I går startet jeg dagen forholdsvis tidlig. Antagelig var det derfor jeg glemte å ta med meg kameraet. Og det var i grunnen dobbelt teit, både fordi jeg liker å ta bilder, og fordi jeg allerede hadde pakket ned blitsen og et ekstra objektiv, som jeg har relativt lite bruk for alene. Menmen. Det førte jo til at jeg reiste med bare en bok som håndbagasje, og det er jo veldig praktisk. Jeg følte meg faktisk veldig tøff når jeg stod i en lang kø full av jenter som fikk panikk da de hørte at de ikke fikk med seg hele innholdet i toalettmappen inn på flyet, fordi den var ca tre ganger så stor som den offiselle zip-lock posen. Dessverre hadde jeg ytterjakke og belte, samt mobiltelefon og noen mynter, og det måtte jeg jo legge ut når jeg gikk gjennom detektoren. Jeg hadde naturligvis alt i jakka på forhånd, så jeg slapp å fomle i lommene, men det er mye kulere å ikke ha noe, bare boken.

Det hadde vært litt sånn som Jet Li i Lethal Weapon 4, der han viser frem stress-perlene sine til vakten, og så får han passere, og så viser det seg senere at han bruker perlekjedet til å kveste folk. Ikke at jeg hadde tenkt å kveste folk med A Christmas Carol, men det blir litt det samme.

Jeg startet i allefall dagen rundt halv fire. Jeg spiste litt, drakk litt te og litt for mye vann, og gikk bort til flybussen. Jeg var fremme på Værnes ca en time før flyet skulle gå, og alt gikk i grunnen smertefritt og greit her. Så gikk vi ombord på flyet, og der ble vi sittende i omtrent 20 minutter. Jeg tenkte at det var litt upraktisk, siden jeg bare hadde 50 minutter på Schiphol, men jeg tenkte også at det antagelig går en bøtte med fly fra Schiphol til Edinburgh hver dag, så jeg ville sikkert bare komme med på neste. Etter 20 minutter fikk vi vite at i hadde ventet på noe jeg ikke husker, men at nå skulle vi bare av-ises, og så skulle vi dra. Så av-iset de oss, som var omtrent som å sitte inni bilen når du kjører gjennom en vaskeautomat, og så taxet vi, og piloten ga full spiker.

Kun kort tid senere, omterent fem sekunder, kastet han seg imidlertid på bremsene, og vi taxet litt rundt igjen og stoppet. Flyvertinnen fortalte oss at «the pilot has rejected the takeoff», men hun så ut som om det ikke var noe utenom det vanlige, så jeg antok det ikke var så dramatisk. Så satt vi der igjen, og etter en halvtime fant piloten ut at han kanskje skulle fortelle oss hva som hadde skjedd. Det viste seg at han ikke følte at han hadde «directional stability», fordi det var snø på rullebanen, så vi måtte vente på at de skulle brøyte. På dette tidspunket bestemte sidemannen min seg for å bryte isen ved å hytte med nevene og si «What is this? Are they sleeping?» med sånn lav ropestemme.

Jeg må nesten vie helt avsnitt til sidemannen min. Jeg antar han var indisk eller noe slikt. Han så litt indisk ut, og snakket omtrent sånn engelsk som Apu i The Simpsons. Jeg føler vi hadde et praktisk talt perfekt forhold. De to som satt foran meg for eksempel, hadde ikke et perfekt forhold. Det var en finnmarking og en fyr fra Texas, og han fra Finnmark ville snakke, han fra Texas ville tydeligvis ikke, men Finnmarkingen prøvde stadig og sette i gang en samtale. Sidemannen min og meg derimot, vi satt bare og utvekslet ironiske kommentarer ispedd bittelitt småprat om hvor vi skulle og hva jeg leste og slikt, uten at det noen gang ble pinlig når vi ikke sa noe. Han skulle forresten til Dubai, og han var imponert over at jeg tok det så rolig at jeg hadde mistet flyet mitt videre. Hvis han hadde mistet flyet sitt hadde han måtte vente en hel dag på neste, men han hadde fem timer på seg, så han rakk det.

