Det begynner jo å bli noen måneder siden nå, men om dere virkelig gjør en innsats klarer dere sikkert å huske at det var noe oppstyr rundt noen karikaturer av profeten Mohammed for en stund siden. Det ble jo litt av et oppstyr, og alle lo av de tullete araberne som skrek opp om blasfemi og gode greier og følte seg personlig forulempet på grunn av noen dårlige tegninger.

Hele resten av verden satt og så på og sa "hah, vi er jo tilhengere av ytringsfrihet, og sannelig er det ikke det disse tegningene symboliserer".
I Israel gikk man så langt for å vise at man i motsetning til disse primitive nabolandene var opplyste og i stand til å respektere ytringsfriheten at man utlyste en antisemittisk tegnekonkurranse.

Det var nok ikke alle som fikk med seg at man hadde tatt denne høye holdningen.

I dag ser jeg på dagbladet.no at Israel klager Graff inn for fpu for en karikatur han tegnet av den israelske statsministeren.
Religiøs satire er altså lov, rasesatire er lov, etnisk satire er lov, men POLITISK SATIRE, det er ekle greier.

Det er interessant å se ordbruken til den israelske ambassadøren:

- Jeg tror denne typen sammenlikning ikke bare fornærmer jøder og det israelske folk, men også den folkelige anstendighet og den korrekte gjengivelse av historie.

Den israelske ambassadøren mener at tegninger som viser israelere eller jøder avbildet som nazister ikke bør tolereres.

- Det er blasfemisk, både med tanke på de drepte ofrene for - og de overlevende etter - Holocaust, skriver hun i klagen.

Blasfemi, jaha.

og videre:

Til tross for kritikken av Dagbladet. Den israelske ambassadøren er tilhenger av ytringsfriheten, med visse begrensninger.

- Etter min mening kommer rettigheter med et ansvar. I dette tilfellet burde man ha vurdert rettigheten til å uttrykke seg opp mot effekten det vil ha for dem som føler seg truffet.

Hun avslutter klagebrevet med å be PFU om å sette et eksempel. For å vise at man må bruke sin rett til ytringsfrihet, ikke misbruke den.

Hehe. Hvorfor sa hun ikke det under Muhammed-tegningene?