Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Har du hørt noe mer fra England?

Ja, se der har du et spørsmål jeg har rukket å bli relativt lei av. Ikke bare fordi jeg har hørt det ofte (oftest fra slektninger og Kristian), men også fordi England, og forsåvidt også Skottland, er både sporadiske og ikke særlig entydige i sin kommunikasjon, så det har alltid vært så mye å forklare, og så lenge mellom hver gang jeg har hørt noe nytt. Men la oss begynne med begynnelsen:

For å innvie de uinnvidde begynte hele eventyret ved at Camilla og jeg bestemte oss for å søke på 7 universiteter i Storbritannia. Det ble forholdsvis tidlig klart at Oxford og Cambridge ikke ville ha noe med meg å gjøre. De stiller nemlig krav om henholdsvis 5.0 og 4.5 på TOEFL Test of Written English, og jeg fikk bare 4.0. Litt skuffende egentlig, for jeg pleier jo å tenke at jeg kan å skrive engelsk, men jeg gjør det jo aldri, så det er kanskje ikke så rart. Ikke vet jeg. Jeg tror uansett ikke at jeg har så store huller i min engelskkunnskap at det ville vært et problem for fysikkstudiene, men når man er så arrogant at man kaller doktorgraden sin D.Phil i stedet for Ph.D bare for å være sær, da har man antagelig nok av søkere med 5.0 i engelsk.

Av en eller annen grunn putter jeg Kent, Sussex og Warwick i samme bås i hodet mitt. Sussex svarte forholdsvis tidlig, og tilbydde meg en plass på et ett-årig masterprogram i teoretisk partikkelfysikk. De to andre har jeg til dags dato ikke hørt noe fra, hverken positivt eller negativt. Og på Kent kostet det til og med 20 pund å søke. Jævla svindlere.

I Skottland later de til å ha et problem med mastergrader. Jeg kunne i allefall ikke finnen noen mastergradsprogrammer av noe slag i fysikk, og da jeg sendte mail og spurte anbefalte de at jeg søkte på Ph.D-studier i stedet. Og som sagt, så gjort. Fra Glasgow fikk jeg et brev postlagt i Tyskland, der de høflig forklarte at de ikke hadde noen plasser til overs. Edinburgh, derimot, lurte på hvordan det stod til med søknaden min om skolepengestøtte. Så brukte jeg en del tid på å forklare dem at jeg ikke kunne søke penger fra Lånekassen før jeg hadde fått plass, men at jeg nesten garantert ville få penger, og så hørte jeg ikke noe mer fra dem, før de plutselig spurte etter vitnemålet mitt i slutten av juni.

Dette med vitnemål er jo nesten et kapittel for seg. Det fortjener i allefall et lite avsnitt eller to. Når man søker om vitnemål fra NTNU sender man søknaden til Eksamenskontoret. De skal formodentlig lage en liste over fagene i graden, med karakterer og greier, som sendes til instituttet. Der skal instituttet avgjøre om de vil sette navnet sitt på graden, og vil de det sender de den videre til fakultetet, som også må godkjenne graden. Dernest skal den underskrives av dekanus, og så postlegges.

På forhånd hadde jeg sjekket med en rådgiver hvor lang tid det skulle ta å få vitnemålet. Jeg nevnte at jeg hadde hørt at det kunne ta et halvt år, men han sa at det burde ta toppen tre uker, hvis jeg var uheldig. Jeg tenkte at det ikke ville være noen vits i å søke altfor tidlig, så jeg ventet til etter siste eksamen. De kunne jo ikke sende ut vitnemålet før sensuren var ferdig uansett, så jeg sendte søknaden et par dager etter siste eksamen, og 6-7 uker senere var jeg den stolte eier av et vitnemål. Og da måtte jeg ringe og mase for å bli flyttet fremover i bunken.

I allefall fikk jeg etterhvert faxet over vitnemålet mitt, og etter litt masing fikk jeg vite at søknaden min var godkjent på institutt-nivå, og oversendt til fakultetet, som er de som sender ut tilbudene. Og så, tre uker senere, lurte de på om de kanskje kunne få litt mer info om fagene jeg hadde tatt, for å vurdere kvalifikasjonene mine. Her begynte jeg naturligvis å bli nervøs, for i Norge er vi jo oppdratt til at man skal ta først Bachelor, så Master, så Doktor, og i dag fikk jeg jaggu beskjed om at etter nøye overveielse hadde de kommet frem til at de ikke ville tilby meg en plass.

Så nå blir det altså spennende. På det nuværende tidspunkt er det allerede for sent å takke ja til tilbudet fra Sussex, så hvis jeg skal til Storbritannia må jeg i såfall overtale Edinburgh til å la meg ta de fagene de mener jeg mangler der borte. Og nettopp det skal jeg prøve på i morgen. Jeg må innrømme at jeg blir litt stresset av ikke å vite hva som egentlig skjer, men jeg antar det går bra på sikt.

Når det gjelder Camilla har hun takket ja til en plass på et ett-årig masterprogram i noe litteratur-greier i Edinburgh, og vi drar dit begge to nå på lørdag uansett, men om jeg blir der eller ikke er litt åpent i øyeblikket. I morgen vet jeg forhåpentligvis mer. Og ikke minst, snart kommer jeg med artikkelen jeg reklamerte for i november i fjor, om søknadsprosessen og det britiske utdanningssystemet. Til skrekk og advarsel.

-Tor Nordam
Camilla likes this

Comments

Kristian,  05.09.06 10:30

Unnskyld.

Tor,  05.09.06 11:11

Det er greit, Kristian. Jeg vet du spør fordi du er glad i meg, og fordi du er interressert i hva jeg skal drive med.

Anders K.,  05.09.06 14:38

Ifølge en jeg kjenner (som er doktor i nordisk, hva nå det betyr, ved universitetet i Edinburgh), tar omtrent alle norske studenter ved universitetet i Edinburgh faget norsk, i tillegg til det de skal ta, for å fylle studiekravet og for å få toppkarakter bare ved å møte opp og skrive enkle setninger om at Ola ser sola, eller lese Aftenposten og forstå det som står der. Nå vet jeg ikke om det er det de gjør, men det høres i alle fall veldig greit ut.

Are,  05.09.06 20:40

Oj oj. Best of luck. Venter spent på fortsettelsen.

Kjellove,  07.09.06 17:38

Oj, oj. Lurer på hva Are Wold vil skrive i neste kommentar.

Matteus,  09.09.06 04:59

Edinburgh, altså. Mulig at jeg ser dere der, da jeg leker med en ond plan om å se litt av Europa etter jul, med et par måneder i Skottland på vårparten.

Camilla,  09.09.06 05:25

Jeg liker din onde plan.

Matteus,  09.09.06 06:10

Jepp. Den er nesten like ond som min onde plan for å underminere pulverkaffe i verden. Dette går i hovedsak ut på å ha en liten presskanne i ryggsekken, slik at man kan få folk til å tømme ut sin kopp med kjip pulverkaffe for å få litt ekte kaffe i stedet.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
3855
Google hits
5
Last google search
ntnu eksamenskontoret vitnemål