Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 4 months, 2 weeks
Moldejazz 2018
Camilla, 2 years, 9 months
Romjulen 2018
Camilla, 3 years, 4 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 4 years, 4 months
Jogging og blogging
Are, 5 years, 4 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 5 years, 4 months
Kort hår
Tor, 1 year, 4 months
Ravelry
Camilla, 11 months, 2 weeks
Melody Gardot
Camilla, 2 years, 10 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 3 years, 1 month
50 book challenge
Camilla, 4 months, 3 weeks
Ten years ago
Overblikk
Tor
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022

Fysikk for fysikere

I fjor vår hadde vi en sånn greie der vi snakket litt om fagene vi tok, og det likte jeg i grunnen. Jeg liker å vite litt om hva folk driver med. For eksempel, når mamma spør meg hvilke fag Camilla tar i år må jeg som regel svare at jeg ikke er helt sikker, men at det er vel noe om religion og/eller litteratur og/eller historie. For å gå foran som et godt eksempel skal jeg derfor kjapt presentere fagene jeg tar i vår. På dette viset kommer jeg dessuten til å utvide/vedlikeholde nettverket mitt, fordi dere kan bruke meg som tema for småprat. Og vi vet jo alle hvor viktig det er å utvikle et nettverk, og å bygge opp seg selv som merkevare.

Ta Jonas Gahr Støre for eksempel. Han har jo vært assistent for Gro, og leder i Norges Røde Kors, og så vidt jeg forstår gjorde han en god jobb som begge deler. Trodde jeg. Her en dag leste jeg nemlig i Dagbladet at det så kanskje ut som om han gjorde en god jobb, men det han egentlig gjorde var å bygge opp seg selv som merkevare. Så feil kan man altså ta. Men det var en digresjon.

Anvendt kvantemekanikk
Trenger neppe noen særlig presentasjon. Det er rett & slett det fjerde faget i den lange rekken av fag om kvantemeknikk. Viktig, viktig.

Klassisk feltteori
Dette faget har gjennomgått en kraftig oppussing fra i fjor, og handler nå for det meste om generell relativitet. Det er bra, synes jeg, for generell relativitet er liksom en av tingene man ser for seg at man skal lære når man er i tredje på videregående og ønsker å studere fysikk. Ingen 18-åringer drømmer om å bli faststoffysiker, nei, det er astrofysikk og relativitetsteori det går i. Det er nesten så jeg får lyst til å bli lærer så jeg kan gi elevene mine en brutal oppvåkning. "Jasså, du vil jobbe med supernovaer og sorte hull og slikt? Hah, du kommer til å kaste bort livet ditt på å regne på gittervibrasjoner i et stoff ingen bryr seg om!"

Klassisk mekanikk
Dette faget er, i følge foreleseren, inngangsporten til teoretisk fysikk. Det er som å sykle i gamle dager; man måtte kunne det for å komme frem i verden. Kanskje enda viktigere er at Kristian sa at om man ikke tar klassisk mekanikk blir man en faststoffyr.

Subatomær fysikk
Fysikken til atomer og partikler som er mindre enn atomer. Ganske artig, særlig fordi foreleseren er svensk, og lirer av seg morsomheter i høyt tempo. Øvingene, derimot kommer i varierende tempo. Først kom det tre øvinger på fem uker, uten leveringsfrist, og så, når vi følte oss trygge, kom det plutselig tre øvinger til, og beskjed om å levere på mandag. Jeg har ikke vært på de siste forelesningene, og da jeg snakket med Knut og Svein i dag fikk jeg vite at jeg har gått glipp av 4-5 cm med notater.

Partikkelfysikk
Dette faget skulle jeg egentlig ta i høst, men det funket heller dårlig, så jeg tar det om att. På sett og vis nært knyttet til subatomær fysikk, så jeg har stor tro på at det skal gå bra. Dreier seg om små ting som kolliderer i høy hastighet.

Artig eksempel:

Kosmisk stråling, som er noe helt annet enn kosmisk bakgrunnstråling, er partikler, for det meste protoner, som kommer fra verdensrommet. De høyeste energiene man noen gang har målt på sånne partikler er ca 10^20 eV. For de som ikke er så godt inne i sjargongen kan jeg fortelle at det er sammenlignbart med en tennisball som treffer deg så hardt at det gjør litt vondt. Det er altså energien til et proton.

