Denne artikkelen retter seg nok dessverre mest mot medlemmer av min vennekrets som tidligere har mottatt, eller blitt spurt om ønsker å motta, julegave fra meg. Alle andre er naturligvis invitert til å delta i diskusjonen på genrelt grunnlag.

I noen år nå har jeg vært del av en pakt, eller en losje om du vil. Eller kanskje ikke en losje egentlig. Pakten har inkludert Are, Camilla, Kristine, Silje og meg selv, og har gått ut på at i stedet for å kjøpe julegaver til hverandre har vi gitt cash til en veldedig organisasjon. De siste årene har vi gitt fem hundre kroner hver, så vidt jeg husker, ut fra teorien om at vi ellers antagelig ville kjøpt en bok til ca hundre kroner. Når jeg tenker igjennom det nå innser jeg at det logiske i såfall ville vært fire hundre kroner, men det er greit nok.

Vi har pleid å gjøre det slik at vi gir til samme organisasjon, for å øke følelsen av at bårt bidrag monner, og vi har pleid å bli enige om organisasjon på forhånd. Hvem vi ga til i fjor kan jeg ikke huske, men i forfjor var det vel tsunami-ofrene, fordi vi ikke hadde bestemt oss på forhånd. Før det husker jeg heller ikke. Skjønt jeg lurer på om det var Røde Kors et år. Jeg husker imidlertid at jeg har prøvd å foreslå dyrevern innimellom. Vi har jo alle vært medlemmer av Natur og Ungdom, så jeg trodde jeg skulle få litt gehør, men nei. Forslaget har falt på døve ører, til og med når jeg har foreslått konkrete ting som å støtte bevaringen av den amerikanske fjell-pumaen eller tamil-tigrene.

Resultatet av dette er i allefall at jeg har oversikt over hvordan jeg skal forholde meg til Are, Kristine og Silje til jul. Camilla må naturligvis få noe uansett. Det kan jeg ikke snakke så mye om her, for jeg tror hun pleier å lese det jeg skriver av og til, men jeg heller litt mot en pakke spaghetti. Det er jo godt, og med nesten uante muligheter.

Jeg har imidlertid flere venner enn som så, og hvert år er det jo litt stress med å finne ut hvem som egentlig vil ha julegave, og hvem som ikke gidder. Jeg har derfor tenkt å unngå hele dette pinlige sosiale problemet ved å lufte saken her. Og derfor, kjære leser, har jeg et knalltilbud til deg.

Det nærmer seg jo jul for alvor. Det føler i allefall jeg, for jeg har en slags plan om å kjøpe en del julegaver i Edinburgh, for liksom å sette litt skotsk preg på julen. Nå pleier jeg egentlig å kjøpe nesten alle mine julegaver i bokhandler (gjerne på Tapir på Gløshaugen), men bøkene her borte er egentlig ikke så forskjellige fra de man får i Norge, så jeg skal prøve å være litt mer kreativ i år. Derfor er det essensielt at jeg får klarhet i dette med julegaver mens jeg fortsatt er her, altså denne uken. Jeg gir deg derfor herved tre muligheter:


Den moralsk korrekte
Du er herved invitert til å bli med på den ovennevnte pakten. Fremgangsmåten er enkel. Du sier fra at du er med, slik at jeg slipper å kjøpe gave til deg. Deretter stemmer du i pollen, og når tiden er inne, det vil si rundt jul, overfører du monetas direkte til den aktuelle oraganisasjonen.

Den personlige
Du sier fra at du heller foretrekker en gaveutveksling, og du vil motta en julegave som er genialt uttenkt, med både personlig preg og skotske undertoner på en gang. Eller en bok.

Den enkle
Du kan la være å si noe som helst. I såfall vil jeg anvende skjønn, og vi risikerer begge å havne i en pinlig situasjon der den ene har gave og den andre ikke.

Om noen vet om en organisasjon de føler burde være representert i pollen er det bare å si fra. Pollen er åpen til 1. desember. Organisasjonene som står på listen nå er fremkommet ved at jeg spurte Are, Camilla, Eivind, Kjelling og meg selv om å nevne tre. Potensielt kunne vi altså endt opp med 15 forskjellige, men det var flere som ble nevnt både to og tre ganger.

-Tor Nordam