(Denne artikkelen skulle egentlig vært postet i går, men da greide ikke blåtannmodemet å finne noen carrier.)

Hvis det er fint vær på søndag går vi på Ystetind. Og dermed basta! Vi har snakket om dette i så mange år at vi egentlig burde skamme oss. Med "vi" og "oss" mener jeg primært Tore, Jørgen og meg selv. Are for eksempel har jo vært der for et eller to eller tre år siden, og når han, som utdanner seg til datanerd, greier å gå dit må for pokker vi også greie det. Forøvrig uten at Are trenger å ta seg nær av sammenligningen.

Apropos fjell, på treningen i dag sa mannen "Og nå skal jeg vise dere en artig måte å knekke armen på kompiser som ikke blir med på fjelltur". Skikkelig praktisk, bortsett fra at jeg egentlig burde knekke min egen arm også, siden det er minst like mye min feil at vi ikke har kommet oss avgårde.

Jeg unnlot forresten å ta med bok når jeg dro, for jeg tenkte at jeg har jo med laptopen med Secret of Mana, men jeg kan nå avsløre at bok faktisk er overlegent som pauseunderholdning på tur med andre. Det er naturligvis mye lavere terskel for å dra frem en bok, dessuten risikerer du ikke å sende alle dine medpassasjerer på flyet i døden med en bok (skjønt hvorfor du ikke kan bruke elektronisk utstyr uten sendere under landing skjønner jeg ikke helt). Det blir heller ikke helt det samme å sitte og spille dataspill sammen med noen som leser. Gir liksom ikke den samme koselige stemningen.

Når det er sagt angrer jeg naturligvis ikke på at jeg tok med laptopen. Sammen med mobiltelefonen gir den meg jo tilgang til internett, selv her i ødemarka i Vestoppland. Nå fant jeg faktisk to trådløse nett, hvorav det ene var åpent, men var eid av kjipe folk som ikke hadde internett, og det andre var eid av kjipe folk som hadde slått på kryptering. Jeg antar egentlig automatisk at det finnes trådløst nett på en skole, men det er jo ikke slik på videregående skoler, og på en la-oss-føle-på-livskvaliteten-folkehøgskole trenger man kanskje ikke slikt.

Helt til slutt smekker jeg opp et par bilder av meg som prøver å mestre en slik snurredings med to pinner og en snor.


-Tor Nordam