Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 2 weeks
Controls
Register

Den ekte Thiis-løypa

Thiis-løypa. Navnet får en hel symfoni av kirkeklokker til å ringe hos den lokalhistorisk interesserte. La meg begynne med begynnelsen:



Hans Thiis Møller, som er oldefar (pluss minus) til dagens Peter Møller, levde for en stund siden. Ifølge Wikipedia ble han født mens Napoleon hamret på Moskvas brennende porter i august 1812, og han døde aldri. (Som lokalhistorisk fantast vet jeg bedre: Han er begravet både på Nedre Gravlund og i den parken mellom Øvre Veg og Kirkekråpet.)

Som magnat, kanskje industriherre, og helt sikkert primus motor i den søvnige tømmerbyen Moldes spede utvikling for, la oss si, to hundre-hundreogfemti år siden, la han også grunnlaget for en rekke av de viktigste gjennomfartsårene i byen (Han måtte jo gå ofte fra Moldegård til sentrum for å sjekke om arbeiderne gjorde det de skulle). I den anledning grunnla han Hans Thiis Møllers gate, som strekker seg majestetisk fra enden av Banehaugen ved Moldegård og går inn i Frænavegen ved «krysset» Frænavegen/Romsdalsgata/Øvre Veg/Olsmedbakken, bedre kjent som «omtrent ved den der snøscooter-butikken». Der kunne han gå til byen incognito, altså uten flosshatt. Gikk han Fannestrandvegen, ville jo han gutten med knebukser og sixpence, som jobber med å åpne porten for folk (byporten var som kjent en grind omtrent der Molde Kunstforening ligger nå), løpe ned hovedgata og høylytt annonsere hans ankomst, slik at arbeiderne begynne å jobbe i stedet for å late seg. Denne Moldes første «bakgate» er kjent for å ha fostret berømtheter som Kjell Inge Røkke, Arne Nøst, Skjortemannen og Kjell Ove Hattrem.

Men aller mest kjent er gamle Møller for å ha brøytet opp Thiis-løypa, som går fra bebyggelsen ved Fagerlivegen og et stykke opp i fjellsiden.

Dette foregikk ved at han byttet ut trekanthatten med fjær på med en slik Davy Crockett-hatt som er laget av en død vaskebjørn, og kanskje en rysjete pioner-habitt av elgskinn. Det man med sikkerhet vet, er at nybrottsmannen Møller spente på seg en plog foran og en valse bak, og satte i vei oppover fjellsiden. For, som han selv sa (eller egentlig; skrev i sine memoarer), «Nu har jeg seet paa de forbandede Fjælde i flere Minudter, og det slaar mig at det maa være det perfecte Sted for at smudte sig en lille Dram, uden at det Hampedænge af et Fruentimmer (Else Ulricke Fritzner Wibye, red. anm.) skal skælde og smælde mig aldeles i sønder og tu.»

Det er uvisst hvor lang tid han brukte på å lage løypa, men det er på det rene at han her hentet ro og krefter til sin store gjerning, som var å bygge Molde fra å være en daff, liten treby til å bli en daff, liten treby med økonomisk viktighet nok til å bli gjenoppbygd i betong etter krigen.

I senere tid har man forklart veiens svingete og krumbøyde løp med at den er lagt opp etter det ved århundreskiftet så populære engelske parksystem, som skiller seg fra det strikte tyske og det homoerotiske franske ved at stiene og beplantningen er lagt snirklete om hverandre for å skape en illusjon av størrelse, ved å skape flest mulig forskjellige utsikter av et lite areale, som f.eks. Nygårdsparken i Bergen. Både nyere, så vel som eldre, forskning har derimot påvist at de fleste trærne langs løypa er uthulede, og enkelte inneholder fremdeles halvfulle spritflasker. Gamle Møller, med sin tørst for det sterke, har naturligvis benyttet skogens fred og ro til å kontemplere livets mysterier, ledsaget av en klunk brennevin ved hvert veiskille. Og ettersom han ikke kunne gjemme flasker i de trærne hvor han ennå ikke hadde brøytet, måtte han nødvendigvis gå flere ganger tilbake for i det hele tatt å kunne fortsette. Derfor den svingete veien, som ofte går flere runder rundt ett og samme tre.

Så slik ble Thiis-løypa til, og den ligger der fremdeles den dag i dag, til glede og fornøyelse for alle turinteresserte som synes Tusten er for langt unna, og den der veien utover til tyskebunkerne ved Kristianplassen er for kort i forhold til mengden bebygd område man må forsere før man faktisk kommer til skauen.

Så, på tross av at den tok for seg feil Thiisløype, vil jeg avslutningsvis likevel berømme Tors artikkel for den flotte Google Earth-illustrasjonen. Den likte jeg veldig godt.

(For en såkalt «oppklarende» artikkel om Møllerne, se Per Gjendems Oppklarende om Møllerne på Moldegård. Den inneholder festlige 1700- og 1800-tallsnavn som Didrikke Møller, Karen Brems Møller, Adam Jalles Øwre, Lauritz Bie Møller og Hillebor nr. 3 Jacobsdtr. Schultz.)

Comments

Kjellove,  15.04.06 15:27

Bravo, bravißimo! En historisk glassperle! Du har fått med deg mye av det jeg trodde gikk inn ene øret og ut rumpa. Jeg minnes ennå med fryd første gang vi «gikk Thiis-løypa», som er gammelt moldeuttrykk for å «ta den lange, snirklete veien hjem».

Er du ledig til å skrive femte bind av Molde bys historie? Det slår meg ellers at Hans Thiis Møller egentlig ligner mest på Nils Ole Oftebro, og bør derfor spilles av ham i filmversjonen.

(Å kalle en artikkel av PG for «oppklarende» er som å omtale Sjøholt Skule Info Nytt!!! som «et solid stykke journalistikk».)

Anders K.,  15.04.06 21:57

Jeg skriver gjerne hele Norges historie! Og ikke på Karsten Alnæs-måten, for å si det sånn.

Ja, han ligner ganske på Nils Ole Oftebro, egentlig. Men filmversjonen tror jeg kan bli litt kjedelig. Han raver jo bare rundt på fjellet og drekker, med en plog på magen. Vent litt, det høres jo ut som gold material. I den anledning vil jeg fortelle en Nils Ole Oftebro-vits:

– Lærer, lærer, kan jeg få kjeft for noe jeg ikke har gjort, lærer?
– Selvsagt ikke, lille Nils Ole Oftebro. Hva er det du ikke har gjort?
– Jeg har ikke gjort leksene mine!
Kjellove,  15.04.06 22:11

Hahaha! Den var god, som Tore Skoglund en gang sa.

Du skrev: Han raver jo bare rundt på fjellet og drekker, med en plog på magen. Vent litt, det høres jo ut som gold material.

Det tenkte David Lynch også da han hørte om Alvin Straight som kjørte langtur på en gressklipper.

Camilla,  16.04.06 10:24

Briljant.
Category
History
Tags
Molde
Moldegård
Views
3748
Last edited by
Anders K., 15.04.11 08:40