På lesesalen der jeg sitter, er det både folk fra frie fag, eller realfag, og sivilingeniørstudenter. Vi som går frie fag har en ganske avslappet holdning, og det hender vi snakker sammen på lesesalen når det ikke er sivilingeniører der. Når sivilingeniørene er der tør vi ikke si noe som helst, for de ser så skumle ut alle sammen.

I det siste har jeg tenkt litt over dette, og jeg tror vi er i ferd med å psyke ut sivilingeniørene. Du kan jo selv tenke deg hva du ville tenkt, hvis du kom inn i et rom, og 4 personer satt på pultene sine og drakk kaffe og åpenbart hadde en lystig samtale, men akkurat i det du åpner døra blir det helt stille, og alle setter seg ned for å jobbe. Så går du kanskje ut i 40 sekunder for å hente vann, og når du kommer tilbake skjer akkurat det samme. Jeg tror jeg ville følt meg som et uvitende offer for "Hysj, nå kommer han-spøken"

Ellers kan jeg nevne at jeg har funnet frem sykkelen min, og det var utrolig behagelig å sykle til skolen igjen. Ikke så behagelig hjemover dog, for da hadde det fine været blitt til regn. Og jeg har fortsatt ikke skjermer på sykkelen min, og da jeg dro hjemmefra var det så fint vær at jeg ikke vurderte regnbukse engang.

Jeg tror egentlig jeg har et litt idealisert bilde av det å sykle til og fra skolen, fordi det er et halvt år siden sist jeg syklet, så jeg har fortrengt alt det vonde, som primært er regn og kald vind.

Dagens moral (en klassiker til glede for nye lesere):

Du bør ikke sykle til skolen i T-skjorte hver dag bare fordi det har blitt april.

-Tor Nordam