I dag begynte jeg på sett og vis på mastergraden min. Teknisk sett har jeg ikke kommet inn ennå, for plassene blir ikke delt ut før sensuren er klar på de siste eksamenene, men det lar jeg ikke skremme meg. Jeg synes riktignok det er litt merkelig at man ikke får tilbudet får midtveis i januar når de reklamerer med oppstart i januar, men det får så være. Jeg gikk i allefall og snakket med veilederen min, som ba meg om å gå hjem og kvantisere noen frie skalarfelter, og komme tilbake når jeg var ferdig.
For de som lurer kan jeg avsløre at jeg skal skrive om Casimir-effekten, og så mye mer enn det vet jeg egentlig ikke ennå, men det ordner seg nok etterhvert. Denne effekten dreier seg i grove trekk om nullpunktfluktuasjoner, som er kvantemekaniske greier. Det er altså slik at i kvantefeltteorien er vakum et forholdsvis livlig sted. Dette er i skarp kontrast til klassisk vakum, som er ingenting. I kvantefeltteorien har man derfor disse fluktuasjonene, som på sett og vis er overalt, og summen av dem er dessuten uendelig.
Det betyr altså at det finnes uendelig mye energi overalt til enhver tid. Mange fjasefysikere hevder å kunne utnytte denne energien på en eller annen måte, men det er bare bull. Det holder nemlig ikke å ha energi, man må ha en gradient for å kunne gjøre noe. En gradient betyr i denne sammenhengen at du har et sted med mye energi, og et sted med lite. For eksempel kan du utnytte energien i et fjellvann ved å slippe vannet ned langs fjellet og ut i havet. Hvis du derimot sitter i en båt på havet kan du ikke bruke energien i vannet til noe som helst, for du har ikke noe sted med lavere potensiale du kan putte vannet.
Casimir-effekten har altså å gjøre med disse fluktuasjonene. Når du har to parallelle metallplater som er ganske nært hverandre, og her snakker vi tusendels millimeter, har du den situasjonen at det er plass til flere fluktuasjoner utenfor platene enn mellom. Dette gir opphav til en kraft som presser de to platene sammen. Denne effekten er målbar, og det har vært gjort en rekke forsøk med resultater som stemmer forholdsvis bra med Casimirs beregninger. Og det er ganske funky.
Akkurat hva jeg skal gjøre i oppgaven min er jeg altså ikke helt sikker på, men jeg skal nok komme tilbake til det etterhvert som jeg kommer bedre i gang. Jeg føler forresten jeg må nevne at veilederenn også sa jeg kunne komme tilbake hvis jeg hadde spørsmål. Det ville jo vært litt i overkant nazi å jage meg ut i mørket med en oppgave og så nekte å snakke med meg før jeg var ferdig. Jeg synes bare det var litt morsomt å formulere det slik jeg gjorde i første avsnitt.
-Tor Nordam
Comments