Hvordan måler man slikt? Jo, når dette protonet treffer atmosfæren dannes det nye partikler, som stort sett fortsetter i samme retning, og igjen danner nye og nye partikler. Resultatet blir at en pannekake av partikler, som er kanskje en meter tykk, og noen kilometer i diameter, treffer jorden. Ved å ha masse detektorer spredt utover et stort, flatt område kan man bestemme retningen og energien til den opprinnelige partikkelen. Spennende, spennende.

Så det er altså det jeg driver med i år. Hva steller dere andre med?

-Tor Nordam

Comments

Skybert,  16.02.06 06:56

Høres gøy ut, i forhold til å busse rundt i koma!

Arne,  16.02.06 08:54

Jeg neglisjerte jo fullstendig matematikk da jeg studerte i Trondheim. De eneste fagene jeg tok var Lineær Algebra og Gr.Kurs Analyse. Dermed begynner det å bli nødvendig å skaffe seg et bredere matematisk grunnlag, og det er omtrent det jeg holder på med i Bergen. Men det er jo fysikk jeg liker best, så det blir jo litt av denslags også.

Grunnkurs matematikk II
Mye av det samme som grunnkurs analyse sannsynligvis. Rekker og Riemannsummer og denslags, kjempelett og artig med andre ord.

Differensialligninger og applikasjoner
Trenger sikkert heller ingen nærmere beskrivelse. Her er det jo bare regning. Og det er jo gøy. Favorittmattefaget mitt i år.

Grunnleggende måleteknikk
Et omfattende labfag i fysikk, med 8 timer lab hver uke hele semesteret. Her skal vi virkelig lære å bruke alle instrumentene som finnes på hele labben! Men det er jo et kult fag, egentlig, selv om rapportene teller 40% av karakteren.

Romfysikk: Det nære verdensrommet
Et skikkelig tøft fag. Nikolai Østgaard foreleser, og jeg syntes han nevnte på første forelesning at han hadde forelest på Berkeley i noen år og deretter jobbet for NASA i Chinchilla, Texas, eller noe sånt. Faget dreier seg om hva som skjer i atmosfæren og et stykke, men ikke for langt bort fra jordkloden. Stråling fra solen bl.a. Og muntlig eksamen! Joho!

Flervariabelteori
Ifølge Tor et av de viktigste fagene gjennom historien. Det har han helt sikkert rett i. Jeg hadde eksamen i dette sist mandag, og det gikk greit nok. Bedre enn til jul i alle fall, da jeg leverte blankt. Jeg for min del syntes faget var ørk-børk kjedelig. Med kun teoremer og beviser. Ingen eksempler fra fysikken?? Det var da rikelig med anledninger for det, herr foreleser!

Kvantemekanikk
Tilsvarende Øverbø sitt på NTNU? Aner ikke, jeg går ikke på forelesningene siden det kolliderer med et eller annet. Tipper det blir konte her.

Strålingsfysikk
Har ikke vært på forelesninger her heller. Tipper det blir konte her også.

Energifysikk
Heller ikke her har jeg gått på forelesning. Kanskje det blir tre konter?

Jeg har som vanlig meldt meg opp i alt for mange fag, men det driter jeg i.

Are,  16.02.06 21:00

Systemutvikling for mobile enheter - et veldig åpent kurs der det ser ut til at vi skal jobbe med noe programvare som gir deg elektronisk scorecard på mobilen når du golfer. Det er helt sant.

Design av interaktive nettsteder - her lærer vi å bygge store nettsteder. Erfaringen fra Calcuttagutta kommer godt med! Temaet er musikk, og vi har en diger database med 1,5 mill spor å ta av (vi snakker da om metainformasjon - ikke selve sangene).

Og så jobber jeg med masteroppgaven. Mest artikkellesning og research der i gården for tida.

Dessuten er jeg hjelpelærer i et fag som ganske enkelt heter "Systemutvikling". Det er for førsteårsstudenter, og morsomt å ha undervisning i. Ganske generelt, dekker mye som er allmennkunnskap for en informatiker.

Jeg liker sånne "det her driver vi med"-tråder.

Johannes,  16.02.06 22:18

Mine siste antydningsvis seriøse fag i min bachelorgrad:
Utviklingsgeografi
En superfrekkas av et teorispekka fag. The clash of the utviklingsideologier (nyliberalismen vs. nymarxismen vs. strukturalismen ++) står i sentrum. Sentrale tema: Urbanisering og fattigdom, rural utvikling, industrialisering og internasjonal arbeidsdeling, etisk produksjon og handel, politikk og utvikling og bistand.

