Da har den vennlige, men snakkesalige, mannen på høytaleren fortalt oss at vi har passert det høyeste punktet på Dovrebanen, og at vi nå er på vei nedover mot Dombås. Både på norsk og på engelsk. Og han har minnet oss på at det finnes en bistrovogn. Det ønsker jeg ikke å bli minnet på. Jeg var der borte i sted, og kjøpte en baguette, som var en sørgelig affære. Den var antagelig fra i går, og pakket for å sikre maksimal seighet. Det var dessuten litt i overkant mye pålegg. Ikke bra. Men Farrisen var god.
Som du sikker skjønner sitter jeg på toget. Torgar og jeg er på vei til Hamar, hvor jeg skal besøke Eivind, og Torgar skal besøke familien, som bor på en gård eller noe slikt i nærheten. Når vi bestilte plass på toget flesket vi like godt til og betalte 75 kroner ekstra for kontor-plass, og det angrer jeg ikke et millisekund på, særlig ikke etter at jeg gikk gjennom to andre vogner bort til bistrovognen. For 75 kroner får man bord, litt bedre plass til beina, ubegrenset gratis kaffe, og Dagbla'. En helt grei deal på en 5 timers tur. Det er forresten stikkontakt her også, for de som er så uheldige å ha en suboptimal datamaskin.
Torgar leser avisen.
Nettverk er det imidlertid ikke, og jeg er usikker på når det kommer. Kristian og Torbjørn var inne her og besøkte oss i sted (de sitter et eller annet sted på den lavere klassen), og Torbjørn mente internett på toget ikke var langt unna, kanskje i løpet av året. Jeg er mer skeptisk. Hvordan skal man egentlig gjennomføre noe slikt? I Trondheim skal de ha fullstendig trådløsdekning i midtbyen og langs buss nummer 5 og nummer 9 innen august i år, men det er tross alt et mer gjennomførbart prosjekt enn å sette opp et trådløst tilknytningspunkt for hver hundrede meter langs alle toglinjene i Norge. På de linjene der det går elektriske tog er det alltids en mulighet å få signalet sammen med strømmen, men det krever ren og fin strøm av høy kvalitet. En mulighet er vel å sette opp noe med mobilnettet, nå som det blir så raskt og bra. Det kan kanskje hende det holder også, det er ikke akkurat mange som sitter i kontorvognen, og de fleste ser ut til å være pensjonister på tur, som ikke har med laptop.
Jeg er egentlig overrasket over at ikke flere benytter seg av kontor-tilbudet. Det er seks eller sju vanlige vogner, en barnevogn og en delt vogn, halvt kontor, halvt vanlig, på dette toget, og kontordelen er på ingen måte full. Både jeg og Torgar har ledig nabosete. Tillegget for å sitte her er 75 kroner uansett, og hvis du er en voksen person som har betalt kanskje 600 for biletten vil jeg si du får mye ekstra for de 75 kronene. Nå er det sikkert gunstig at ikke flere benytter seg av dette, ettersom togene ville bli lengre og tyngre og slikt om alle ville sitte godt, eller spiller dette kanskje ikke så stor rolle? Man er jo ganske fleksibel i antall vogner på et lokomotiv, er man ikke?
Jeg er egentlig delt i synet på dette. På den ene siden synes jeg det er bra å reise med komfort og stil, slik jeg ser for meg togene var i gamle dager, og den gangen det gikk ukentlig fly fra London til India med plass til 6 passasjerer. Skjønt det siste var sikkert fordømt ubehagelig. Men jeg liker sånne ting som det luftskipet noen linket til her for noen uker siden, som krysser USA langsomt og behagelig på 8 timer. Det gjør ikke noe at det tar tid å reise, så lenge det ikke er bortkastet tid. Hvordan takler en sånn dings dårlig vær forresten? Jammen flaks at de ikke har noe vær å snakke om i innlandet i USA.
På den annen side er jeg kritisk til luksus på bekostning av miljøet. Når det gjelder denne flyvende badeballen i USA bruker den antageligvis lite energi i forhold til et fly, men det er klart at det er bedre å mose folk sammen som sild i tønne, så får man flere passasjerkilometer pr tur. Jeg er derfor en egoistisk svinepels, som sitter her og koser meg med laptopen min og bordet mitt og den gratis kaffen. Jeg kikket litt i Dagbla' i sted også, men jeg koste meg ikke med det. Det som imidlertid er viktig å huske på, er at kollektivtransport må ha en viss standard, for at folk skal bruke det, og jeg synes toget har truffet den balansen ganske bra. Akkurat nå koster vi avgårde like ved E6 ser det ut som. Vi kjører sikkert hundre kilometer i timen eller noe slikt, og akkurat når jeg vil kan jeg gå og hente meg en kopp kaffe, og jeg kan sitte her og skrive artikkel. Etterpå skal jeg skrive en inn en bonus-oppgave i Subatomær i LaTeX. Hadde jeg kjørt bil hadde jeg måtte kjøre bil.
Nå har vi stoppet på et eller annet sted som jeg ikke husker hva heter. Otta kanskje? Jepp, Otta, jeg kan se Otta Hotell fra vinudet. Ser ut som et sjarmerende sted. Det slår meg hvor lite kjent jeg egentlig er i denne delen av Norge. Når vi blir stipendiater, og har ekte sommerferie, skal jeg sykle meg en tur på fra Molde og nedover til østlandet. Jeg burde egentlig sjekke ut Nord-Norge også, jeg har jo aldri vært lengre nord enn Steinkjær, men om jeg skal utforske hele Nord-Norge på sykkel holder det vel ikke med en sommer. For å ikke å snakke om Svalbard, det er jo nesten en skam at jeg ikke har vært der heller. Og Bjørnøya og Jan Mayen. Med slik sykkelbåt kanskje?
Jeg føler at jeg er i ferd med å miste tråden her, om jeg da noen gang hadde en tråd, så jeg avslutter her, og skriver litt subatomær i stedet. Mye lurere.
Dagens oppgaveDu har en blystrimmel, som er 25 cm bred, 10 meter lang, og 2 mm tykk. Du skal rulle den sammen, og velger å bruke et papprør som kjerne. Papprøret er 7 cm i diameter.
Hva blir diameteren på rullen?-Tor Nordam
Comments