingen kantine på skolen, men de gjorde sitt beste allikevel, og ved mer enn en anledning slepte de vestibylen full av pulter, og hadde jazzkvartett i et hjørne. Det var bred enighet om at de var kjekke karer. Og mens de hadde melkesalget kjøpte jeg altså ca tre grønne iskaffer hver dag. Det gikk naturligvis ikke lenge før de begynte å kjenne igjen denne rare fyren som hadde nesten slikt hår som dem, og som drakk iskaffe i bøtter og spann, og dermed slapp jeg å si noe som helst, jeg bare slengte en tier i bordet, og fikk min iskaffe.
Jeg har mange fine minner fra akkurat dette halvåret på videregående. Særlig godt husker jeg den gangen jeg kom loffende inn til en matteprøve, mens mange andre satt og panikk-pugget, og jeg gikk avlsappet bakerst og satte meg. Det finnes en mulighet for at jeg fikk 2 på nettopp denne matteprøven, men det sier mine fine minner ingenting om.
Etter jul gikk det imidlertid raskt nedover. Noen uker ut i januar byttet melkesalget til en annen klasse. De som hadde vært ansvarlige frem til da takket meg pent for samarbeidet, og ga meg en siste iskaffe på huset, men verden ble aldri den samme igjen. Jeg husker ingenting om de som tok over melkesalget, og uansett forsvant grønn iskaffe fra Tines portefolio kort tid etter.
For en tid tilbake kom jeg til å tenke på alt dette, og jeg funderte på om jeg skulle skrive denne spalten. For å få noe å slå i bordet med sendte jeg en mail til tine forbrukersenter (som forresten er veldig flinke til å svare på spørsmål om Tines produkter), og spurte hva som egentlig hadde skjedd med grønn iskaffe, og om det fantes en mulighet for at den kunne gjøre comeback. Dette er sikkert noe slikt som to uker siden, men i dag fikk jeg altså svar. Her er svaret:
Grønn IsKaffe - etterlyser produktet
Vi takker for din henvendelse på internett. Vi beklager at det tok så lang
tid før du fikk svar.
Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra engasjerte forbrukere. IsKaffe
à la Espresso ble tatt ut grunnet sviktende salg. Vi sender uansett ditt
ønske om å få den tilbake til produktansvarlig i TINE Markedssenter. Takk
for at du kontaktet oss.
Har du andre spørsmål om TINE eller TINEs produkter, kontakt oss gjerne
igjen. TINE Forbrukersenter treffes på telefon 800 35 999, eller på vår
internettside www.tine.no.
Med vennlig hilsen
TINE BA
Så da vil jeg bare oppfordre alle til å sende mail og be om grønn iskaffe, og med det sier jeg takk for meg, og går tilbake til lesingen. Eksamen i morra og på torsdag, så er det sommerferie. Juhu!
-Tor Nordam
Comments