Etter at vi hadde ventet sikkert en time hadde de brøytet rullbanen, men vi måtte vente på en ledig «slot», og vi måtte av-ises på nytt. Det tok en stund å få en slot, så når vi enelig kom oss avgårde var vi omtrent to timer forsinket. Da jeg kom inn på Schiphol gikk jeg og fant en skranke, og fikk en ny bilett klokka halv ett. Jeg tenkte jeg fikk finne utgangen først, og så eventuelt finne meg noe å spise. På flyet hadde de spurt om jeg ville ha en sandwich, som jeg takket ja til, men så viste det seg at det de egentlig mente var en croissant med ost. Ikke akkurat en solid lunsj.

Jeg har vært på Schiphol to ganger før, da vi var i Bologna i forfjor høst, men begge gangene kom vi inn like ved der vi skulle ut, så jeg hadde kun sett bittelitt av flyplassen. Jeg fikk derfor en liten overraskelse når jeg begynte å lete etter utgangen min. Jeg skulle til Gate D06. Da måtte jeg først gå i retning D. Det går helt til G eller H. Eller lengre, det kan jo hende jeg ikke så alle skiltene. Så kunne jeg velge mellom å gå tl D01-57 eller D58 og oppover. Når jeg kom til D06 måtte jeg så gjennom den tidligere nevnte sikkerhetskontrollen med alle damene som hadde massevis av flasker med sjampo og hårspray og deo jeg vet ikke hva. Jeg ble litt overrasket for jeg trodde jeg fortsatt var airside, men det virker uansett som en veldig god idé å ha desentralisert sikkerhetskontroll, så man slipper de enorme køene man finner andre steder. Ulempen er at det ikke er noen resturanter eller slikt etter sikkerhetskontrollen.

Da jeg kom gjennom viste det seg at Gate D06 hadde ikke mindre enn 12 sub-gates, betegnet ved bokstavene A-L. Det er jo helt villt. Hvis alle blokkene, A-H, har rundt 70 gates, og hver gate har 12 sub-gates betyr det at det er hele 6720 utganger på Schiphol. Det kan umulig stemme, men det er uansett mange. Jeg tror jeg skal legge inn noen ekstra timer til å sjekke ut stedet neste gang jeg skal dit.

Flyturen til Edinburgh var begivenhetsløs, bortsett fra at vi måtte vente litt før vi landet fordi det var for mye vind da vi kom dit. Så tok jeg flybussen inn til byen, og dukket opp i leiligheten ca halv tre. Det var jo noen timer senere enn planlagt, og dermed fikk vi egentlig ikke gjort noe i forhold til denne muggen. Det hadde imidlertid vært en fyr innom tidligere på dagen, som konkluderte med at det kom vann inn i veggen fra utsiden. Han var dessverre bare en innleid fyr, så han skulle avgi rapport til leiefirmaet, men mannen som skal lese rapporten er på ferie til tirsdag. Nå i helgen er det jo ingenting som er åpent, men på mandag skal vi snakke med The Edinburgh City Council, som kan fortelle oss hvordan det funker sånn juridisk når slikt skjer, og sikkert med Universitetes boliservice, for å se om de har noen ledige studenthybler. Så snakker vi med utleiefolkene på tirsdag, og da får vi forhåpentligvis ordnet noe. All tidligere erfaring tilsier at utleiefirmaet er inkompentente og trege, men ikke onde, så det løser seg nok, og hvis vi maser nok kan det tilogmed hende det ordner seg raskt.

Dagen i dag har vi omdefinert til søndag, så dermed skal vi slacke hele dagen, i tråd med nyttårsforsettet mitt. Vi har flyktet til en kafé, siden inneklimaet på rommet til Camilla er tvilsomt, og der sitter vi nå. På The Office faktisk. Jeg tror jeg har skrevet om den før. Utmerket sted med gratis trådløst nett. I morgen er det da lørdag, og da skal jeg studere hele dagen, så jeg har noe å vise veilederen når jeg kommer hjem. Jeg tok ikke med meg laptop, for å slippe håndbagasje, men Camilla har lovt at jeg skal få låne hennes, både til å skrive artikler, og til å LaTeXere kvantiseringen av feltene når den tid kommer, så jeg skal skal gjøre mitt beste for å holde produksjonen oppe.

Og forresten, Torgar, blir du misunnelig når jeg forteller deg at etterpå skal jeg stikke bort på HMV og kjøpe alle episodene av Black Books for £21?

-Tor Nordam