Jeg er ikke alltid så glad i å snakke om seriøse tema. Det har en tendens til å bli tatt seriøst når man gjør det, og så må man plutselig forklare seg, og stå for det man har sagt og denslags, og det er bare stress. Av naturlige årsaker er jeg enda mindre glad i å skrive om seriøse ting, i alle fall saker som er både komplekse og seriøse, der det er vanskelig å vite hva man skal mene.

I dag har jeg imidlertid tenkt å gjøre et unntak, og skrive om forbrytelse og straff. Det har jeg også gjort en gang før. Den gangen argumenterte jeg for at vi burde ha dødsstraff for å smøre innholdet i en hundepose utover benken i et busskur. Grunnen til det er at det dreier seg om unødvendig kriminalitet som ikke gir noen personlig vinning, og formodentlig vil ingen gjøre slikt dersom de potensielle konsekvensene er store nok. Jeg regner imidlertid med at ingen tok meg så veldig seriøst den gangen.

Dagens tema er fortsatt unødvendig kriminalitet, men av et mye alvorligere slag. Vi skal nemlig snakke om blind vold. Med meg i studio har jeg som vanlig min ekspertkommentator Trond.

Utgangspunktet for diskusjonen er en artikkel på Aftenposten.no. Kort fortalt beskriver den to menn som angrep tilfeldige forbipasserende under en bytur, og utøvde massevis av grov, umotivert vold, som for eksempel å trampe på hodet til noen som ligger på bakken.

Når saken kom opp i tingretten nedla aktor påstand om to og et halvt års fengsel. Fagdommeren var enig, mens de to legdommerne mente dette var alt for lite. Artikkelen fokuserer på begrepene «personlig rettsfølelse» og «almenn rettsfølelse», og den ene legdommeren forteller at hun protesterte, og mente hennes personlige rettsfølelse tilsier fem års fengsel for grov og umotivert vold.

Slike ting som dette får meg til å lure på om jeg er en ond kyniker. Min personlige rettsfølelse tilsier nemlig at slike personer bør hogges rett ned. Det er dessuten ikke bare min rettsfølelse som tilsier at dødsstraff er passende for grov, umotivert vold, men også min praktiske sans. Jeg tror ikke vi bør la slike folk gå løse, og jeg tror ikke de vil utgjøre et spesielt stort tap for samfunnet.

Her iler jeg imidlertid til, og sier at jeg kun er tilhenger av dødsstraff på prinsipielt grunnlag. Det vil si at det er mange forbrytelser jeg mener kan straffes med døden, men man kan aldri være helt sikker i dette skyldspørsmålet, så livstid i fengsel er nok mye bedre i praksis. Og da tenker jeg på ekte livstid, slik de har i Sverige.

Men. I tillegg til å være utstyrt med en rettsfølelse og en praktisk sans, er jeg heldigvis også utstyrt med en viss evne til å tenke over ting. Og det er jo et faktum at USA, som har både dødstraff og ekte livstid, har mye mye mye styggere statistikker enn oss. Og, kanskje det beste eksempelet på at latterlig høye straffer ikke fungerer, er den såkalte «three strikes» lovgivningen, som tilsier at du skal straffes svært hardt tredje gangen du gjør en forbrytelse. Jeg sakser fra wikipedia:

Some unusual scenarios have arisen, particularly in California — the state punishes shoplifting and similar crimes as felony petty theft if the person who committed the crime has a prior conviction for any form of theft, including robbery or burglary. As a result, some defendants have been given sentences of 25 years to life in prison for such crimes as shoplifting golf clubs (Gary Ewing, previous strikes for burglary and robbery with a knife), nine videotapes (Leandro Andrade, previous strikes for home burglary), or, along with a violent assault, a slice of pepperoni pizza from a group of children (Jerry Dewayne Williams, four previous non-violent felonies, sentence later reduced to six years). In one particularly notorious case, Kevin Weber was sentenced to 26 years to life for the crime of stealing four chocolate chip cookies (previous strikes of burglary and assault with a deadly weapon).[5] However, prosecutors said the six-time parole violator broke into the restaurant to rob the safe after a busy Mother's Day holiday, but he triggered the alarm system before he could do it. When arrested, his pockets were full of cookies he had taken from the restaurant.[6]

http://en.wikipedia.org/wiki/Three_strikes

Så jeg er altså veldig usikker på hva jeg egentlig skal mene om slike ting. På den ene siden har jeg ikke overvettes stor tro på rehabilitering av folk som gjør grove ting, fordi jeg er ikke sikker på om det er verdt bryet. Det er litt som å bruke 50 millioner dollar på å rehabilitere en spekkhogger til et liv i havet, bare at folk som utøver grov, umotivert vold er vesentlig mindre verdt enn en spekkhogger. På den annen side, jeg vil jo ikke at vi skal ha et samfunn som dødstraffer folk i hytt og vær.

Jeg spurte Trond hva han mener om saken, men han diskuterte lenge og tok forbehold, akkurat som meg. Kort sagt er han ikke tabloid nok til at jeg gidder å gjengi det han sa. Trond og jeg har altså ingen bastante meninger om denne saken, men jeg vil gjerne høre andres synspunkt.

-Tor Nordam