Ja, jeg flesker til med en matte-quiz. Ikke for å sjekke hvor lure dere er, men fordi jeg vil vite noe, og jeg har ikke mulighet til å finne det ut selv.

Dette er saken: Jeg tenkte å følge med på min bankkonto, for å vite hvor mye som går ut og inn, og på den måten kanskje sitte igjen med mer penger enn jeg gjør i det lange løp. Folk har fortalt meg at det virker. Problemet er at da må man kunne addisjon og subtraksjon, noe jeg ikke kan. For de fleste her vil dette kanskje bli en lett sak. Problemet, som ligner litt på «Per har tre epler, etc», er som følger:

Mandag kveld hadde jeg 12 kroner på konto, og var sulten. Heldigvis fikk jeg låne kr 300, som ble satt inn på den samme kontoen. Av disse pengene brukte jeg kr 185 på diverse matvarer hos Kiwi i Markveien.

Tirsdag, omtrent klokka tolv, fikk jeg (antageligvis) kr 920 utbetalt i lønn for gårsdagens arbeid med riving av hus. I løpet av tirsdagens lunsjpause kjøpte jeg tobakk, brus og godteri (en Panda-stang), samt tok ut kroner ti for å låne dem til en fyr, til sammen kr 65. Etterpå stakk jeg innom en veksle-sjappe og brukte 275 kroner på amerikanske dollar som skal sendes i posten som betaling for et eBay item. På vei hjem sjekket jeg kontoen, som nå inneholdt nøyaktig 800 blanke, fine kroner. Vel hjemme satt jeg og halvsov litt, tok en dusj, spiste litt ostepop, lyttet til mp3s og bestemte meg for å prøve å regne ut hvor mye jeg egentlig hadde fått i lønn, ettersom jeg ikke er helt sikker på om feriepenger er inkludert eller ikke (og litt fordi jeg kom på dette med å følge med på kontoen sin). Det førte til at jeg tastet inn disse tallene mange ganger på mange forskjellige måter, men ingen av resultatene lå i nærheten av 920, og jeg visste dermed ikke hva resultatene jeg fikk, skulle representere.

Etter dette gikk jeg igjen ut, og for å kontrollere min Olsenglass-teori, sjekket jeg saldoen igjen, selv om det ikke hadde vært noen «bevegelse» der i mellomtiden. Her er det kanskje på tide med en digresjon:

Et Olsen-glass er en flott oppfinnelse som produseres av fabrikken Kjelstrup Olsen-glass innerst i Store Lungegårdsvann, mellom luftambulanse-hovedkvarteret og Gerds Kiosk. Det er en lur innretning for folk som ikke kan eller vil drikke alkohol, fordi de for eksempel skal kjøre bil, skal på jobbintervju neste dag, eller nettopp har blitt kristne – men heller ikke vil kjøpe en Olsen-driver, fordi de synes det er flaut. Olsen-glasset består av en glass-sylinder på størrelse med, la oss si et whisky-glass. På den måten kan man bestille en ekte mannfolkdrink, som en dobbel whisky on the rocks, og be om å få den i et Olsen-glass. Når drinken er ferdig opphelt, og bargjesten løfter glasset mot munnen, renner all væsken umiddelbart ut på undersiden. Resultatet er null promille, og alt er fint.

Min teori om bankkontier er altså at de fungerer nesten slik, bare ikke helt. Mer som et melkeglass med hull litt over bunnen, slik at om nivået overstiger et visst punkt, vil det på mystisk vis regulere seg selv ned til et lavt nivå igjen. Dette har jeg observert mange ganger, ja, faktisk konsekvent siden jeg fikk min første egentlige bankkonto som 16-åring. (Gullboka mi inneholder for så vidt fremdeles 200 kroner, som den gang var en kjempesum, nok til et hus og en egen øy og et lokomotiv, men som i dag knaptnok holder til en rus.)

Men tilbake til matematikken: Det som skjedde, når jeg nå sjekket min saldo for andre gang, var at den ikke overraskende inneholdt kun 573 kroner. Lånet på kr 300 er ennå ikke tilbakebetalt.

Mine spørsmål er da:

A. Hvor mye tjener jeg?
B. Én eller flere av utgiftene (som alle ble betalt med VISA-kort) kan ha blitt trukket anti-umiddelbart. Hvilken/hvilke?
B2. Hvis ingen: Er det hold i Olsenglass-teorien? (Det vet jeg for så vidt at det er, men om en matematiker sier seg enig, stiller jeg sterkere mot den store hop imbesile som hardnakket hevder at det er tull og innbilning.)
C. Går regnestykket egentlig opp i det hele tatt?

Jeg kan dessverre ikke premiere vinneren med poeng, ettersom jeg ikke har mulighet til å etterprøve svarene, og sannsynligvis heller ikke kommer til å forstå dem. Men gode forslag mottas med takk, og vi kan si at den med det mest oppklarende svaret vinner, det er jo tross alt oppklaring jeg er ute etter. (Svar med forvirrende grafiske elementer diskvalifiseres.)

(Husk også at kildematerialet kan være litt feilaktig, ettersom jeg aldri har vært i stand til å huske mer enn ett siffer av gangen, og ikke i mer enn så mange sekunder som jeg orker å si det om igjen inni meg. (Jeg er derimot helt sikker på at jeg ikke har kjøpt mer enn disse tingene det siste døgnet, det ville jeg nemlig ikke hatt tid til.))

Så sett dere ned med tusenkronerskalkulatorene, realister, gjør en forvirret humaniora-person litt mindre forvirret, og kall det dagens gode gjerning.