Economic globalisation and regional development
Transnasjonale selskaper, forholdet mellom det privte næringslivet og staten og andre geografiske forskjeller i lokaliseringsbetingelser for ulike næringer er i fokus. Egne forelesninger om tekstilindustrien, bilindustrien, halvlederindustrien (som jeg nylig har lært at det heter på norsk) og ikke minst kapitalflyt på tvers av landegrensene.

Forøvrig lærer jeg fransk på det franske kultursenteret hver onsdag hos en ekstremt myndig og herlig fransk-arrogant eldre dame som eksploderer i irritasjon om ikke grammatikken sitter. Skrekkblandet fryd og hun får meg i alle fall til å gjøre leksa.

Jeg nyter forøvrig å kunne putte dere i bås folkens. Fortsett å svare på hva dere studerer for tiden!

Johannes,  16.02.06 22:50

Tor: Du er i fysiker-båsen! Jeg vet ikke nok om fysikk til å kunne differensiere mellom fysikerne og putte dem i nye båser i fysikk-båsen.

Dritlurt at dere er to stykker til å ha ansvaret for opplegget forresten. Ved UiO får ekstremt mange dritdårlige masterstudenter muligheten til å herje med bachelorstudenter som de vil, aleine. Mange, som Are, gjør sikkert en finfin jobb, mens andre tjener penger på å kaste bort bachelorstudentenes dyrebare tid. En skandale. Dårlig reform. Med to studenter ansvarlig for opplegget ville i alle fall to samvittigheter bli involvert.

Tor,  16.02.06 22:37

Hvilken bås er jeg i?

Forøvrig glemte jeg å fortelle om stud.ass.-jobben min. Den er formodentlig viktig når Johs skal lage profilen min, slik som fyrene på NRK på tirsdager ("They're not unarmed. They have his profile").

Jeg er stud.ass. i Termisk fysikk, som er et andreklassefag for folk på fysikk. Det dreier seg om fysikken til gasser og slike ting, og varmeutveksling og gode greier, og er et slags grunnlag for statistisk fysikk, som er viktig. Jeg har ikke hatt faget selv, men det er egentlig bare en fordel, fordi det holder meg litt på tærne så jeg passer på å være godt forberedt, pluss at jeg føler at jeg lærer noe, fra tid til annen.

Jobben går ut på at jeg sitter i et rom med en stud.ass. til, og ca 15 studenter, og svarer på spørsmål i to timer. Så retter jeg øvinger når de leverer dem inn.

Tor,  16.02.06 23:11

Det er også gunstig for meg. Stud.ass.-stillinger ved NTNU er stort sett vurdert av en eller annen til 100 timer. Det vil si at du får betalt for 100 timer, uavhengig av hvor mye du jobber. Jeg tipper jeg kanskje ender på 50-60 timer, og i høst tror jeg jeg endte på rundt 40. Ganske fin timelønn med andre ord.
Are,  17.02.06 00:30

Jeg tror kanskje opplegget på SV - hvor gruppetimer ikke er frivillige (om jeg husker rett, Johs?) gjør problemet ekstra ille.

På IFI er gruppetimer frivillig, og det er dermed ganske mange som dropper å møte opp. En liten hodepine for instituttet, er mitt inntrykk.

Uansett kunne det nok vært strengere styring med hvordan opplegget i gruppetimene er. Problemet er at når man skal undervise litt - sånn som mine timer ofte blir - er det ekstremt vanskelig å legge nivået. Vi får jo føringer på hva vi skal gå gjennom, og undervisningen skjer jo i henhold til det, men kvalitet på presentasjon og tempo på gjennomgang er ekstremt variabelt, tror jeg. Det er ingen ordentlig styring med det - men jeg ser også at det vil være vanskelig å få til en noenlunde brukbar undervisning hvis den var veldig tett kontrollert.

Jeg skal ikke gå inn i akkurat hvordan det er på IFI og slikt, men dette tror jeg vil endre seg etterhvert. "Ufaglærte" som meg blir satt til å være "orakler" og svare på praktiske spørsmål i forbindelse med koding etcetera, mens spesielt kompetente og mer nøye utplukkede masterstudenter vil kjøre forelesninger i små auditorier rundt emner som trengs å gjennomgås ekstra. Nå har man en slags hybridløsning som ikke fungerer så ekstremt bra, sånn som jeg ser det. Men det er vrient å vurdere hvor bra ens egen undervisning fungerer.