Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 3 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 3 weeks
Ten years ago
Tykkere vegger!
Tor
Controls
Register

Grinchen fra München (eller: Hjelp, vi dør!)

Inspirert av virkelige hendelser, som det heter i begynnelsen av filmen, har Steven Spielberg regissert en kløktig dramatisering av begivenheter som fulgte i kjølvannet av OL-skandalen i München 1972. Og med dét har han produsert sitt beste verk siden menig Ryan var redd.


Alt kan respekteres
München er ingen propagandafilm, selv om begge sider naturligvis føler at den heier på det andre laget. Den er nemlig en slags antiterrorerklæring som ikke sier det høyt, men viser hvordan livet kan ha artet seg for spillerne på den ene siden av konflikten – en Mossad-gruppe som offisielt ikke eksisterer, men som har en liste over elleve arabere de skal kverke. Disse kara fra Sahara hadde alle en finger med i den fatale gisseltagningen av et israelsk innebandylag under OL i München (sier sjefen), mens selve negerarbeidet ble utført av Svart September. Filmen handler hovedsakelig ikke om gisselaksjonen, men om hevnaksjonen etterpå.

«Historisk fiksjon»
Ikke alt kan fortelles, og Ahmed Bouchiki er ikke nevnt ettersom han ble drept av en annen gruppe, men hovedforfatter Eric Roth har valgt en oversiktlig fremgangsmåte. Ting er sjeldent så enkle som de fremstilles på film, men det er heller ikke en films oppgave å tilfredsstille ekspertene. En del av Münchens styrke ligger i at den konsentrerer seg om mennesker i stedet for informasjon, og det er en god ting ettersom boken som er filmens utgangspunkt like gjerne kan være fiksjon som fakta. For liksom å understreke det menneskelige poenget er ikke hovedrollene engang besatt av jøder, men av en australier, en brite, en ire, en frosk og en tysker. Så nok om krig og fred og sånt.

Smoke and mirrors
Det er en skandalissimo at Spielbergs faste fotograf siden Schindlers liste, eksilpolakken Janusz Kaminski, ikke er nominert til Oscar for sitt arbeid på München. Lyssettingen alene er Robert Richardson verdig. Den er festet til Super 35-film, som gir et småkornet men skarpt scopebilde. I kombinasjon med den geniale produksjonsdesignen gir det en herlig autentisk gjenskapning av gatebildet i europeiske storbyer samt New York i 70-åra. «It beats 70s films at their own game,» som en luring sier i IMDb-forumet. Spielberg har et øye for smarte sceneløsninger, og han har teken på lange tagninger som noen ganger innbefatter sterke scener up close and personal. Når John Williams for én gangs skyld har skrudd ned volumet på strykerne, har man en kunstnerisk vinner så vel som økonomisk.

Handlingskurven og karakterutviklingen for øvrig følger det forventede mønsteret uten særlige overraskelser. Det dreier seg om hva drap gjør med folk, og argumenter for begge sider i «krigen» blir luftet underveis. Er man ikke interessert i problemstillingen, kan nok dette bli en langdryg prøvelse. Det aller siste bildet i filmen er et underfundig postskriptum til budskapet: – There is no peace at the end of this.

Comments

Are,  04.02.06 14:26

Jeg vil bare si at denne artikkelen SER veldig bra ut; den innbyr til lesning. Jeg har ikke lest den, for jeg har tenkt å se filmen veldig snart. Filmanmeldelser er noe vi bør ha mer av på Calcuttagutta!

Kjellove,  04.02.06 14:29

Takk, Are! Litt som filmen, altså.

Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at anmeldelsen så langt jeg vet ikke inneholder noen spoilere.

Tor,  04.02.06 15:00

Bra. Jeg likte at du påpekte at Lillehammer-saken ikke hørte hjemme i filmen. Det hadde ikke Filmmagasinet fått med seg.
Jeg er usikker på om jeg har lyst til å se denne filmen. På den ene siden høres den veldig bra ut, men samtidig virker den fryktelig... fæl.

Kjellove,  04.02.06 15:42

Det er fælhet i filmen, men den grafiske volden er ikke overdreven. Snarere kortfattet og brutal.

Den har 15-års aldersgrense, så husk legitimasjon om du går med Camilla (you must be THIS tall to take this ride).

Eivind,  04.02.06 17:12

Hehe, legitimasjon ;p

Hvorfor er du ikke proff filmanmelder, Kjell? Dette kaller jeg grundig arbeid. Går kanskje og ser filmen i kveld.

Tor,  04.02.06 17:35

Jeg (den ekte Tor) kommer til å se filmen. Og hvis Camilla har kommet ut av skammekroken, etter å ha postet i mitt navn, blir kanskje hun også med. Jeg skal minne henne på å ta med leg.

Og ikke minst; god artikkel, og pen plassering av bildet.

Kjellove,  04.02.06 17:56

Å, jeg ber!

Anders K.,  05.02.06 15:59

Kjelling er en proff filmanmelder, det er bare det at han ikke får penger for det.

Det første jeg hørte om denne filmen, var noe Dagbladet skreiv i fjor sommer, eller kanskje tidligere, om at Spielberg skulle TIL NORGE og lage en film på Lillehammer om Achmed Bouchiki. Ha ha, snakk om å cutte the curves.

Are,  06.02.06 00:22

Nå kan jeg si meg veldig fornøyd med innholdet i anmeldelsen også. Jeg er helt enig i vurderingen. Mest om mennesker og hva som skjer med dem, og dette med om dette er 100% sånn som det egentlig var er ikke så interessant. 5/6 i min bok. Og jeg synes filmen gav et balansert bilde av alle "sider".

Johannes,  06.02.06 14:07

Det virker som om aksjonen på flyplassen er temmelig presist gjenfortalt. Helt skandaløst interessant lesning å lese (ok, så behøver det ikke være korrekt) Wikipedia-artikkelen om selve flyplassaksjonen med utrente hobby-snipere på flyplasstakene.

Egentlig herlig befriende å se en actionfilm der ting ofte går galt. Enig i femmeren.

Anders K.,  15.02.06 15:07

Jeg gleder meg til jeg skal filmatisere Entebbe-aksjonen, hvor israelske soldater sneik seg inn på terroristene ved hjelp av følgende slagplan:

1. Finn en drithøy jøde, en bøtte svartmaling, en prangende uniform og en slik luksus-jeep som Idi Amin bruker.

2. Mal den høye jøden svart og kle ham ut som Idi Amin. Plassér ham på toppen av en luksusjeep som ellers er full av bevæpnede Israeli commandos.

3. Kjør inn på flyplassområdet mens din egen custom-built hebe minstrel™ utbasunerer at han er Ugandas president og vil forhandle. Terroristene vil nå bli forvirret og kanskje litt smigret. De vil i alle fall bli rammet av en delayed reaction ability.

4. Skyt alle – oppdrag fullført.

Det fungerte faktisk helt fint! Hvem sa at jødene ikke var glupe?

Jørgen,  21.05.06 17:35

Gleder meg til jeg skal filmatisere samtlige sammenkomster i Klubb 60 og kanskje Ildhusøya-hendelsen.
Category
Films
Tags
OL
terrorisme
Spielberg
Views
3835
Google hits
1
Last google search
idi amin site:calcuttagutta.com