Da er jeg fremme i Oslo, hos Anders, Are og Eivind på Vindern. For øyeblikket spiller Johs og Are Singstar, så jeg føler meg litt utilpass. Heldigvis har jeg en meningsfelle i Eivind, så jeg er ikke alene om å isolere meg med en datamaskin. Men la oss begynne med begynnelsen.

I dag morges våknet jeg av vekkerklokka til Eivind (mobiltelefon med jævlig ubehagelig låt som alarm). Det første Eivind gjorde var å sjekke om det virkelig stemte at han hadde forelesning klokken ni, og det stemte ikke. Det var ikke før ti. Hvorfor han ikke sjekket det kvelden før vet jeg ikke, men vi valgte i allefall å sove en halvtime til. Etter et kvarter eller deromkring våknet jeg da Dag ringte for å spørre om Eivind skulle på forelesning. Og ytterligere et kvarter senere våknet jeg på nytt, av ovennenvte mobiltelefon-vekkerklokke. Ca fem minutter etter det igjen våknet jeg enda en gang, fordi Eivind bare trykte på snooze før han gikk i dusjen. Den jævelen. Jeg er i allefall ikke spesielt glad i å våkne, og fire ganger på en morgen burde egentlig holde for hele helga, så jeg bestemte meg for ikke å våkne flere ganger, og dermed for å stå opp.

Dernest spiste Dag, Eivind og jeg frokost på det gigantiske kjøkkenet som ingen bruker. Eivind og jeg konkurrerte om å lage den beste omeletten, men jeg lovte Eivind å ikke legge opp bilder av forsøket hans. Ganske synd i grunn, for det er et veldig morsomt bilde, men et løfte er et løfte, og jeg forstår ham godt. Men den smakte utmerket. Jeg fikk også noe skummel yogi-te, av den typen som beskriver en yoga-øvelse på baksiden av esken, som smakte lite, men godt. Frokosten tok lengre tid enn ventet, så målet om å rekke forelesning ble reevaluert til å rekke andre time. Mens Dag og Eivind gikk på forelesning installerte jeg meg på en lesesal, men det ble lite lesing. Kun kort tid etter at jeg hadde satt meg fikk jeg vite at det ikke var forelesning allikevel. Her er et bilde av oss som drikker kaffe mens vi vurderer hva vi skal gjøre.



Vi bestemte oss for å gå til byen og drikke kaffe.

Etter kaffe og pitabrød med ost og skinke på Alle Tiders trasket jeg med ned på stasjonen, og tok toget til Oslo. På toget møtte jeg Torgar. Da vi kom frem, etter enda en behagelig tur med NSB, ventet vi på Are på en kafé på Oslo S. Det eneste jeg egentlig vet om Oslo S er at folk pleier å dø på toalettene der (jeg er stolt av fordommene mine), og mitt inntrykk ble ikke forbedret. Ti minutter på Oslo S var nok til å overbevise meg om at jeg aldri har lyst til å bo i denne byen.

Are dukket opp, og vi gikk uten mer om & men for å ta banen til Vindern. Der fikk vi først pannekaker og bilspill med ratt, så forsvant Torgar for å henge med fysikerne*, mens jeg ble igjen. Vi så piloten pluss fire episoder av Firefly, men så ble det en slags enighet om å spille Sing Star. Så nå sitter jeg her altså, nokså redd, og prøver som best jeg kan å ikke tiltrekke meg oppmerksomhet. Jeg observerer det som skjer med en slags fascinasjon, og jeg lurer på om det er noe galt med meg. Jeg tror rett & slett ikke jeg skjønner konseptet innlevelse. Synge en pop-låt med "feeling"?? Hvorfor i alle dager vil noen gjøre noe slikt? Det går meg hus forbi. I sted kom det forresten frem at Are hadde spilt Sing Star alene en kveld tidligere i uken. Jeg håper rommet jeg skal sove på har lås.

Dagens oppgave:


*Denne helgen er det også NFK (Norske Fysikkstudenters Konferanse) i Oslo, og det er i den anledning Torgar er her. Klokken halv sju omtrent gikk han til Vindern Skole, som er rett borti høgget her, for å møte Jørgensen og en haug med sivilingeniører som kom hit med party-buss på fra Trondheim i dag.

-Tor Nordam