Det er lørdagskveld i leiligheten, og alle er hjemme. Ut er det angivelig fotballkamp, Skottland-Frankrike sier ryktene, men her bryr vi oss ikke om denslags. Vi har ikke TV engang. De andre er som vanlig sosiale, og for en gangs skyld har jeg våget meg ut fra rommet jeg også. Jeg har satt meg på stua jeg også, i en av sofaene. Det er to sofaer her, men bordet er evig mye lavere, så alle sitter på gulvet rundt bordet, og sofaene brukes mest til lagring.

For øyeblikket driver Camilla og rakker ned på den norske oversettelsen av Harry Potter, og den nye oversettelsen av Ringenes Herre. Den tyske jenta som bor her studerer jo språk, og skal lære seg norsk i år, så det går mye i språkdiskusjoner. Det er ganske gøy å observere egentlig. Er det forresten noen som vet om vi har en avis som heter Metro i Norge? Den kommer ut hver dag i mange større byer rundtomkring, og de er gratis. Finnes i Stockholm i allefall, men jeg har aldri sett den i Trondheim. Kanskje i Oslo?

Nå diskuterer vi vitser. Camilla dro noen svenskevitser, til blandet mottagelse, og så fortalte hun om norsken, svensken og dansken-vitser. Svenskene ble umiddelbart ivrige, og fortalte at deres variant av samme type vitser alltid begynner med en franskmann, en belgier og Bellmann. Bellmann er altså en slags poet eller trubadur fra 1600-tallet, som skrev masse sanger om hvor trist det er å være en alkoholisert stakkar. Hvorfor han alltid er den verste i svenske vitser vet jeg ikke.

I morgen skal vi møte en fyr Camilla kjenner fra Wotmania. Vi skulle egentlig møte ham forrige lørdag, men da måtte han male gjerdet til bestemoren sin, så det ble utsatt. Skjønt, han skulle ut med omtrent 20 av sine "mates" for å se fotball i dag, så det spørs om han kommer seg opp. Spørs egentlig om vi kommer oss opp også. Vinduet vårt peker ut mot en gate, og selv på ukedagene går det som regel folk forbi og roper rare ting. I helgene er det naturligvis verre, og når det er landskamp attpåtil blir det vel deretter.

Dessuten er det alltid er par bilalarmer. Jeg tror ikke dette er et spesielt skummelt strøk, men det er veldig mange biler parkert rundt her, og stadig vekk en alarm som går av. Og ofte folk som står og roper til hverandre rett nedenfor vinduet vårt. Det kjipe med å bo på en travel gate er at det hjelper liksom ikke å lene seg ut av vinduet å rope og skrike, for det er alltid nye folk som går forbi. Det er ikke sikkert en sniper-rifle ville hjelpe heller.

Jula er forresten på vei. Flere av kjøpesentrene, sånn som Marks & Spencer og et sted som heter Jenners, har allerede julepynt i deler av butikkene sine, og i en park jeg gikk forbi hang det lys i trærne. Litt freaky egentlig. Skjønt jeg burde antagelig ta det til meg og gjøre unna julehandelen nå snart. Jeg skal jo til Trondheim og Molde nå om litt over en uke, så det ville egentlig vært genialt å gjøre ferdig julehandelen nå, og ta med alt hjem, så slipper jeg å stresse i desember.

Når jeg skal hjem nå reiser jeg via Aberdeen. Av alle steder går det nemlig et fly mellom Aberdeen og Kristiansund. Det innebærer at jeg må ta toget til Aberdeen, men det blir bra. Blir fett og se litt mer av landet. Dette er faktisk ikke den billigste måten å reise hjem på, men det er den raskeste. Jeg har lett ganske mye, og jeg kan ikke finne et direktefly fra Edinburgh til noe sted i Norge, til tross for at det angivelig skal finnes et til Bergen. Det er naturligvis mulig å fly med British Airways fra Edinburgh til Oslo via Heathrow, og derfra til Molde, og det er faktisk billigere, men det tar en antagelig lengre tid, hvis jeg ikke skal stresse meg ihjel på flyplassene, og det er så mye pes å drive å gå av og på fly. Pluss at det er moralsk forkastelig, så klart. Fly er jo den suverent mest forurensende transportmetoden vi har.

Nå lager de andre rare lyder jeg ikke skjønner (antagelig betyr det noe på svensk), så nå tror jeg at jeg går og isolerer meg med boken min, for øyeblikket Lord of the Rings. Den kommer forresten på nynorsk snart. Ringdrotten. Det ser jeg frem til.

-Tor Nordam