(Skulle egentlig vært postet i går)

I slutten av august en gang leverte jeg inn kameraet mitt på Elkjøp i Molde, for å få fikset en løs liten dings inni søkeren. Det lot til å være en slags sort plast-ramme av et eller annet slag som hadde løsnet. Dette påvirket ikke bildene, bare det man så gjennom søkeren, men jeg tenkte det var greit å få det fikset. Samtidig nevnte jeg også at jeg ikke følte at autofokusen var helt korrekt, som jeg har nevnt her opptil flere ganger tidligere, men aldri gjort noe med. De antydet at det kunne ta en stund å få det ferdig, og det fikk de jaggu rett i.

Da jeg dro til Skottland begynte det å nærme seg tre uker siden jeg leverte inn kameraet, og det var ikke tilbake ennå. Det var forsåvidt greit nok, for de hadde på ingen måte lovt at det skulle være tilbake til da. Da jeg leverte det inn ba de om telefonnummeret mitt, men jeg oppga også e-posten min, og sa at det antagelig var smartere å bruke den. Det har de antagelig gitt beng i, for jeg har i allefall ikke hørt noe ennå, og nå føler jeg at det begynner å bli på tide, for jeg kunne i grunnen godt tenke meg å ta noen bilder her borte.

Jeg tenkte derfor å anvende mitt enorme kontaktnett for å finne ut av om kameraet mitt er ferdig på service, og om elkjøp bare ikke har giddet å kontakte meg, eller om det fortsatt er hos Interfoto i Oslo. Skjønt, egentlig trenger jeg ikke et stort kontaktnett, jeg trenger bare Eivind. Men det er viktig med stort kontaktnett. Se bare på denne saken med facebook.com, og alle de store selskapene som vil gi bøttevis med penger for konseptet. Uansett: Eivind, hvis du leser dette, kan du ikke sjekke opp om kameraet mitt er tilbake? Jeg sendte en mail til den mailadressen som stod under Elkjøp Molde på Elkjop.no, men jeg tror det bare var en sentral adresse, og jeg har ikke fått svar.

Ellers har jeg sjekket ut en eksotisk frukt i dag, og det var ganske vellykket. Jeg tenkte først at det måtte være en variant av plommer, for den så veldig ut som en plomme, bare at den var litt spiss i ene enden, og det kostet bare £1 for en korg med 12-15 stykker, så jeg flesket til. Da jeg så smakte på en ble jeg litt overrasket, for den smakte egentlig mer som aprikos, men steinen var helt klart en plommestein, så det må nok være snakk om en plomme. Spennende, spennende.

Jeg har forresten begynt å lese en ny blogg, englishcut.com, som er skrevet av en engelsk skredder. Ganske kult, særlig siden jeg har en fascinasjon for skreddersydde klær. Jeg er jo litt over normalt opphengt i kvalitet, i allefall når det gjelder verktøy, og selv om jeg ikke egentlig kjøper dyre klær er dette noe som appellerer til meg. Jeg ble allikevel litt overrasket da jeg leste prisene denne mannen opererer med. £130 for en skjorte, £600 for en bukse, og £2300 for en dress med vest. Det er villt, rett og slett. På den annen side er det enda villere at Armani selger dresser fra £5000 og oppover, og villest av alt at folk faktisk kjøper disse dressene. Armani har forresten nylig gått ut i pressen og kalt Saville Row, den tradisjonsrike skredder-gaten i London, en avdanket britisk tragikomisk institusjon uten noen fremtid. Ganske drøyt, fra en mann som selger over dobbelt så dyre dresser som en dyr London-skredder, formodentlig uten at de er dobbelt så bra.

-Tor Nordam

Tillegg: Etter at denne artikkelen var skrevet, men før den ble postet, fikk jeg mail fra elkjøp om at kameraet er klart til henting. Yay! Så da slipper du å stresse, Eivind.