Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 3 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 3 weeks
Controls
Register

AFS trenger vertsfamilier

Hver høst kommer det en hel gjeng nye AFS-studenter til Norge. De kommer til Gardermoen, blir delt inn i grupper alt etter hvor i landet de skal bo, og sendes til et eller annet gudsforlatt, koselig sted (som Ona) på språkleir. Språkleir er egentlig et noe misvisende navn, siden de ved siden av språkundervisningen også lærer mye om norsk kultur og hva de kan forvente av familien de skal bo hos.



Problemet er at når de kommer på Gardermoen er det fortsatt noen som ikke har fått familie ennå. De vet ikke hvor i landet de skal bo. Det er ganske skummelt å komme til et nytt land, med et nytt språk og en fremmed kultur i det hele tatt, og da er det ganske ekkelt å i tillegg ikke vite noe som helst om hva man har i vente.

Nordmenn har en stygg tendens til å påstå at de ikke har plass til en AFS-student. Når man peker på gjesterommet som står tomt hele året, svarer de at det må jo være ledig i tilfelle de får besøk. Et annet favortt-argument er at begge foreldrene jo jobber, så hvem skal ta seg av gjesten? AFS-studenter er ikke gjester. De trenger kanskje oppfølging og litt av tiden, men ikke 24-timersvakt, og man trenger på ingen måte å underholde dem. De skal jo gå på skole og få egne venner i Norge.


Jeg kunne skrevet side opp og side ned med rosenrøde historier om hvor lærerikt og fantastisk det er å ta inn noen fra en annen kultur i familien, hvordan man lærer ting både om andre og seg selv, og skaper bånd for livet. Det skal jeg ikke gjøre, men hvis dere vil kan dere lese en beskrivelse av en dag med en AFS-student her. Det er selvsagt ikke bare en dans på roser, men de færreste som har prøvd det ville nok vært det foruten.

Man trenger heller ikke å ha en tradisjonell kjernefamilie for å bli vertsfamilie for AFS. Min mor hadde jo min italienske søster, Cecilia, boende her etter at foreldrene mine skilte lag, og min søster Karoline bor hos et lesbisk par i New Zealand. Små barn er heller ingen hindring. Tvert imot. Små barn later til å ha en fantastisk evne til å lære AFS-studenter det norske språket, for ikke å snakke om den positive virkningen det har for et barn å vokse opp med internasjonale kontakter og med innsikten at en måte å gjøre ting på ikke nødvendigvis er den eneste, eller den eneste riktige for den saks skyld.


Hvis man føler at det er et veldig stort sprang eller en stor forpliktelse å plutselig skulle ta inn en AFS-student for et helt år, kan man melde seg som velkomstfamilie. Da bor AFS-studenten der til den får en permanent vertsfamilie. Velkomstfamilier er viktige, siden de gir studenten i alle fall en viss trygghet: De vet hvor de skal når de drar fra språkleiren. Det er ingen liten ting.

Når det gjelder nasjonaliteter, er det en merkelig motvilje mot å ta inn asiater og studenter fra Øst-Europa som slår meg som forunderlig. Ta Thailand som et eksempel. Herlige jenter og gutter som er så forskjellige at man vanskelig kan putte dem i en enkelt boks får ikke engang velkomstfamilier før de kommer til landet, og til sammenligning står man i Thailand på lange ventelister for å få ta imot utenlandske studenter. Det er til å bli flau av.

Det er da heller ikke slik at dersom man tar inn en AFS-student står man alene om ansvaret og må greie seg som best man kan. AFS er en stor organisasjon med god struktur, og de fleste har et lokallag å støtte seg på i nærheten. AFS organiserer dessuten tre leire gjennom året for AFS-studenten, og har gjerne møter der alle kan komme hvis de skulle ønske det.

Så til pengespørsmålet. Man får ikke penger for å være vertsfamilie i AFS. Det er kanskje derfor vi hvert år har rekrutteringsproblemer. Men det er et viktig prinsipp for organisasjonen, og det fungerer dessuten som et sikkerthetsaspekt for studenten, da man ikke risikerer å bli tatt inn i en familie som bare er ute etter pengene og lar studenten gå for lut og kaldt vann, slik man hører om i andre organisasjoner. Studenten skal selv holde seg med lommepenger, og de hører inn under folketrygden. De er dessuten forsikret gjennom AFS hvis noe skulle skje.

Best av alt: Man får være med på å bidra til verdensfred. AFS er jo som kjent en fredsorganisasjon som arbeider for økt forståelse over landegrensene. Med tanke på hva som foregår i verden for tiden, er det ikke så dumt.

Overbevist?
Søknadsskjema finner dere her.

Comments

Tor,  15.07.06 18:25

God reklame. Alle burde ha sin egen AFS-student. Jeg lover å vise artikkelen til mamma og pappa.

Tor,  15.07.06 18:25

God reklame. Alle burde ha sin egen AFS-student. Jeg lover å vise artikkelen til mamma og pappa.

Camilla,  16.07.06 00:39

Du ble så entusiastisk at du måtte kommentere to ganger?

Are,  16.07.06 00:53

Ja, god reklame, med veldig sjarmerende bilder.

Camilla,  16.07.06 10:43

Bare tving foreldre til å vurdere det.