Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

The remaining passengers

(Denne artikkelen ble skrevet 26.10)

I dag har jeg for første gang blitt ropt opp til et fly. Ikke med navn riktignok, bare som en del av "The remaining passengers", men det er like fullt første gang. Skjønt, når jeg tenker meg om er det mulig jeg har blitt det en gang tidligere også, bare at jeg ikke hørte det. En gang jeg skulle fly fra Bergen til Molde etter å ha besøkt min onkel, tok vi det litt vel med ro etter middagen, og jeg måtte løpe til gaten med en diger sekk som jeg ikke ville rekke å sjekke inn. Ah, det var tider det, den gangen man ikke tok dette med sikkerhetskontroll så høytidelig.

Uansett, jeg fløy altså tilbake til Skottland i dag. Først fra Kristiansund til Stavanger. Der måtte vi av alle sammen, for å vise pass (to ganger faktisk), og det var det mulighet til å handle TaxFree. Jeg kikket meg litt rundt i butikken, og glemte helt av å ta alle avgjørelser i løpet av sju åndedrag. Dermed stod jeg å vurderte om det ville være praktisk å ha en flaske 60% som et generelt løsemiddel til å rense ting og slikt, da jeg brått ble revet ut av min egen verden og tilbake i den vanlige av stemmen på høyttaleren. Jeg løp til gaten, og ut i flyet, og spurte heseblesende om jeg var den siste de ventet på. Det var jeg ikke.

Det viste seg at det var tre andre som også hadde tatt seg en runde i TaxFree-butikken, og de var slett ikke å lettskremte som meg. Da de kom ombord i flyet hadde de bæreposer alle mann, og etter lukten å dømme hadde smakt på varene også. De lo og bråkte en del på flyturen, men bare på en hyggelig måte, så det gikk greit. På turen over sjøen fikk vi ikke mat, for den hadde ikke dukket opp den morgenen, men det var greit nok, i grunn. Litt synd, for det var veldig fint med en scone med clotted cream til teen, men det gikk bra uten også.

Togstasjonen i Aberdeen er det ikke så mye å si om egentlig. Det eneste særpreget jeg kunne legge merke til var en total mangel på søppelbøtter. Og da mener jeg total. Jeg hadde ganske god tid, så jeg gikk litt frem og tilbake på leting etter et sted å kaste kaffebegeret mitt, uten hell. Merkelig nok var det også en veldig ren og pen jernbanestasjon. Jeg endte opp med å spørre mannen i bagasjeoppbevaringen, som sa han kunne kaste den for meg. Kanskje det er hemmelige søppelbøtter, som kun EU-borgere får vite om. Hadde ikke forundret meg et millisekund. EU-borgere får faktisk stemme i lokalvalg her borte også, men ikke Camilla og jeg. Nå-nei.

Dette med bemannet bagasjeoppbevaring er forresten en greie her borte. På stasjonen i Edinburgh var et eget firma som tok seg av slikt, og de scannet all bagasje de tok i mot. I Aberdeen stod det et skilt om at bagasjen ville bli gjennomsøkt av personalet. Det er sikkert vanlig her at terrorister sjekker inn sånne koffert-atombomber, så det er jo bare fornuftig at de tar sikkerheten på alvor.

For øyeblikket sitter jeg på toget til Edinburgh. I dag er det ikke tåke, så jeg får et mye bedre inntrykk av landet nå enn jeg gjorde da jeg reiste til Norge. Det er faktisk riktig perlevær. Hullete skydekke og ganske kraftig vind gjør at lyset er kult, og dessuten at det forandrer seg hele tiden, pluss at sjøen ser ganske tøff ut. Jeg vil nesten si at det er perfekt vær for en togtur. Jeg har tatt en del bilder, så dere også kan nyte utsikten.

Jeg har forresten lurt litt på dette med Høylandet. Mer spesifikt lurer jeg på hvor det egentlig ligger, og hvor høyt det egentlig er. Jeg trodde liksom at dette toget gikk gjennom, eller i allefall i nærheten av det, men jeg har enda til gode å se noe som kan være særlig mer enn femti meter høyt.

Dette minner meg på Pride and Prejudice, når Lizzy drar på ferie med onkel og tante Gardenier, og tanten sier at det er ingenting som er så vakkert som «the untamed beauty of the peaks», hvorpå neste scene viser et landskap bestående av små hauger. Sist Camilla og jeg så Pride and Prejudice lo jeg rått av denne scenen. Da sa Camilla at det ikke var snillt å le av engelskmennen bare fordi de har små pinglefjell. Men tenk om det ikke blir særlig høyere enn det da? Tenk så forferdelig om det ikke finnes et ekte fjell i hele Storbritannia. Huff, for en tanke. Jeg har derfor notert meg at jeg skal sjekke opp dette. Men jeg er optimist. Jeg har jo sett skotsk høylandskveg, og der har du krøtter som ser ut som om de er intelligent designet for å bo høyere opp enn femti meter, så antagelig er det litt ordentlig høyde på dette Høylandet, bare at det sikkert ligger mer mot vest. Toget jeg tar kjører jo stort sett langs østkysten.

Ellers vil jeg bare si at jeg hadde et svært hyggelig besøk i Norge, og så sees vi alle sammen til jul.

Her følger forhåpentligvis noen bilder av den tidligere omtalte utsikten fra toget:







-Tor Nordam

Comments

Tor,  29.10.06 14:40

Jeg tar gjerne i mot kommentarer på bildene. Særlig er jeg litt interressert i å høre om de ser bra ut sånn teknisk, for skjermen på laptopen min er ikke den beste til denslags. Jeg stort sett vært ganske aggresiv med curves, men hvis det ser altfor dramatisk ut vil jeg gjerne ha tilbakemelding.

Are,  29.10.06 20:21

Bilde 0223 var utrolig stilig. Teknisk feedback er jeg for inkompetent til å komme med.

Man unngår forresten søppelbøtter i det offentlige rom av den enkle grunn at man kan putte bomber i dem. Det er i alle fall den forklaringen jeg er mest kjent med.

Bra artikkel :)

Kjellove,  31.10.06 02:01

Nydelige bilder. Hjerteskjærende farger, men pga. motion blur (imponerende?) litt uskarpt.

Man blir skottofil av mindre.

Det fins forresten en film om noen walisere som klikker da en geografisk oppmåler vurderer å nedgradere et fjell til berg (eller noe slikt): The Englishman Who Went Up a Hill But Came Down a Mountain

Sees til jul, Abo Rasul!

Ragnhild,  31.10.06 10:14

Det har noe ved seg å klikke seg på calcuttagutta. Flotte fotos.